hits

O`Jul med din glede..?

Julen nærmer seg med stormskritt og når jeg surfer rundt i sosiale medier i min lille førjuls-rus så er det overveldende mye forventning,-flotte kalendere og allerede noen pyntede juletrær som kunne fått selveste Gucci grønnere enn en Edelgran av misunnelse.

Det som ikke er fullt så synlig er alle de som gruer seg til julen,-ikke for at det er så mye stress med all den gode maten som skal kjøpes inn eller alle de flotte gavene som skal pakkes inn,-de gruer seg fordi de ikke engang vet om de har råd til noe ekstra til jul.

Mange trygdede har spinket og spart i en tid allerede men for mange er vissheten om at de ikke vil makte det heller i år overhengende,-og det kveler all glede og forventning.

Det er utrolig flaut å ha dårlig råd i julen,-og jeg tror det begrenser mange,-det er vanskelig å vise at man har så mye mindre i en tid hvor det ser ut som om det er viktig å vise hvor mye man har.

For mange år siden takket jeg selv nei til en invitasjon til julefeiring fordi jeg visste at min sønn ville få færre og billigere julegaver enn alle de andre barna,-og julaften var den ene dagen i året hvor jeg ikke ville at han skulle skille seg ut.

Det året var min første jul som alenemor og jeg husker at jeg ivrig tok med meg guttungen og et akebrett ned til torget for å kjøpe et juletre,-jeg holdt på å besvime da det eneste som var igjen var edelgran som kostet omtrent det samme som 13 liter melk og 11 kneipp,-og ikke hadde jeg penger nok på meg heller.

Jeg var nok ganske blodrød i fjeset da jeg stotret at jeg skulle bare se på noen andre trær et annet sted før jeg bestemte meg....mannen som solgte juletrær sa at om jeg ikke fant noe som passet kunne jeg komme tilbake på julaften formiddag og kanskje få et som var til overs.

Det var et øyeblikk preget av intens skam der jeg sto med en forventningsfull unge,-og turen hjem med et tomt akebrett var tung.

Litt lutrygget men med en innbitt vilje til å lage jul i heimen dro jeg med meg akebrettet tilbake på julaften formiddag,-og som lovet fikk jeg en edelgran helt gratis,-det fineste og vondeste treet jeg noensinne har hatt i hus,-men også det treet jeg husker aller best fordi det symboliserte så mye.

Jeg har kjent på den flaue følelsen,-det er fremdeles flaut å tenke på enda det er mer enn femten år siden og jeg ikke lenger trenger å veie opp prisen av et juletre mot melk,-brød og pålegg.

Julen forsterker vår glede,-vi blir mer bevisste på samhold og samvær,-vi hyller familien vår og bruker juletiden til å feire alt vi setter så stor pris på,-og vi skal vise det med å være rause med materielle goder.

Gjennom adventstiden og julen er vi nesten pålagt å være glade,-glede oss over livet,- lykken og den roen vi alle skal ha nå i denne førjulstiden.

For noen er ikke advent preget av forventning,-den er preget av at man må samle styrke for å overleve også i år.

Julen forsterker også det som er trist,-den ensomme blir mer ensom enn noensinne i julen,-de fattige føler seg mer eksponert og drukner seg i selvpåført skam over å ikke kunne levere.

En ting er å ha det vanskelig i en "normal" verden,-noe ganske annet er det å bære på en grå sky av utilstrekkelighet  i en verden preget av glitter og fargesprakende glede,-og redselen for å skille seg ut eller "ødelegge" gleden for andre gjør at det er ekstra vanskelig å si hvordan man egentlig har det,-nå når man er litt pålagt å være så grusomt lykkelig.

Nettopp derfor er det så givende å engasjere seg i Helsepartiet som har et prinsipprogram som viser vilje til å gi de aller svakeste langt bedre vilkår fysisk,-psykisk og også økonomisk.

Dagens regjering er i et desperat behov av en realitetsorientering,-det er ikke samsvar mellom det bildet de maler og den virkeligheten mange lever i,-deres virkelighetsoppfatning stemmer ikke for de som nå gruer seg til dagene som kommer fordi de er underlagt og nådegitt regler og satser satt av noen som ikke virker å ha vært på knærne av skam over å ikke kunne kjøpe et juletre for fireåringen sin.

I et av verdens "rikeste" land er det svært mange som har det akkurat slik akkurat nå,-og det håper jeg vi kan gjøre noe med.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

Hvorfor helsepartiet ?

Et personlig innlegg,-men så er det også det sterke personlige engasjementet som drifter et nyfødt parti som igrunn ikke har så mye mer enn engasjement og vilje på kontoen.

Mange forteller om opplevelser fra helsevesenet,-jeg jobber selv i hjemmesykepleien og hører mange beretninger på godt og vondt og det er viktig at det gode også blir presentert.

Jeg er mor til et prematurt barn og iløpet av snart ti år har det allerede blitt mange opplevelser med helsevesenet på godt og vondt,-jeg deler vår historie med dere ikveld.

Jeg var 29 uker på vei med et jentebarn og var fremdeles i full jobb,-etter en helt grei dagvakt i hjemmesykepleien sovnet jeg på sofaen etter jobb lørdag ettermiddag,-og bråvåknet rundt midnatt og var forfjamset over at jeg hadde sovet så lenge på sofaen.

Da jeg reiste meg opp fosset det blodtilblandet vann nedover beina mine og jeg ble naturligvis livredd og ringte legevakt,-jeg fikk beskjed om at jeg sikkert bare hadde tisset på meg og at det var helt normalt,-dessuten hadde jeg ikke feber eller andre symptomer på at noe var galt.

Jeg forsøkte å forklare at jeg trodde det var mer alvorlig enn det men fikk ikke annet svar enn at jeg i tilfelle måtte påberegne lang ventetid på legevakt siden det var Lørdag kveld/natt.

Min bedre halvdel sov som en stein,-han hadde lagt teppe over meg på sofaen og unnet meg nok en god lur og ante fred og ingen fare,-han våknet fort da jeg fortalte han at han måtte kjøre meg til fødeklinikken fortere enn det som lov er,-og turen fra Sarpsborg til sykehuset i Fredrikstad tror jeg var gjort på ti minutter.

Jeg husker at jeg var redd det kunne være morkakeløsning og kom på en dokumentar jeg hadde sett om hvordan piloter spente musklene i beina for å beholde best mulig sirkulasjon og trykk til overkropp for å unngå å besvime av G-krefter,-jeg spente musklene i beina så hardt at jeg knapt kunne gå da vi endelig ankom sykehuset.

Det var ingen som møtte oss,-vi måtte ringe på døren i hovedinngangen og be om å få komme inn,-ingen hadde blitt varslet og muligens burde vi ringt på akuttmottaket istedet,-men vi var i panikk.

Jeg lagde blodspor hele veien opp til tredje etasje hvor noen endelig grep fatt i situasjonen,-og kort tid etter lå jeg på operasjonsbordet og jentungen skulle reddes ut fra en livmor som ikke lenger gjorde jobben sin.

Jeg husker flere leger som snakket seg imellom og nevnte diagnoser på latin,-desverre for meg visste jeg hva det betydde men samtidig var de så rolige og overbevisende med sine ord om at de skulle hjelpe oss begge at jeg endelig fikk litt ro og trygghet.

Jeg skapte litt furore da jeg brått kom på at jeg burde si at jeg også hadde blodtype Rhesus minus,-en ting var at jeg hadde blødd mye men om jentungen ikke hadde samme blodtype kunne det bli en katastrofe i seg selv,-men før hun var fullstendig forløst sjekket de blodtypen hennes og kunne lettet bekrefte at hun hadde samme som meg,-jeg er fremdeles imponert over at de ikke lot seg gripe av panikk men bare handlet.

Først trodde de at termindatoen måtte være feil fordi hun veide nesten 1400 gram,-men så viste det seg at hun hadde hjertesvikt og hadde samlet vann i kroppen,-etter medisinering falt vekten til noe som var mer forenlig med den termindatoen som var satt.

Den omsorgen vi møtte på nyfødtintensiven på Fredrikstad sykehus kan ikke beskrives med ord,-det var alltid en hånd å holde i,-det var alltid en klem tilgjengelig og oppmuntring hadde vi visst frikort på.

Midt oppe i dette skulle jeg sende inn søknad til nav om foreldrepenger og ble bedt om en legerklæring på tilstanden til ungen,-jeg oppfattet det som om de ville ha bekreftet at hun ville overleve en kalendermåned slik at jeg ikke skulle ende opp med å skylde dem penger dersom hun skulle dø,-den dagen var det mange hvite frakker som ble grått ned på avdelingen.

Det ble bestemt at hjertefeilen ikke skulle opereres før hun var større og jeg var trygg på at jeg skulle klare å observere når hjertesvikten begynte å påvirke hennes daglige liv og utvikling.

Da hun var to år skulle hun opereres på Rikshospitalet,-men kontrasten til nyfødtavdelingen var enorm !

Det var ikke rom for overnatting på rommet,-og jeg mente de måtte være helt på jordet om de trodde at vi begge skulle overnatte på pasienthotell utenfor sykehuset ?

Etter masing fikk vi en skumgummimadrass som vi forsøkte å dele på gulvet i et svært trangt rom som ikke virket å være beregnet for barn med pårørende,-det var øyeblikk hvor jeg ikke følte meg velkommen.

Dagen for inngrepet kom,-jeg skulle holde fast ungen mens de la inn venefloner og ga narkose,-følelsen av en tung og livløs kropp i armene mine ga meg en påminnelse om min største frykt,-det var ingen hender eller klemmer tilgjengelige for fokuset til alle var på pasienten,-forståelig nok,-men i sterk kontrast til det jeg opplevde på nyfødtintensiven hvor jeg nærmest opplevde at det å holde oss gående var det samme som god pasientbehandling,-den lille pasienten trengte foreldre som var rolige og ikke preget av grenseløs frykt.

Samme kveld som inngrepet ble utført lå vi på gulvet på rommet til jentungen og var lettet,-men min bedre halvdel virket syk og febril.

Jeg spurte en av sykepleierene på vakt om det var mulig å få tatt en crp eller sjekk på han siden ungen ikke skulle utsettes for infeksjonsfare,-men svaret var NEI,-jeg husker at jeg ble helt forfjamset for jeg vet jo at de hadde utstyr til å sjekke infeksjonsstatus på avdelingen ?

Istedet måtte pappa ta drosje til oslo legevakt hvor han fikk påvist en kraftig infeksjon hvorpå han naturligvis måtte sjekkes inn på pasienthotellet for å skåne ungen vår.

NPM i et nøtteskall..

Dagen vi skulle utskrives måtte jentungen først igjennom flere undersøkelser for å bekrefte at alt hadde gått som det skulle,-og hjertet ble sjekket med ultralyd og doppler.

Vi lengtet desperat etter våre egne senger og kunne ikke skrives ut fort nok,-men legen som undersøkte sa ingenting,-han ringte på flere andre leger og de skulle også undersøke,-og ingen av de hadde en mine som tilsa at vi snart skulle hjem.

Det viste seg at den coilen de skulle sette inn i aorta fra hjerte til lunge hadde løsnet og skutt inn i høyre lunge og jentungen måtte tilbake på operasjonsbordet,-selv var jeg helt lammet av frykt bare ved tanken på at et fremmedlegeme hadde skutt inn i hennes lunge og så for meg blødninger og komplikasjoner,-i verste fall død.

De klarte å fiske den ut fra lungen og de fikk tilslutt satt inn en plugg som klarte å stoppe lekkasjen fra lungeaorta.

Da vi endelig kunne skrives ut ba kirurgen meg komme inn på kontoret sitt først,-han sa at han beklaget veldig og forsto meg godt dersom jeg ikke hadde tiltro til at alt nå skulle være i orden,-derfor tilbød han meg å se videoen fra inngrepet hvor man kunne se helt tydelig at lekkasjen ble stoppet og at lungevevet var relativt uskadet uten blødning.

Han virket oppriktig lei seg og jeg ga han en klem og takket han for at han hadde mot til å utføre inngrep på barn,-det krever mer enn kunnskap og erfaring.

Jentungen har klart seg bra,-noen utfordringer har det vært men hun følges godt opp av kommunen og stortrives i skolen,-men et problem har oppstått,-magebesvær.

Hun klager stadig over magesmerter men uttallige prøver viser ingen tegn til allergier eller overfølsomhet,-mer skremmende er det at hun også sier at hun noen ganger mener hun har vondt i hjertet når hun har gym.

Vi fikk endelig henvisning til spesialist og jeg var håpefull og antok at dette måtte bli tatt på største alvor,-men hun ble foreskrevet avføringsmiddel ??

Jeg ringte spesialistkontoret og raste fra meg,-at hun fremdeles ikke har fått hverken ultralyd eller røntgen er for meg uforståelig,-at ingen har tatt høyde for at noe anatomisk kan være feil med tanke på at hun var prematur er enda mer uforståelig !

Jeg vet at ungen har reelle smerter fordi jeg har kunnskap nok til å observere henne klinisk,-jeg VET at noe er galt men ikke hva,-men det virker som om barn med magesmerter enten har dårlige nerver eller allergier,-og dersom man ikke kan bekrefte noen av delene så gjør man ikke mer ?

Hvis man ikke får bekreftet en diagnose eller mistanke må man jo lete videre ?

Nå er ungen min kanskje heldig uansett fordi mamma blir lett en bjeffende pitbull og krangler seg til alt som man egentlig har krav og rett på,-men hva med de som ikke har de ressursene ?

Iløpet av disse årene som egentlig ikke er så mange så har vi opplevd enorm raushet,-omsorg og respekt,-ansatte som har brent seg inn i våre hjerter for resten av livet,-men vi har også opplevd skremmende øyeblikk hvor jeg har blitt lamslått av mangelen på raushet,-omsorg og respekt.

Vi har sett begge sider av helsevesenet på godt og vondt,-for oss har det foreløpig gått bra og det vil det forhåpentligvis også gjøre i fremtiden,-men det har skapt et engasjement i meg for å løfte de ansatte som favner pasienter og pårørende på en måte som er ubeskrivelig og selvsagt få bort de systemene som hindrer de ansatte i nettopp dette.

Vår opplevelse så langt er at de ansatte er engler som vingeklippes av et umenneskelig system.

Jeg har mange gode grunner til å engasjere meg i Helsepartiet,-vi har et godt prinsipprogram som løfter både pasienter,-ansatte og pårørende,-det er på tide at våre ildsjeler belønnes og at vi får et helsevesen som ikke preges av økonomistyring men nettopp verdighet,-omsorg og respekt.

https://helsepartiet.no/

Jeg har aldri vært i tvil eller usikker i min sak når jeg har bjeffet og kjeftet på vegne av de jeg er glad i og redd for å miste,-nå har jeg fått en mulighet til å bjeffe på andres vegne også gjennom helsepartiet,-og jeg håper at flere slår seg sammen med oss for å kjempe for de som ikke har stemme nok til å bjeffe høyt nok i et helsevesen som er både tunghørt,-byråkratisk og økonomistyrt !

https://helsepartiet.no/bli-med/

 

 

 

 

 

 

 

 

HELSEPARTIET,-veien videre

 Kjære medlem !

Tusen takk !

 DIN støtte er kjærkommen og viktig!

Vi er mange som vet at titusener av landets pasienter, pårørende og helseansatte daglig har store utfordringer fordi de norske helsesystemene ikke fungerer godt nok, også nå etter valgkampen.

Et lite, nystartet politisk parti kan ikke forandre verden, men vi arbeider for å holde offentlighetens fokus på de saker vi brenner for; en høyrere prioritert helsesektor, et skifte fra målstyringssystemet New Public Management i offentlig sektor over mot skandinavisk tillitsledelse, for en helt annen lojalitet festet i befolkningens helsebehov -samt for drift og investeringer som gir et tilbud som svarer til behovene.

Det er ikke lite å be om, men for oss som vet at liv og helse ligger helt til grunnen for all livsutfoldelse, så er dette den aller viktigste oppgaven felleskapet må prioritere. 

Politikk handler om å prioritere. 


Helsepartiet vil prioritere liv og helse høyere, gjennom de programmer og tiltak vi foreslår i våre politiske programmer. Har du lest dem begge?

De kan trygt anbefales som oppbyggende lektyre i en stadig mørkere årstid:
Her finner du våre programmer

Nytt medlem?
Kjenner du en som er enig med oss, en som kanskje vil støtte vårt arbeid med et medlemskap i Helsepartiet?

Nå kan du lett melde inn en venn gjennom vår nye og superenkle nettløsning som du finner her 
NB! Alle som melder seg inn nå i november og desember får medlemskap ut desember 2018.

Med vennlig hilsen

Alle oss i arbeidsutvalget
Anne-Lise Juul. Vibeke Jarness, Jens Johan Orning, Ragnhild Løvvold, Lene Haug og Lise Askvik
Et meget godt resultat for Helsepartiet

Helsepartiet ble til på rekordtid.

Aldri noen sinne har et politisk parti blitt etablert så raskt i Norge. 8. februar 2017. da Helsepartiet ble en realitet for alvor til vi stilte lister i 18 fylker ved stortingsvalget gikk det bare litt over syv måneder.

Vi fikk 0,4 prosent av stemmene og ble nest størst av de små, bare slått av Pensjonistpartiet.

Med beskjedne ressurser lyktes vi med å drive valgkamp i nesten hele landet og vi fikk relativt stort oppmerksomhet både i lokal og nasjonal presse. Våre kandidater deltok i debatter, skrev kronikker og stod på stand. Det gav resultater.


Helsepartiet  har med dette etablert seg i norsk politikk og har fått et solid fundament for videre arbeid. Tusen takk til alle dere som bidro.
I fjor på disse tider...
Var Helsepartiet fortsatt bare en idé ,- rundt 3000 av de 5000 underskriftene som trengtes for å opp starte på et nasjonalt parti var i boks. En håndfull ildsjeler stod på med underskriftsamling omtrent dag og natt. Via Facebook og media kom det også inn signaturer fra hele landet per post. Men Helsepartiet var ennå ikke registrert, det fantes ikke noe styre, intet partiprogram, ingen fylkeslag, ingen medlemmer og ingen listekandidater.

 

Bakgrunnen


Likevel hadde Helsepartiet allerede da solid fundamentert i et sterkt ønske om å gjøre noe med et helsevesen som gjennom tiår stadig hadde fått dårligere kår. Mange hadde lenge ønsket å endre norsk helsepolitikk og snu den negative trenden. Helsepartiets grunnlegger er journalist, forfatter og programleder Lise Askvik. Kanskje det var fortiden som uredd riksmegge (som hun selv kaller seg), som gjorde at Lise Askvik var fandenivoldsk nok til å bestemme seg for å startet sitt eget riksdekkende politiske parti en oktoberdag i 2016?
Les om Helsepartiets spennende bakgrunn
 
Et år senere... har Helsepartiet
1500 medlemmer
Gjennomført en god valgkamp
Fått over 10.000 stemmer
Sikret seg grunnmur økonomisk med statstøtte for fire år fra januar 2018
Et stort sentralstyre med tillitsvalgte fra hele Norge
19 fylkeslag
En godt utviklet politikk
Et arbeidsutvalg med fem medlemmer som står for den daglige driften av partiet og som møtes hver uke for å arbeide med utviklingen av Helsepartiet videre
En nasjonal ungdomsorganisasjon
Først og fremst har Helsepartiet fått med seg mange mange svært dyktige og engasjerte mennesker med på laget.

Når vi sammen har fått til alt dette siden vi startet opp fra bunnen av med en håndfull mennesker - er det nærmest ingen grenser for hva vi kan få til de neste to årene frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2019! 


Presseklipp

Vi er i gang med å samle presseklippene fra 2017. Det kommer mange flere etter hvert.
Her kan dere se noen av presseoppslagene om Helsepartiet i 2017

Send oss gjerne flere presseklipp fra ulike medier så legger vi dem ut på Helsepartiet.no. Send presseklipp og debattinnlegg, video, bilder og annet vi bør legge ut og til lene.haug@helsepartiet.no

Vi jobber med nettsidene
Kyrre Dahl (leder i HP Telemark) som er presseansvarlig for partiet arbeider også med å skrive om nye relevante helsesaker på nettsiden.
Tips han gjerne om spennende saker.
I samfunnsdebatten
Helsepartiets medlemmer, tillitsvalgte og kandidater i hele landet har deltatt flittig i samfunnsdebatten. Vi holder på med å samle alle debattinnlegg og kronikker også.
Her ser du noe av det vi har lagt ut.

Helene Spro som er nestleder i Helsepartiet Østfold som stiller imidlertid i en særklasse. Hjemmesykepleieren og firebarns-moren står bak den populære Helsepartibloggen.

Følg Helsepartibloggen på Blogg.no og Facebook og få åpenhjertige og forfriskende oppdateringer om helsepolitikken.
Veien videre:
Det er mye som skal skje fremover i Helsepartiet i tiden fremover. Først og fremst skal vi utvikle mer politikk. 2018 blir et år der vi skal bygge organisasjonen sterk og utvikle lokalpolitikk. Vi starter opp tidlig i 2018 med arbeid med fylkesvalgprogrammer i fylkeslagene og senere med arbeid med lokalprogrammer i lokallagene som skal stiftes.

Politiske utvalg
Vi har allerede startet arbeide med å utvikle nye politikk ved å sette ned to politiske utvalg et som skal se på borgerlønn og et som skal se på rettssikkerhet knyttet til varslervern.

Ordinære årsmøter i januar 2018
Fylkeslagene innkaller til ordinære årsmøter med behandling av politikk, foredrag og valg i januar 2018. Det skal da velges blant annet fylkesstyrer, programkomiteer og nominasjonskomiteer. 

Har DU lyst til å engasjere deg, så nøl ikke med å ta kontakt med din fylkesleder.
Se oversikt over fylkeslagene her.

Oppstart av lokallag
I 2018 vil Helsepartiet arbeide med å stifte lokallag i norske kommuner. De første vil få oppstart allerede i februar 2018.
Ta kontakt med fylkeslagsleder i ditt fylke eller oss i hovedorganisasjonen om du vil bidra til å starte lokallag i din kommune.
BIDRA TIL AT HELSEPARTIET FÅR INNFLYTELSE OG KAN PÅVIRKE SAMFUNNET TIL Å BLI MER MENNESKEVENNLIG OG PREGET AV
VERDIGHET, OMSORG OG RESPEKT.

Du kan bidre på mange måter, som frivilig på aksjoner og stand, med foredrag, med å starte lokallag og mange andre ting. Vi er små og nystartet og trenger bistand til det meste :-) Ikke minst trenger vi økomisk drahjelp. Det er dyrt å arrangere landsmøtet, trykke opp brosjyrer og valgmateriell og å drive en organsisjon med 19 fylkeslag og mange medlemmer samtidig som vi skal drive med politikk.

Så om du har mulighet til å hjelpe oss som sponsor eller kjenner noen som kanskje vil sponse oss er penger kanskje det vi trenger aller mest om vi skal lykkes. Kontonummer til vår sponsorkonto er 1286 50 72455 - Lillestrømbanken

Du kan også støtte oss ved å sende et bidrag med Vipps


Eller ring 91697833

Med vennlig hilsen
Styret i Helsepartiet Oslo
Følg med Helsepartiet på Facebook, og del, diskuter, kommenter, tag og lik.
 
Følg med på Helsepartiet på Twitter - engasjer deg i diskusjonene og retweet.
 
Send oss din historie om hvorfor du vil engasjere deg i Helsepartiet og hva du er opptatt av å forbedre i norsk helsepolitikk. Be gjerne andre om å gjøre det samme. 

Vi gleder oss til det videre arbeidet og
ser frem til å høre fra deg,

 

Vår adresse er:
Helsepartiet
c/o Lise Askvik
Farseggen 76
Leirsund, 03 2015
Norway

En Politi-vits ?

"Et offentlig utvalg, nedsatt av regjeringa, går inn for å legge ned Utrykningspolitiet, og mener de nye politidistriktene vil sikre fortsatt god trafikksikker innsats gjennom strategisk styring,-saken er ute på høring med en frist til 1 Desember."

Jeg måtte dobbeltsjekke datoen for artikkelen for det lyste litt første-april av den,-men nei det er helt riktig at dette vurderes !

Mer enn to tusen ruspåvirkede førere er tatt så langt i år på Norske veier,-og vi vet at mørketallet er større og at nettopp rus er en stor medvirkende årsak til mange trafikkulykker.

Mange blir også bøtelagt for mobilbruk og høy hastighet,-det er en ekstrem egoisme som rår blant enkelte bilister som mener at deres behov for å sjekke mobilen mens de kjører er viktigere enn livet og sikkerheten til oss og våre barn.

Fakta:

Tatt i UP kontroll i 2017

  • 2148 tatt i ruspåvirket tilstand
  • 67.349 tatt for å kjøre for fort
  • 4249 tatt for grov fartsovertredelse
  • 16.368 tatt for trafikkfarlig atferd

(Kilde: UP. Tallene gjelder fram til november 2017)

Hvis UP virkelig skal legges ned så kan jeg ikke se annet enn at dette får katastrofale konsekvenser?

"I et felles opprop fra Trygg Trafikk og 16 organisasjoner ber de om et møte med justisminister Per-Willy Amundsen før jul,? Vi frykter at man mister kontrollvirksomheten som UP står for. Redselen er at om dette legges til politidistriktene så vil trafikksikkerheten bli bortprioritert i kampen om andre gode oppgaver som politiet har ansvaret for, sier distriktsleder i Trygg Trafikk, Frode Skjervø."

Det sier seg jo selv,-noen ganger tenker jeg at politiet har noen sterke fellestrekk med mange av oss i helsevesenet,-man har en stor ambisjon om å gjøre en forskjell og noe godt for et bedre samfunn,-men den dagen man trår inn i yrkeslivet så oppdager man at ressursmangel gjør at man ofte må bortprioritere mange oppgaver man selv anser som skrikende nødvendig.

Helsepartiet ønsker å styrke politiet,-øke ressurser og gi dem muligheten til å kunne yte oss den lovfestede retten vi har til å få hjelp og beskyttelse,-for mange må det være frustrerende at en oppgave ofte må gå på bekostning av en annen og sånn kan vi ikke ha det !

Vi trenger virkelig de ressursene for vi vet jo at mange ikke respekterer den tilliten de blir gitt den dagen de får et førerkort i lanken,-det er egentlig litt absurd at politiet skal være nødt til å gjete trafikken for å spare deg og meg for å treffe på en av dem og kanskje risikere både skade og død.

Det som er enda mer absurd er at det er et enormt nettverk med fokus på kun å varsle om kontroller fra politi eller veivesen,-et raskt søk bare på facebook viste at en gruppe som varsler i Østfold har mer enn 12 000 medlemmer !

Det er flusst med apper og sms-tjenester som varsler allerede før en kontroll er aktiv,-bare man ser en politibil så varsles det.

Det er forøvrig litt underlig at så mange mennesker er mer redd for en bot eller å miste førerkortet enn de er for å skade eller drepe et annet menneske,-men de lever kanskje i en boble hvor de tror at det ikke gjelder dem.

Om det er fartskontroll eller promillekontroll vet man ikke med mindre man blir tatt,-men det er helt åpenbart at dette gir muligheten for de som kjører ulovlig til å unnslippe en kontroll og fortsatt utgjøre en risiko på våre veier.

Jeg håper dette ikke går igjennom,-og aller helst ville jeg ønsket meg det motsatte,-nemlig et enda større og sterkere UP !

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

Tenk om...?

Egentlig burde jeg fortet meg i seng for jeg har nettopp kommet hjem fra kveldsvakt og skal på igjen imorgen tidlig,-men det er noe som har surret og gått i tankene mine på jobb ikveld.

Før jeg dro på jobb delte jeg et bilde med dere fra en artikkel i Agderposten om et sykehjem hvor tre demente beboere i løpet av få år har vandret ut for så å fryse ihjel.

Ifølge artikkelen er det så underbemannet på denne institusjonen at ansatte gruer seg for å gå på jobb,-de vet at de ikke kan garantere at ikke flere demente kommer seg ut på vandring og så fryser ihjel som følge av det.

Journalisten spør,:"hva om en barnehageleder sa det samme?"

Så begynte jeg å tenke over hvordan det i realiteten hadde vært om det faktisk var det vi måtte forholde oss til når vi leverte våre barn til barnehagen,-at man ikke kan garantere at de ikke stikker av og kanskje blir påkjørt eller drukner i en bekk...?

Tenk om det var slik at dersom det var lite folk på jobb så måtte ungene bare ha på bleier for sikkerhets skyld i tilfelle de ville ha hjelp til å gå på do når det egentlig ikke var tid til det ?

Tenk om de ansatte sa at vi prøver å passe på at ingen faller og skader seg men man må nok regne med det dersom ungen din er en som vandrer rundt i et forsøk på å underholde seg selv.

-Det tryggeste er selvsagt om de frivillig bare holder seg i ro og ikke krever så alt for mye oppmerksomhet...?

Dersom ungen din får et raserianfall og det ikke er nok folk til at en kan sitte og trøste så bare medisinerer vi litt så vi får ro på avdelingen.

Ofte ser man at demente kan oppleve uro og utrygghet som resulterer i utagering,-noen ganger må man medisinere,-men ofte kan en varm hånd og menneskelig nærhet bidra til at vedkommende finner tilbake til roen.

Ved dårlig bemanning øker "behovsmedisiner".

Jeg har aldri hatt en nær pårørende på institusjon og kan ikke relatere til de pårørendes følelser eller bekymringer egentlig,-før jeg så denne artikkelen hvor det blir spurt om vi ville godtatt dette for våre barn....og nå har jeg kanskje en liten pekepinn på den bekymringen og gnagende frykten enkelte pårørende kanskje sliter med.

Jeg har fått helt vondt av å tenke på dette,-men jeg er også lettet over at det finnes noen som våger å sammenligne demente med barn,-fordi at for noen så blir det feil,-men for meg tenker jeg at de ofte er like hjelpesløse rent rettslig og de evner ikke alltid å tale egen sak eller stå på noen krav.

Mange er HELT avhengige av at noen fremmer deres sak.

Hva om vi hadde hatt et eldrevern på linje med barnevernet som rett og slett omplasserte eldre som ikke fikk forsvarlig pleie og omsorg ?

Jeg ville aldri levert fra meg ungen min i barnehagen under samme forhold,-jeg har en garanti jeg stoler hundre prosent på om at han alltid er trygg,-ivaretatt og passet på.

Jeg vet at han nyter av masse nærhet og oppmerksomhet fra de voksne,-jeg vet at de har fokus på god stimulering og aktivisering for at han skal ha det godt fysisk og psykisk.

Tanken om at han skulle lide på grunn av underbemanning har faktisk aldri fallt meg inn.

Jeg betaler omtrent 3000 pr måned for denne garantien,-i enkelte kommuner kan pristaket på en sykehjemsplass være på 40 000,-dog er det døgnpris kontra dagpris,-men det er nesten så jeg ville trodd de hadde vært tryggere i en barnehage ?

Når det gjelder barnehager har vi den fordelen at dersom det er store bemanningsproblemer så kan man faktisk kreve at barnehagen må stenge til det er forsvarlig å drive igjen,-mon tro hvordan det skulle sett ut om sykehjem fikk samme pålegg ?

Ikke umulig at det finnes hjemmel for det men det er jammen ikke godt å vite for i helsevesenet blir det jo gitt dispansasjoner til det meste etter behov....da snakker vi behovet til budsjett og ledelse.

Det hadde nok vært en stor trygghet for institusjonansatte dersom de visste at om det ikke er forsvarlig bemanning,-ja så stenger butikken inntil det er det !

Istedet skal det hysjes ned,-dekkes over og i alle fall ikke varsles...-vi skal bare håper at alt blir bedre imorgen,-men det blir ikke bedre med mindre man er villig til å faktisk bruke penger på eldreomsorg.

Dette er jo et av hovedargumentene til Helsepartiet,-vi har pengene,-vi har råd til god omsorg og helse,-det er viljen det står på !

Og hvorfor i all verden er det ikke vilje til å ivareta de svakeste som trenger oss mest ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ventesorg

Noen pårørendesamtaler setter dypere spor enn andre.

Ofte opplever vi at pårørende nesten trenger en slags tillatelse til å få sørge selv om deres nærmeste ikke er døende.

Noen ganger mister man sine nærmeste på en helt annen måte selv om de lever med deg side om side.

Det tror jeg kan være fryktelig vondt.

Kan man få lov til å sørge over tapet av en som faktisk ikke er død ?

For en tid tilbake kom jeg over en forfatter som har skrevet en bok som heter "ventesorg"

Forlagets omtale av boken:

"I denne boken reflekterer forfatter Hanne-Karine Sperre over verdiene knyttet til ventesorg. I bunnen ligger en dyp kjærlighet til hennes multifunksjonshemmede bror, som døde 13. Desember 2016. Forfatteren forteller åpent om hvordan hennes aksept og forsoning i forhold til livet og døden ble formet, mens hun ventet på at broren skulle dø. 
Boken er en invitasjon til å leve godt med det livet som er, den er en oppfordring til å leve mer og lengte mindre. 
I Ventesorg er Hanne-Karine Sperre først og fremst søster og pårørende."

Jeg har egentlig tenkt at dette var en aktuell bok for pårørende hvor den nærmeste har alvorlige kliniske diagnoser hvor døden er nært forestående,-men så hadde jeg en samtale med en pårørende til en dement ektefelle som fikk meg til å tenke at dette er en bok for alle med en eller annen slags uforløst sorg som de må vente med å vise.

Å snakke med noen som sier at de opplever tapet av sin ektefelle like sterkt som et dødsfall,-men de kan ikke sørge så veldig for ektefellen er jo ikke død,-ja det er vondt.

De må vente så det passer seg å sørge over det tapet man kanskje har kjent på i lang tid...det er nok både tabubelagt og utrolig isolerende dersom man ikke har ett nettverk å lene seg på.

"Jeg mistet konen min for tre år siden men jeg kan ikke sørge ennå",-det er utrolig vanskelig å bære en sorg man tror andre ikke forstår og som man kanskje ikke helt forstår selv.

For oss som ser dette og vet at det å bære på sorg og vente på tillatelse er en grusomt tung byrde så er det en viktig del av omsorgen å vise anerkjennelse for hvordan de kanskje har det,-og for noen er det også en slags tillatelse til å få lov til å utrykke litt sorg.

Derfor vil jeg anbefale denne boken til deg som kanskje kjenner deg litt igjen i ventesorgen,-du kan kjøpe boken her :

https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/ventesorg-hanne-karine-sperre-9788230016077?LGWCODE=9788230016077;127265;5859&gclid

Det er mye trøst i det å kjenne at man har lov til å sørge lenge før døden,-og man er ikke så alene som man føler seg.

 

 

Hva tenker dere om dette...?

Jeg leste nettopp om en sykepleierstudent i praksis som nektet å servere svinekjøtt eller alkohol til beboere på et sykehjem.

Saken kan du lese her:

https://www.aftenposten.no/norge/i/8RzbA/Sykepleiestudent-nektet-a-servere-svinekjott-pa-sykehjem

Vi bruker mye tid på å tilrettelegge slik at alle kolleger føler seg komfortable med oppgavene de skal utføre,-samtidig er det også slik at pasienten skal komme foran våre personlige holdninger og standpunkt,-noen ganger må vi forholde oss til ting som gjør oss ukomfortable.

Det er litt sånn at når du tar på deg kjortelen er du nøytral både i forhold til religion og politikk.

Etter mange år i yrket har også jeg opplevd pasienter med holdninger og syn som jeg personlig har tatt sterk avstand fra,-men det er ikke noe jeg kan ytre eller opplyse pasienten om,-det er ikke relevant for pasientens helse eller velferd om jeg er enig eller uenig-min jobb er å gi omsorg og ivareta pasientens helse.

Jeg har hørt horrible uttalelser og kommentarer,-jeg har også opplevd å få pasienter hvor det er en klar innstruks om å ikke ta dem i hånden for å hilse på dem.

Mange har også opplevd at pårørende sier bestemt de ikke vil at pasienten skal ha besøk av kvinnelige menstruerende pleiere.

En eldre og svært religiøs dame som jeg selv oppfattet som verdens søteste sjokkerte meg voldsomt en kveld da jeg besøkte henne.

De var da nyhetsbildet var preget av bildet av den lille gutten som hadde druknet og skyllt inn på en strand,-nyhetene var på da jeg var der og jeg sa "huff det er fælt å se",-hvorpå hun svarte,-"ja det er til pass for dem når de på død og liv skal hit alle mann"

En gang hadde jeg en mannlig pasient med fire døtre som aldri besøkte ham,-jeg hadde utrolig mye sympati for mannen da han døde alene i eget hjem uten at noen i familien viste noen omsorg,-senere fikk jeg vite at han hadde sonet mange år for overgrep.

Det er en stor del av å gi god omsorg,-møte pasientene der de er,-la de lufte sine ytringer,-frustrasjoner og følelser uten å la egne holdninger påvirke hvordan man møter dem.

Jeg tenker også at det må være enklere for oss å føye oss og akseptere mer,-for hva er hensikten med å forsøke å korrigere eller belære et eldre menneske som kanskje attpåtil er syk,-når man er sårbar klamrer man seg jo fast til det som er mest kjent fordi det gir trygghet,-være seg kultur,-religion eller overbevisning..?

Alle mennesker fortjener omsorg og hjelp,-vondt er like vondt for alle,-og lindring skal man ha uansett.

Det er annerledes om man føler seg krenket,-da skal man jo si ifra,-men så er det så vanskelig når man ikke har gått i andres sko å vurdere hvor den grensen går for den enkelte,-men slik jeg har oppfattet det skal det mye til før en pleier kan nekte å utføre en oppgave på bakgrunn av religion eller overbevisning.

Jeg ble spurt en gang om hvor vi stillte oss i debatten om ulv i Norge,-selv er jeg ikke helt sikker på hvor jeg står i den debatten,-men jeg svarte at min jobb er uansett å sørge for at du holder deg frisk nok til å fortsette å kjempe for det DU tror på uavhengig av hva jeg selv mener om ditt standpunkt.

Dette er et utrolig vanskelig tema egentlig,-men også veldig viktig.

Hvor går egentlig grensen for hva vi kan motsette oss av oppgaver,-og på hvilket grunnlag ?

 

 

 

 

 

 

Sentralstyreseminar 2017

I helgen var det mange som møtte opp på seminar på Lillestrøm,-og for en lærerik helg !

Selv om det naturligvis var viktige ting på agendaen denne helgen var nesten det aller beste å endelig få treffe mange jeg har hatt god kontakt med på Facebook.

Vi er mange og vi er spredd over hele landet,- gjennom helsepartiet har jeg blitt kjent med mange utrolig flotte mennesker,-mange kom langveisfra og det var utrolig koselig å endelig få treffe dem !

Lise Askvik åpnet seminaret med litt politisk historie, - et av de partiene som virkelig hadde trøbbel i etableringsfasen sitter idag på stortinget og den muligheten er stor også for oss om vi nå har fokus på vårt eget slagord,-verdighet,-omsorg og respekt,-også overfor hverandre.

Forut for seminarhelgen ble det også klart at Partilovnemden IKKE finner noen ulovligheter i Helsepartiet og vi kunne starte helgen med vissheten om at vi er helt frikjent for de anklager som er fremsatt,-selv om det var forventet er det godt å få det på papiret.

Vi kan være veldig stolte av hva vi har fått til på denne korte tiden,-Helsepartiet er knappt ett år og vi har allerede vært igjennom et stortingsvalg.

Lene Haug presenterte en to-års plan for Helsepartiet og da ble det åpenbart at det er nå den virkelige jobben med partibygging starter,-det er NÅ det er viktig å få vårt budskap spredt så vi kan få flere medlemmer med oss i kampen.

Vi må jobbe mot kommunevalget og det er et mye større stykke arbeid enn å forberede seg til et stortingsvalg !

På seminaret oppsummerte vi valgkampen og gikk igjennom det som har vært bra og det som har vært dårlig,-konklusjonen er at vi har gjort en god innsats og det er mer enn nok kreativitet og potensiale i oss til å virkelig gjøre et knallsterkt kommunevalg.

Vi har jobbet med å sette sammen noen etikk-regler for Helsepartiet,-helt klare er de ikke men vi har et godt utgangspunkt.

Man kan spørre seg om det skulle være nødvendig men så har vi jo også en nasjonal lov som sier at vi ikke skal skyte hverandre når uenighet oppstår,-så selv om de aller fleste igrunn er utstyrt med både god sans for etikk og samfunnsnormer så bør man for sikkerhets skyld ha et regelsett man kan presentere hvor vi rett og slett må bekrefte at vi er inneforstått med hvordan vi vil ha det sammen.

Selv om det for mange er åpenbart at frivillig arbeid og dugnad er nettopp det,-frivillig,-så har vi også funnet at det kan være lurt å informere om at det ikke er noen lønnede stillinger eller verv.

Det er ikke alltid lett å finne noen som vil jobbe uten lønn,-men de man finner er utrolig mye verdt for det er et brennende engasjement fra dere som gjør at vi kan drive frem med kraft og entusiasme,-de som lar seg motivere av å få være med på en aldri så liten helsepolitisk revolusjon er nøyaktig det vi trenger.

Har du engasjement og vil bidra,-stort eller smått,-ja så er du velkommen og svært ønsket !

Helt ulønnet er det jo ikke med tanke på at vi kanskje vinner den beste belønningen,-nemlig et samfunn som har helsefremmende kvaliteter for alle.

Jeg gleder meg veldig til tiden som kommer,-jeg gleder meg til å jobbe mer sammen med de jeg allerede kjenner og så gleder jeg meg til å få muligheten til å treffe mange nye mennesker som også vil jobbe sammen med oss.

https://helsepartiet.no/bli-med/

 

 

 

 

Fakta om selvmord

Idag hadde vi kurs på jobben og temaet selvmord var på agendaen i forhold til pasientene våre,-og vel hjemme surfet jeg meg inn på sidene til Folkehelseinstituttet for å finne flere fakta,-og det er skremmende lesning !

Hvert år registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge,-det betyr at dobbelt så mange mister livet sitt i selvmord som i trafikken hver år.

Det som slår meg litt er alle ressursene som brukes til å forbygge trafikkulykker,-det er satt av enorme pengesummer for å bygge trygge veier,-det er satt av enorme ressurser for å kontrollere at kjøretøy er trygge og at sjåførene overholder trafikkregler.

Det er selvsagt helt rett å bruke disse ressursene,-men burde man ikke da bruke enda mer på å forebygge selvmord ?

Politiet er godt synlige i trafikken og holder kontroller mot både fart og rus,-og vi har alle sterke meninger om trafikksikkerhet og som foreldre bruker man jo store summer på å sikre barna i bilen,-men har du tenkt på at det er statistisk større fare for å miste et barn til selvmord enn i en trafikkulykke ?

Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. For eksempel er antall registrerte selvmord i trafikken doblet fra 4 per år til mer enn 8 per år etter at ulykkesanalysegruppene ved Statens vegvesen begynte å studere årsaker til trafikkulykker i 2005. Det pågår et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet og Statens vegvesen for å studere skjulte selvmord i trafikken. Det er nærliggende å tenke seg at selvmord også skjules som andre typer ulykker, for eksempel drukning eller fallulykker.

Mange ukjente dødsårsaker kan også være skjulte selvmord. For eksempel dør hvert år over 600 mennesker i utlandet uten at dødsårsak blir registrert i Norge. Mange av disse kan være selvmord. Til slutt vet man at leger kan skjule selvmord ved å skrive andre dødsårsaker.

I 2015 var det 400 selvmord blant menn og 190 blant kvinner, det tilsvarer 15 selvmord per 100 000 menn og 7 per 100 000 kvinner,-men det antas at antall selvmordsforsøk blant kvinner er tre ganger så høy som hos menn.

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999. Det er vanlig å anta at det er  om lag 10 selvmordsforsøk for hvert selvmord.

For hvert eneste selvmordsforsøk kan man anta at det har vært en slags kontakt med hjelpetelefoner,-fastlege,venner eller familie.

Mer enn 80 prosent av dem som tar livet sitt, har vært i kontakt med allmennlege siste året før selvmordet finner sted, og opptil 66 prosent i løpet av siste måned. Bedre kunnskap om selvmord og selvmordstanker blant helsepersonell kan kanskje forebygge selvmord,-selv tenker jeg jo at man også bør ha et ordentlig tilbud til de som oppsøker legen sin med slike tanker,-å vente i månedsvis på behandling er ikke ideellt.

Det er ikke så uvanlig at man iløpet av livet sitt møter så stor motgang at man har tenkt på hvordan det ville vært om man bare forsvant,-men dersom man har disse tankene over tid,-kanskje tilogmed planlegger hvordan man ville tatt sitt eget liv så MÅ man søke hjelp !

Det er fremdeles tabubelagt både å snakke om egne selvmordstanker men også det å ha mistet noen til selvmord,-men egentlig burde det å snakke med sine egne om temaet være like naturlig som alt annet vi gjør for å beskytte de vi er glade i.

Det å ikke makte å være i sitt eget liv må være grusomt smertefullt,-men vi snakker ikke så høyt om den type smerter selv om det på mange måter kan være langt verre enn fysisk smerte,-og denne typen smerte kan man  faktisk dø av.

Mange eldre plages også av tanker om selvmord,-noen sier rett ut at de bare ønsker å dø,-selv om man ikke gjør noe konkret så er det alikevel så alvorlig at det må taes tak i,-vi kan ikke være kjent med at mennesker har det slik uten å få rett og god hjelp !

Statistikkene viser  tydelig at dette er noe som angår veldig mange av oss,-sannsynligheten for at noen nær deg plages med selvmordstanker er faktisk ganske stor,-eller kanskje plages du av det selv uten å makte å snakke om det eller be om hjelp ?

Om du selv eller noen du kjenner sliter med slike tanker anbefaler jeg denne nettsiden for gode råd og nyttige lenker,-du er ikke alene og om du har glemt hvor verdifull du er så la noen minne deg på det før du tar en avgjørelse som ikke kan endres.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/selvmord-og-selvmordstanker

I helsepartiet har dette vært et tema i forhold til ungdomshelse hvor vi ønsker å sette inn langt større ressurser til psykisk helse og forebyggende helsearbeid.

Bare det å ha flere helsesøstre tilgjengelige kan bidra til at flere unge blir bedre informert og ikke minst også innser at de ikke er alene og at det finnes hjelp,-og hjelpetilbudet må selvsagt styrkes betraktelig.

Vil du lese mer om Helsepartiets politikk kan du besøke vår hjemmeside

https://helsepartiet.no/

 

 

 

Hva er helse ?

Da jeg tok utdanningen så lærte jeg at god helse er fravær av lyte og sykdom,-dårlig helse var det motsatte.

Er det egentlig så enkelt ?

Helse er et mektig ord når man forsøker å definere det og sette det i sammenheng med livskvalitet,-for det er da vitterlig mange som med "lyter" og sykdom alikevel har god livskvalitet ?

Samtidig er det også mange som ikke har en eneste lyte eller diagnose som alikevel har veldig dårlig livskvalitet.

-hva er det da som påvirker vår helse og bestemmer om vi har det bra eller dårlig,-om vi er i en situasjon som vil påvirke vår helse negativt eller positivt ?

Det er nok litt for enkelt å si at dersom du diagnostisk er "lytefri" så har du god helse og god livskvalitet,-vi mennesker er mer komplekse enn det.

Vi trenger å høre til,-bli sett og verdsatt,-vite at vår flokk er trygg.

Du kan være frisk som en fisk men alikevel være i en situasjon som er helseskadelig.

Stress,-angst,- søvnmangel og konstant bekymring er faktisk svært skadelig for oss.

Hva bekymrer DEG ?

Vi er selv ansvarlige for egen helse men så har vi jo også en egen helseforsikring i den skatten vi betaler til staten,-derfor burde vi kunne stole på at de skal bistå oss når vi befinner oss i en situasjon som er vanskelig.

Det er selvsagt relatert til helse men også fast inntekt,-økonomisk trygghet,-forutsigbarhet og vissheten om at man FÅR hjelp når man trenger det påvirker vårt daglige liv og helse.

Det som gir oss trygghet bidrar til god helse om det så er trygge skoleveier for våre barn,-nok politi til å ivareta vår sikkerhet,-nok ressurser til å sikre et godt rettsvesen,-kompetanse til å sikre gode tjenester i det offentlige og ikke minst sikre nøytrale og kvalifiserte klageinstanser.

Vi trenger å vite at vi er trygge i vår flokk,-at noen skal passe på oss når vi ikke makter det selv,-at noen skal beskytte oss når vi trenger det og tale vår sak de gangene vi ikke har krefter til å gjøre det selv.

Vi trenger å vite at det gode alltid vinner,-men mange som har vært i kamp med det offentlige opplever at de blir motarbeidet,-misforstått eller oversett.

Det er svært mye som påvirker vår helse og livskvalitet,-at vi skal måtte kjempe for det som er rett er også en enorm belastning for de det gjelder,-vi trenger noen som vil kjempe for oss koste hva det koste vil.

Vi trenger noen som vil stå oppreist å kjempe for alt fra kreftbehandling til gratis parkering på sykehus,-pleieplenger og pårørenderettigheter-rett til fast arbeid og rett til forutsigbarhet i eget liv.

Vi trenger noen som vil kjempe for at det vi alle mener er en menneskerett og burde være en selvfølge,-sunn formuft som ikke er gjennomsyret av idiotisk byråkrati men et snev av medmenneskelighet.

Nettopp derfor trenger vi et Helseparti som ser at det aller meste i vårt daglige liv faktisk påvirker vår helse og som vil kjempe for den enkeltes rett til å kunne leve et fullverdig liv uansett sykdom eller lyte,-at vi alle skal være sikret en god fremtid og hverdag med god livskvalitet.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

 

Unge problemer i en gammel kropp ?

"Jeg plages sånn av angst,-jeg er redd nesten hele tiden men vet ikke hvorfor.

Jeg hadde det slik noen ganger i yngre dager også men nå er det verre enn noensinne.Det banker sånn i brystet at jeg tror jeg skal dø,-jeg blir helt svett i hendene og må sitte på badet til det går over,-der er det ingen vinduer så jeg føler meg litt tryggere.Men så blir jeg redd for å bli redd igjen,-det føles som om det aldri noensinne skal gå over"

Det føles litt underlig selv for meg når jeg snakker med en pasient som åpner seg opp om egen angst for som oftest får vi servert begrepet i klar sammenheng med yngre mennesker.

Noen ganger virker det som man liksom ikke har lov til å ha slike problemer når man har nådd en viss alder,-men også eldre lider av spiseforstyrrelser,-ettervirkninger av overgrep og traumer,-merker etter et liv med bagasje man kanskje ikke ønsket å ha med seg.

Jeg har selv opplevd flere ganger at eldre pasienter helt tydelig insinuerer at deres forlegenhet i stell eller frykt for berøring er en ettervirkning av noe de har opplevd.

Jeg kan heller ikke huske at noen av de pasientene jeg har opplevd har hatt psykiske plager har fått tilbud om samtaleterapi eller behandling,-når de forteller legen sin om angst og søvnproblemer får de bare mer medisiner.

Eldre har like god effekt av samtalebehandling som alle andre,-men de får ikke det samme tilbudet,-hvorfor ?

Er det ikke like viktig å hjelpe  en pasient som har suicidale tanker når man for eksempel har passert 75 ?

Å ikke makte å være i sitt eget liv er fryktelig vondt,-uansett alder,-men at man ikke tar det like alvorlig hos eldre synes jeg er en skam.

På en måte opplever jeg dem som mer utsatt en andre fordi de har vokst opp med en ide om at man ikke skulle snakke om slike plager,-for mange er det et så stort tabu at det kanskje er tyngre å bære ?

"Nei man snakket ikke om slikt" er et vanlig svar når jeg spør om de noensinne har oppsøkt hjelp,-og mange makter heller ikke å be om hjelp selv på oppfordring.

De gangene jeg har opplyst om hjelpetefefoner man kan ringe kun for å få snakke litt anonymt møter jeg en klar oppfatning av at det er for ungdommen det.

Spør man om de har ett nettverk eller noen de kan henvende seg til er svaret at det er ingen som egentlig vet hvordan de har det eller de vil ikke belaste noen med sine tunge tanker.

Når det snakkes om å løfte psykiatrien,-styrke tilbudet og kompetansen så er det sjeldent man hører om våre eldre,-de er kanskje den aller stilleste pasientgruppen men må ikke glemmes for det,-det er ikke slik at den som roper høyest har mest vondt,-det kan faktisk være helt motsatt.

Idag er det verdensdagen for psykisk helse og jeg ønsker et større fokus på eldres psykiske helse,-forebyggende arbeid og tiltak for å styrke de eldres tilbud og vern !

 

 

 

 

Om skjermen ikke var din rustning..ville du vært like krigersk ?

Det trolles over en lav sko på nett,-og det er ikke mye som skal til før folk tenker at du fortjener å rulles i tjære og fjær før du kastes på åpent hav.

Det er litt rart når man befinner seg i en situasjon hvor man undres over om man faktisk blir sett som et menneske eller bare et standpunkt eller sak,-er man mindre verdt dersom man er uenig med feil mennesker ?

-Og hvem bestemmer hvilke personer som skal avgjøre hvem du burde være enig med for å ha verdi ?

Jeg hadde verdens verste utgangspunkt da jeg entret tenårene,-jeg hadde rødt hår,-svære briller og kviser,-og til alt overmål var jeg innflyttet til Østlandet  fra Finnmark.

Jeg hadde knappt sett en barbiedukke og lipgloss visste jeg ikke hva var,-men jeg var helt rå på fiske og slakt,-jeg viftet stolt med samekniven min og trodde det var kuult at jeg kunne bruke en øks.

Den dag idag kan jeg si med hånden på hjertet at disse årene ville jeg ikke gjennomlevd for millioner engang,-og det hender fremdeles at jeg som voksen har øyeblikk hvor jeg kjenner den usikre fjortisen i meg fyller meg med frykt for hva andre kan komme til å si eller mene om meg.

Selv som voksen tror jeg at man bærer med seg den usikkerheten, et voksent perspektiv og gode erfaringer gjør at man kan legge det bak seg og innse at man er verdifull nok i seg selv uansett hvordan man ser ut eller hva man mener.

I et anfall av iver og et snev av selvsikkerhet kastet jeg meg inn i politikken,-og det tok ikke lang tid før jeg opplevde at fortidens skolegård ikke kan måle seg med det som foregår i de voksnes verden.

For noen dager siden på vei hjem med alle ungene i bilen ble jeg vist fingeren av en vi passerte,-og det ble registrert fra baksetet.
Mamma,-er ikke det styggefingeren ?
Jo sa jeg,-men det var sikkert ikke til oss.
"Nei,-for voksne kan jo ikke mobbe "kom det fra baksetet.
Det ironiske er at det er nettopp de voksne som er verst,-vi som burde ha utviklet både empati,-fornuft og en viss rettesnor,-og attpåtil har vi langt flere ressurser til å spre alt vi orker av ondsinnet hevn og raseri.
I kommentarfeltene i sosiale medier er det ingen grenser for hva man kan si,-hvilke påstander man kan servere eller grenser for personangrep,-og det som er enda mer underlig er at mange har lett for å kaste seg med i et hav av umenneskelighet uten tanke for at en sak kan ha to sider.
Når man forfatter en skikkelig smell mot en man kanskje ikke kjenner eller har møtt engang kan man ikke se tårene,-søvnløsheten eller fortvilelsen.
Det er så lett når man sitter foran en skjerm å serverer sitt bedervede budskap,-jeg undres om man ville hatt like lett for det om man satt ansikt til ansikt med mottaker,-om skjermen ikke var din rustning,-ville du vært like krigersk ?
Voksne mennesker som på andre arenaer i livet har tillit,-disponerer kunnskap og utviser omsorg og ansvar kan med ett par tastetrykk bli en annens monster og mareritt i sosiale medier,-og det har ingen konsekvenser,-på nett kan vi lyve så mye vi vil om alt og alle,-og det er nettopp det mange gjør.
Jeg har lyst til å si til ungene mine at den mobbingen som foregår i skolegården kan ikke måle seg med det som foregår på de voksnes virtuelle skolegård,-her er det ingen inspektører eller ansvarlige som varsler eller straffer.
Jeg vet meget godt at "styggefingeren" var rettet til meg,-jeg vet hvem og hvorfor,-men enn så lenge lar jeg ungene tro at voksne ikke mobber hverandre,-for jeg vet så inderlig vel at barn gjør som vi gjør og ikke som vi sier.

Vi har livets rett !!

Tenke seg til at det bare er noen måneder siden  Helsepartiet ble en realitet,-og etter intens jobbing fra sentralstyret og engasjerte mennesker maktet vi å bygge fylkeslag i hele Norge OG stille med lister i 18 av 19 fylker !

Det er faktisk ikke annet en helt utrolig at man på så kort tid har klart å vokse fra en ide til et helt reelt politisk alternativ ved et stortingsvalg.

Vi er kanskje ikke så mange,-men fy flate for et engasjement og enorm vilje vi har vist det Norske folk,-og det har betalt seg i stemmer.

Vi har mer enn nok til å vite sikkert at vi består som parti,-vi er i en posisjon hvor vi kan få partistøtte og rett og slett bruke all fokus på å bygge videre.

Lise Askvik har før beskrevet skapelsen av partiet som en styrtfødsel,-det har gått rasende fort og kanskje trenger vi en liten barselperiode for å få god oversikt og planlegge fremover.

For noen,-meg selv inkludert,-har det nesten til tider vært et snev av ammetåke i denne politiske sprinten.

Nesten hele prosessen har vært drevet av tillit,-og ikke alle har håndtert sine verv med den ydmykhet som i alle fall jeg tenker bør følge en slik tillit.

I sum har vi alikevel klart oss bra men det er litt av en jobb for sentralstyret å håndtere alle følgene av det å dele ut verv basert på tillit og håp,-det er på sin plass å bøye seg litt i støvet for partileder Lise Askvik,-nestleder Lene Haug og partisekretær Anita Borgvang !

Jeg ønsker dem en god valgnatt,-en optimistisk dagen derpå og en velfortjent pust i bakken.

Vi har gjort et fantastisk valg med tanke på at vi er så nyoppstartet,-vi har fått bekreftet at vi hører hjemme i den politiske verden og vi skal nå jobbe beinhardt for å bygge et fantastisk parti som i all hovedsak skal favne om verdier som menneskeverd,-respekt og omsorg.

Det har vært en voldsom glede å følge med på opptellingen av stemmer ikveld,-hver enkelt stemme er jo et menneske som gir sin tillit til at du kan bidra til å skape en positiv forandring,-det er en enorm gave og hver eneste stemme er utrolig viktig og gir i alle fall meg en følelse av ærefrykt.

Veien blir litt til mens vi går,-tar du følge med oss er du også med på å påvirke vår politikk og vårt program.

Jeg vil takke alle som har bidratt i valgkampen,-hver eneste en som har vist oss tillit og gitt oss en stemme !

Helsepartiet har kommet for å bli,-og nå skal vi vokse oss store og sterke med deg på laget.

Vil du vite mer om oss så besøk vår hovedside:

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

Kunsten å ignorere fakta !

 

 

Årets stortingsvalg er et verdivalg. De siste 15 årene har investeringene i helsesektoren gått ned, og vedlikeholdsetterslepet går ut over både pasienter, pårørende og helseansatte. Når helsepersonell varsler om kritikkverdige forhold, blir stadig flere varslinger omgjort til ?en personalsak?. Pasientsikkerheten er truet når ansattes ytringsfrihet knuses med «lojalitetsplikt».

Parallelt har denne høstens politiske og retoriske spill vist oss politikere som kappes i å overgå hverandre med valgløfter. Det er imponerende hvordan milliardinvesteringer i banebrytende kreftmedisin og sykehusinvesteringer brått har strømmet på!

Spillet handler naturligvis om makt. I et valgår er det viktig å skape et inntrykk av at helsevesenet har utviklet seg i riktig retning under helseministerens ledelse. For å bli gjenvalgt er det avgjørende at retorikken gir inntrykk av at pasientene har fått et bedre tilbud. De faktiske forhold er underordnet. Retorikk har blitt viktigere enn politikk, og praktisk politikk har blitt kunsten å ignorere fakta. Det er en kunst mange politikere mestrer med glans. Dessverre.

Som pasient i helsekø, eller som pårørende til en pasient som ikke får livreddende behandling fordi Beslutningsforum mener «det er for dyrt», må det være frustrerende å observere spillet som foregår for åpen valgkamp-scene. Er det rart politikerforakten øker? Og er det slike politikere vi vil ha?

For å kunne ta et informert valg trenger innbyggerne korrekt informasjon om hvilket helsevesen vi har, og hva vi kan forvente oss i årene fremover. Våre forventninger til hva helsevesenet kan tilby øker proporsjonalt med den medisinske utviklingen. Naturlig nok. Dersom det siste tiårets nedbygging av helsevesenet er en ønsket politikk, har befolkningen krav på å få vite det. Og det fordrer at man er ærlig om de faktiske forhold, bl.a. at vi nå har kun 10.000 sykesenger igjen til en befolkning på 5,3 millioner, at det kuttes i ambulansetjenester, sykehjemssenger, fødeklinikker, terapibasseng, gratis fysioterapi, lokalsykehus, og mye mye mer. For flere kutt vil komme dersom vi ikke får nye takter i helsepolitikken.

Helsepartiet ønsker å styrke det offentlige helsevesenet. Vi vil ikke at din økonomi skal være avgjørende for om du får nødvendig helsehjelp. Ei heller din adresse, kjønn eller lidelse. Et raust og inkluderende samfunn forutsetter at vi er villige til å investere i liv og helse.

Nå er det opp til velgerne.

Stem Helsepartiet.

Nina Cappelen, 3. kandidat på stortingslisten for Helsepartiet Vestfold

Er vi mennesker eller paragrafer ?

FOTO:Rune Hagen,-Østlendingen.

 

Husker du historien om Cecilie Brenden som ufrivillig ble sykehjemsbeboer i en kommune hun ikke hører hjemme i ?

Høsten 2015 ble Cecilie Brenden Høgtorp (27) operert for en gammel motorcross-skade,-men kort etter operasjonen innså hun at noe hadde gått galt,-fryktelig galt.

Etter uker med uutholdelige smerter viser det seg at alle skruene hun hadde fått operert inn i ryggen var løse,-de nederste rygghvirvlene hadde ikke grodd,-hun hadde en infeksjon og en av skruene sto en cm for langt ut !

Fysioterapeutene som behandlet henne under rehabilitering hadde reagert på at det faktisk kjentes ut som en skrue sto feil,-men Cecilie forteller at fra AHUS hvor hun ble operert var svaret at det sikkert kjentes slik ut siden hun var tynn.

Allerede er det naturlig å tenke at denne jenta har virkelig vært uheldig i sitt møte med det offentlige,-men det stopper på ingen måte her.

Etter et opphold på Sunnaas sykehus for rehabilitering blir Cecilie skrevet ut 15. mars.

Hun sitter i rullestol med sterke smerter og nedsatt følelse i beina og trenger nå et sted å bo.

På grunn av et tidligere samboerskap har hun vært tilhørende i Elverum men ønsker seg naturligvis hjem til Skedsmo igjen.

"Jeg fikk beskjed om at jeg måtte skrives ut til boligen i Elverum, for det var her det var søkt om hjemmesykepleie for meg. Deretter kunne jeg overføres til Skedsmo kommune med de tjenestene som var blitt innvilget. De lovet at det skulle bli et kortvarig opphold i Elverum."

Boligen er ikke tilpasset Cecilie og etter et fall ut av rullestolen med påfølgende ribbeinsbrudd mente selv hjemmetjenesten at det ville være uforsvarlig for henne å bo der.

Dermed blir hun sykehjemspasient i lang tid mens hun håper på snarlig flytting.

Det eneste hun ønsker er å komme hjem til familie og venner i Skedsmo kommune,-men de mener hun må ha bodd der i mer enn to år for å kunne få hjelp,-derfor får hun også avslag på sin søknad om kommunal bolig i Skedsmo.

Hun har fått avslag på lån i vanlig bank og i husbanken fordi hun er på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Som et siste forsøk på å idet minste oppfylle boplikten spør hun om en sykehjemsplass i kommunen,-men det får hun avslag på fordi hun er for frisk.

"Jeg er så desperat at jeg har spurt om en sykehjemsplass i Skedsmo. Der er det i alle fall rullestolvennlig."

Etter store medieoppslag ser det ut til at Skedsmo kommune alikevel har litt velvilje for Cecilie,-de har nemlig funnet en leilighet hun kan leie i kommunen.

Men så viser det seg at husleien er så høy at det ikke vil være penger igjen til hverken mat eller regninger,-hun vet ikke om hun engang kvalifiserer til de støtteordninger hun er avhengig av for å kunne overleve med så høy husleie samtidig som kommunen på ingen måte kan garantere at hun vil få de tilskuddene hun må søke.

Det ser nesten ut som en avledningsmanøver fra kommunens side,-de kan jo vitterlig påstå at de har tilbudt henne en bolig?

Nå bor Cecilie i sin søsters leilighet,-hun faller mellom alle mulige stoler i systemet,-hun er ikke lenger et menneske med verdi men en uhåndterlig og brysom paragraf.

Familien hennes er naturligvis like fortvilet og opprørte som Cecilie selv,-hun har kjempet en lang kamp og det eneste hun ønsker seg er en hverdag med litt livskvalitet,-en brukerstyrt personlig assistent og et lite lån for vanskeligstillte så også hun kan drømme om en bolig hun kan kalle sitt eget hjem.

Nylig skrev hennes mor et innlegg direkte til våre politikere for å kreve svar på vegne av alle i Norge som ikke helt kan settes i en kommunal bås og derfor rett og slett ikke får hjelp fordi paragrafer og regler veier tonnevis mer enn menneskeverd,-respekt og omsorg.

Kjære alle politiske partier i Norge.

@Arbeiderpartiet @Høyre @Frp @Venstre @Miljøpartiet @Senterpartiet @Krf @Helsepartiet @ErnaSolberg 
@JonasGahrStøre @SivJensen @BentHøye

Det er snart valg og alle har vi forskjellige meninger, ønsker og behov. 
Jeg som mamma har et STORT spørsmål jeg trenger SVAR på fra dere som styrer landet vårt. 
Når man faller utenfor absolutt alle rammer, lovhjemler, paragrafer, rettigheter, når man ikke passer inn i systemet, HVA DA???

Min datter Cecilie Brenden Høgtorp som mange av dere har sett i media og lest om på nett. 
Hun, min datter er et slikt tilfelle. 
Hun passer ikke inn i Lovverket slik det er i dag. 
Hva vil dere gjøre for henne og andre som ikke er A4?

?Cecilie får ikke lån til bolig fordi hun er på Aap. (Anses ikke som sikker inntekt for å betjene lån)
?Hun får heller ikke søkt startlån eller Tilskudd gjennom Husbanken som er for vanskeligstilte på boligmarkedet, pga Aap. 
?Utleie-markedet er for dyrt og hun faller også her utenfor bostøtte ordningen, pga da hennes Aap er akkurat for høy. 
?Cecilie får ikke ufør fordi Nav overprøver spesialisthelsetjenesten
?Cecilie får ikke tilpasset kommunal bolig pga bo-tid. 
?Skedsmo prøvde halvveis ved å lyve til media, så flere tror nå hun bor i leilighet. 
?Hun bor fortsatt hos sin tvilling søster. 
?Cecilie faller mellom to stoler og ingen viser skjønn.

Hvordan vil DERE,
NORGES POLITIKERE, 
sikre mennesker i sin tøffeste livsfase en trygg, rettferdig og tilfredsstillende hjelp?
Akkurat nå er hun på Catosenteret men vi regner med hun blir sendt hjem, da hun ikke er rehabiliterings klar pga for sterke smerter og venting på ny operasjon, som vurderes sterkt nå pga mistanke om infeksjon. 
Hvordan kan dere hjelpe min datter til et verdig, levelig liv?

Hun ligger 23 timer i døgnet. Den siste timen er fordelt på toalett-besøk, dusj og måltider.

Hva med LIVSKVALITET ???
HÅPER PÅ SVAR. 
INVITERER HVER OG EN AV DERE TIL Å BESØKE MIN DATTER SÅ DERE FÅR SETT OG HØRT SELV. 
INGEN AV DERE HADDE LATT DETTE SKJE MED NOEN AV DERES EGNE!!!

HVORFOR DA CECILIE?

Hun ønsker så lite. 
Hjelp til lån for vanskeligstilte og en BPA, og tilskudd til å tilpasse en fremtidig bolig. 
Burde ikke være så vanskelig.

Hilsen en fortvilet mor
Heidi Brenden.

Jeg har selv delt innlegget og forventet naturligvis at når politikere eller andre ansvarlige i Skedsmo tittet innom så måtte det være med sympati,-ydmykhet og kanskje tilogmed et løfte om å faktisk ville hjelpe Cecilie.

Det kan godt være at det finnes mange gode mennesker i systemet i Skedsmo kommune som  ønsker å hjelpe,-men når jeg leser kommentarer om at å dele saken eller diskutere den er "dårlig nettvett" og at de ikke kan kommentere Cecilies fortvilte situasjon på grunn av personvern,-ja da blir jeg både forbannet og sjokkert !

Det er helt ufattelig at Cecilie fremdeles er uten tilbud etter så lang tid,-det er et grusomt eksempel på hva som skjer når byråkrati og kommunalt paragrafrytteri helt overskygger sunn fornuft og respekt for menneskeverdet !

Helsepartiet vil kjempe for at ingen skal falle mellom to stoler i systemet,-vi vil endre på systemet og ikke brukeren !

 

 

Ambulanse kom for sent,-ventet på grønt lys...

Nei,-det er ikke en overskrift vi har sett før,-men mon tro om den kommer en gang ?

Jeg ble nylig gjort oppmerksom på at dersom en ambulanse under utrykning skulle komme ut for en ulykke så er sjåføren personlig ansvarlig og straffeforfølges deretter.

Det er forsåvidt greit,-men tenk dere dette;-en ambulanse under utrykning med blåslys og sirener skal krysse et lyskryss i et bysentrum hvor det er oversiktlig og sirenen er øredøvende,-alle bilister legger seg til siden og venter selv om de har grønt lys,-de slipper selvsagt ambulansen frem.

Unntatt en...om en person ikke er oppmerksom på annet enn å rekke det grønne lyset og holder fartsgrensen på kanskje 50 kilometer for så å kjøre rett inn i ambulansen,-ja hva da ?

Jo da får sjåføren av ambulansen en stor bot og risikerer å miste sertifikatet sitt for å ha brutt veitrafikkloven ved å kjøre på rødt lys !

Vi skal alle kjøre aktsomt og er det noe vi har lært så er det at vi slipper frem kjøretøy under utrykning enten det er politi,-brannvesen eller ambulanse,-jeg har alltid levd i den tro at jeg plikter å slippe dem frem selv om de altså bryter loven ved å kjøre raskere enn tillatt eller kjører på rødt lys.

Instruksen for kjøretøy under utrykning er at de alltid skal være særdeles aktsomme og kjøre i krabbefart i nettopp lyskryss og gater med overgangsfelt og evt fotgjengere som vandrer ut i gaten,-men dersom andre bilister er totalt uoppmerksomme på en sirene hjelper det lite at ambulansen er aktsom ?

Jeg husker godt teoritimene hvor vi gikk igjennom det med aktsomhet i trafikken og særlig plikten til å alltid vike for utrykningskjøretøy,-nå tenker jeg at under den paragrafen kunne det like gjerne stått "Du kan godt gi blaffen,-det er ikke du som straffes alikevel"

At det er en reaksjon er greit,-at man tar høyde for at også ambulansesjåfører kan kjøre uaktsomt eller hensynsløst er helt innafor,-men jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert over å høre at man kan miste sertifikatet og naturligvis da ikke lenger være egnet i sin stilling.

En ambulansesjåfør jeg snakket med dette om sa at i verste fall kan man jo tenke seg at de rett og slett stopper i hvert eneste lyskryss,-i enhver gate med trafikk fra høyre,-aldri noensinne krysser en sperrelinje selv om alle bilister legger seg til siden,-for selv med blålys og sirener er de alikevel personlig ansvarlig for å bryte veitrafikkloven med de konsekvensene det har.

Jeg har selv ringt etter ambulanse da mitt minste barn satt mat i halsen og fikk pustestopp med kramper,-sekundene føltes som timer og skrekken har ikke forlatt meg enda,-jeg husker det klarere enn jeg ønsker.

Fra ambulansens utkjøring og hjem til meg er det fem lyskryss,-uttallige veier fra høyre hvor det normalt er vikeplikt,-en lang strekning med sperrelinje på grunn av dårlig sikt,-vi fikk hjelp etter noen minutter og det gikk bra med minstemann,-men at sjåføren som raste avgårde for å redde mitt barn også risikerte å kanskje ikke kunne hente egne barn i barnehagen på grunn av et fratatt sertifikat,-nei den tanken har aldri slått meg...

Dette er ikke en sak helsepartiet har tatt standpunkt til i sitt program,-men en personlig undring fra meg,-og vi har alle anledning til å fremme forslag til neste program om hva vi enn måtte ha på hjertet,-idag har jeg ambulansesjåførene på hjertet.

Igrunn tenker jeg på alle som kjører utrykningskjøretøy kun med tanke for å redde liv,-beskytte oss og gi oss et tryggest mulig samfunn.

Jeg tenker at man kan bruke sunn fornuft og se på omstendigheter og ikke nødvendigvis straffe dem som privatpersoner for noe de har gjort i sitt virke for å redde liv ?

Jeg kjenner at jeg har lyst til å endre på akkurat disse arbeidsvilkårene for våre helter,-hva tenker dere om dette ?

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

Vil du "bråke" litt for meg ?

Det er rart med det når man stikker hodet litt frem,-særlig når man gjør det i kampen for en verdig omsorg i helsevesenet.

Jeg har fått mange henvendelser både på mail,-i meldinger og på telefon.

Mange historier er virkelig graverende og kunne bidratt til en skikkelig realitetsorientering både for folket og tinget.

Vi har allerede sett mange artikler og oppslag i media,-men for enhver som tør å si det høyt finnes det desverre mange som tier.

Pårørende tier i frykt for at deres nære skal få en dårligere behandling dersom de oppfattes som "vanskelige",-pasienter kvier seg for å si noe høyt for de er redde det skal få konsekvenser for den enkelte ansatte,-og ansatte tier i frykt for represalier fra ledelsen.

Det er ingen hemmelighet at det å forsøke å varsle om uforsvarlige forhold i helsevesenet er vanskelig,-ofte kommer man ingen vei med mindre man er villig til å risikere stilling og levebrød.

Å jobbe med mennesker er fryktelig uforutsigbart,-man vet aldri hva dagen bringer.

Noen vakter er fantastiske med god tid til både klinisk blikk,-god kommunikasjon,-omsorg og ikke minst gode rapporter.

Det er disse dagene grunnbemanningen er regnet utifra virker det som,-dersom ingenting uforutsett skjer så skal alt gå greit.

Alle som jobber med mennesker vet at veldig ofte skjer det nettopp noe uforutsett,-og med en minimal grunnbemanning kan liten tue velte stort lass.

De gode vaktene er i et skrikende mindretall mens de intense vaktene som sender deg hjem med et hode i kaos og en rygg tynget av skyld er i flertall.

Vi snakker ofte om den fysiske belastningen i omsorgsyrkene,-vi løfter tungt og feil mange ganger i løpet av en dag,-vi halter litt her og der og tøyser oss imellom med at et varmt bad og et glass vin sikkert løser opp den haltende skrotten.

Den psykiske belastningen derimot kan være langt tyngre å bære,-særlig på en sliten rygg.

Det som er langt verre er den gnagende frykten for å ha gjort noe feil i løpet av en vakt,-kanskje har man gitt feil medisiner,-feil dose,-oversett livstruende symptomer ?

Motivasjonen for å velge et omsorgsyrke er ikke håpet om å bli rik,-det handler mer om en holdning til livet og mennesker som gir en drivkraft til å ville noe for andre,-og tilfredstillelsen i det å ha gjort en forskjell for noen kan være langt mer verdt enn tall på en lønnsslipp.

Når man i en stresset hverdag blir fratatt selv det,-ja da er det vanskelig,-men man finner neppe mer lojale arbeidstakere enn nettopp oss i helsevesenet.

Jeg får henvendelser fra ansatte i helsevesenet som forteller om tillitsvalgte som avviser dem,-kommer med bortforklaringer og paragrafer.

Det verste jeg har hørt er tillitsvalgte som rett og slett sier at om de ansatte bare utsetter og avlyser oppdrag,-ja så vil jo pasienten til sist klage,-og DA får man kanskje bedre bemanning ?

Nå er det jo sånn at de mest sårbare ikke evner å klage,-og det er ikke på noen måte greit å bruke dem som et pressmiddel i feighetens navn,-de klager aldri,-de forgår i stillhet og i verste fall dør de kanskje  på grunn av manglende pleie,-tilsyn og omsorg.

Og så får lettskremte meg disse historiene med en liten bønn,-vil du bråke litt for meg ?

Svaret er et høyt og tydelig JA,-jeg er villig til å bråke for dere alle,-helsepartiet vil rope et høyt og uredd varsko for alle dere som ikke helt våger,-men jeg er ganske sikker på at dere vil bråke litt med meg ?

Er vi mange sammen så er vi også sterkere,-sammen kan vi klare å rive ned det pasientfiendtlige byråkratiet med økonomistyring som hovedfokus.

Sammen kan vi styre helsevesenet inn på riktig vei med tillitsbasert styring med fokus på omsorg,likeverd og respekt for både pasienter,-pårørende og ansatte.

Vil du bråke litt med oss,-stem helsepartiet !

 

 

 

 

 

 

Får vi din stemme i år ?

Uansett hvilken partitilhøriget velgerne har så er de aller fleste enige om at helse er en prioritet for dem,-samtidig ser vi at det har vært en nedbygging i helsetjenester de siste årene.

Det er stadig tilstandsrapporter som viser et helsevesen langt under pari,-og med politikere som til tross for alle varsko fra pasienter,-ansatte og pårørende ikke innser at det trengs grep så er det ingen grunn til å tro at ting vil bedre seg.

At det er mye som er bra er helt riktig,-at det norske helsevesen fungerer for noen er et faktum,-men det hjelper ikke alle de som ikke får rett hjelp til rett tid.

Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv,-og når jeg ser at undersøkelser viser at opptil 80% av befolkningen tror at vi alle får samme hjelp uansett hvor vi bor eller hvilken status vi har så blir jeg skremt.

En skikkelig realitetsorientering er på sin plass !

Idag har Norge Europas lengste helsekøer,-politikerene påstår at helsekøene har blitt kortere men sannheten er at de plasserer pasienter i ulike kategorier og setter nye merkelapper på de,-faktum er at det ikke er flere som blir behandlet.

Vi har den største andelen på uføretrygd,-vitnesbyrd fra uføretrygdede selv viser at feil behandling,-lang ventetid på behandling og mangel på habilitering og rehabilitering har bidratt til at en del har endt opp som arbeidsuføre.

Mange som er uføre ønsker også å jobbe noe,-men vi har et så tunggrodd system med så mye byråkrati at det er nærmest umulig uten at det vil straffe seg for den enkelte.

Og apropos byråkrati og latterlige regler,-visste du at selv pasienter med amputerte lemmer regelmessig må fremvise en legeerklæring på at de fremdels mangler en kroppsdel og at deres tjenestebehov derfor er det samme ?

Eldreomsorgen er et kapittel i helsevesenet som går på lykke og fromme,-med en god dose flaks og fantastiske ansatte er det mange som får et tilbud de er fornøyd med,-men for mange er også eldreomsorgen en katastrofe.

I noen kommuner er det så få sykehjemsplasser tilgjengelige at selv pre-terminale ikke får plass,-og avslaget begrunnes med at de ikke er syke nok.

Er det fordi det ikke ville ta seg ut om man svarte ærlig og så at vi har hverken penger eller plasser til å ta vare på våre eldre i denne kommunen ?

Kreftomsorgen er et godt bevis på vårt todelte helsevesen hvor det er slik at de med god økonomi og store ressurser har en større overlevelsesrate enn andre,-og at det er beslutningsforum bestående av økonomifokuserte direktører som skal bestemme hvem som får livsforlengende medisin er en skam.

Nå har de vist seg i riktig valgkammodus og sagt ja til Kadcyla noen fattige uker før valget etter at prisen ble senket symbolsk med noen få prosent,-det er neppe tilfeldig.

Her i Østfold har vi et nybygget sykehus med et akuttmotak som har overbelegg på 100% og ikke en gang plass til egen administrasjon,-men helseministeren er storfornøyd etter å ha møtt LEDELSEN,-de ansatte har ikke fått ordet.

Rusomsorgen er et eksempel på at samhandlingsreformen lett kan omdøpes til mishandlingsreformen,-det finnes ikke samhandling og mange rusbrukere blir kasteballer i et system som ikke helt vet hvor de skal plasseres eller hvem som skal ha ansvaret.

Det brukes enorme summer på avrusning bare for å sende pasienten tilbake til en kommunal bolig i et belastet miljø uten godt ettervern,- sosiale tiltak eller tilbud.

Mange som rammes av narkomani har i langt tid slitt psykisk,-vært utsatt for traumer eller rett og slett ikke fått behandling for en diagnose som ikke engang har blitt stillt.

En pasient jeg snakket med fortalte at hans vendepunkt var når en lege hadde sagt til han"Du er ikke egentlig narkoman,-du selvmedisinerer uten kompetanse fordi helsevesenet ikke ga deg rett hjelp"

Jeg har selv uttalige ganger hatt kontakt med akutt psykiatrisk helsetjeneste når pasienter har fortalt at de har selvmordstanker eller de åpenbart er på vei inn i en psykose,-og det er litt tragikomisk at dersom man ønsker å ta sitt eget liv blir man bedt om å tenke på noe annet og så kan man få time hos en psykolog innen seks måneder ?

Det koster samfunnet langt mer å la pasienter gå ubehandlet og udiagnostisert enn å rett og slett investere i et løft slik at vi kan få en frisk og fungerende befolkning.

Det er faktisk VI som er Norges nasjonalformue,-og de økonomistyrte politikere og ledere burde forlengst ha innsett at en frisk befolkning faktisk genererer penger til staten.

Det er allerede satt av tusen milliarder til veiprosjekter uten at noen lurer på hvor vi skal ta pengene fra eller bekymrer seg over oljefondet vårt,-hvorfor blir det da ramaskrik når noen ønsker å bruke noen få milliarder på et helseløft ?

Vi har pengene,-vi vet et løft vil gange samfunnet økonomisk,-det er viljen det står på.

Hvis helse er viktig for deg,-ja så gi oss din stemme i år !

 

Bent Høie,-er du blind og døv ?

Sarte sjeler er herved advart,-for nå har jeg ruget på dette raseriet i over et døgn !

Nyhetsbildet lokalt i Østfold har vært preget av Kalnes Sykehus.

Det har vært flere artikler om hvor underdimensjonert Kalnes er,-det har blitt delt mange historier i sosiale medier fra pasienter som har opplevd  å vente fjorten timer på akutten,-eldre demente som har blitt sendt hjem klokken tre på natten,-avdelinger som er så underbemannet at pasienter ikke har fått tilstrekkelig hjelp til hverken stell,-skift eller toalettbesøk.

Tillitsvalgte på Kalnes rapporterer at akkuttmottaket ofte har et overbelegg på 100 % fordi de ikke har kapasitet til å sende pasientene videre i systemet.

En pasient i tyveårene som er rullestolbruker fortalte meg hvordan hun hadde sittet våt av oppkast i sengen og ventet to timer på hjelp til vask og skift.

En mor fortalte om en datter som etter to ukers opphold hadde tapt så mye vekt og fått så redusert allmenntilstand at videre rehabilitering måtte utsettes.

Den samme pasienten hadde tryglet ansatte om å evt trille henne til kiosken så hun kunne kjøpe mat som var spiselig for henne da hun hadde en diagnose som krever spesialkost,-noe Kalnes ikke kunne tilby.

Pårørende tok med mat hver gang de var på besøk,-noe som er under enhver kritikk.

I mitt daglige virke hører jeg naturligvis også om triste opplevelser fra Kalnes.

Det alle historiene har felles er en beskrivelse av fortvilte ansatte som nesten med gråten i halsen beklager og beklager overfor pasientene sine.

Selvsagt er det også mange som opplever rask og god behandling,-den mengden sykehuset Er dimensjonert for,-det er det katastrofale overbelegget som rammer mange pasienter hardt,-og også ansatte.

Det er så soleklart og tydelig og har vært det i lang tid,-man skulle tro det fantes et snev av vilje til å forsøke å rette på forholdene ?

Så kommer altså artikkelen om Bent Høies besøk på Kalnes....han OPPLEVER ikke sykehuset som underdimensjonert !!

Takk for at ikke han selv er ansatt i helsevesenet for noe klinisk blikk har han absolutt ikke,-jeg tviler på at han i det hele tatt har gangsyn.

Pasienter og pårørende blir stuet sammen i et sykehus hvor det knapt er kontorplasser til administrasjonen,-men Høie mener det vil gå seg til ??

Hvordan pokker skal DET gå seg til ?

Fra dag EN var det korridorpasienter på Kalnes,-om dette skal gå seg til Bent Høye så må vel Østfold rammes av en epidemi som reduserer antall Østfoldinger med flerfoldige tusen ?

Det er ikke engang satt av penger til hverken utvidelse av akuttmottak eller administrasjonsbygg,-administrasjonen sitter i et leiet lokale fem kilometer unna sykehuset.

Jeg er så møkkalei av at de som kjenner til realitetene,-de som trår i sine slitte tresko i dette kaoset,-de som beklager og kompenserer på egen bekostning aldri blir hørt !

Bare det alene er grunn nok til å engasjere seg i Helsepartiet,-støtte Helsepartiet og STEMME på helsepartiet.

Vi vil snu hele pyramiden på hodet,-vi sparker oppover !

Vi vil avvikle helseforetaksmodellen og plassere makten og tilliten der den hører hjemme,-nemlig på gulvet blant de som forsøker å fremme kompetanse,-omsorg og menneskverd !

Det Bent Høie demonstrerer her er en kronisk lidelse mange politikere lider kraftig av,-selektivt syn og hørsel !

SKAM DERE !

 

 

 

 

 

 

Møt Hans Omberg !

Gjennom Helsepartiet har jeg møtt utrolig mange spennende mennesker,-og alle har et utrolig engasjement !

Det kjennes virkelig ut som om et Helseparti er noe mange har ventet på,-og uavhengig av politisk ståsted er de aller fleste enige om at helse faktisk er noe av det vi synes er viktigst.

Nå vil jeg presentere dere for en av dem,-nemlig Hans Omberg fra Fredrikstad.

Han har i mange år vært svært engasjert i MS saken,-han er også rammet av MS selv og har stor kunnskap om hvordan helsenorge oppleves for MS pasienter.

Han har skrevet mange innlegg om temaet,-og her er et av dem !

"Tilbud om rehabilitering i varmere strøk er trenert i 17 år !

Vi har kun to spesialiserte rehabiliteringssteder for MS i Norge. Det er MS senteret i Hakadal og Eiksåsen, Lørenskog. Hakadal har kapasitet til 29 pasienter,- Eiksåsen til 20.

Om vi regner 3 uker opphold i 47 uker klaret Hakadal 454 pasienter årlig og Eiksåsen klarer 313. Det betyr at det spesialiserte tilbudet kun kan gi ett opphold til 767 pasienter i året !

Det er i dag over 11000 med MS i Norge - og vi har over 350 nye hvert år. Det er selvsagt mange tilbud på rehabilitering,- men forståelsen for MS er meget variabel. Jeg har selv MS og er meget takknemlig for at Helsepartiet har tatt opp ønske om flere rehabiliteringssteder i sitt program. Det trengs større press fra flere hold for å få til dette.

Rehabilitering og habilitering bør være en logisk selvfølge,- for at de som har MS skal ha en bedre livskvalitet. Det er positivt for pasienten og pårørende. Samfunnsøkonomisk er det en helt annet utgift å holde folk friskere. Behandlingsstedene som nevnt over klarer altså ikke engang å gi et tilbud til halvparten av nydiagnostiserte. Diagnosegruppen har mange variabler, vi sier vel at alle har hver sin MS. Den gruppen som kan ha nytte av stamcellebehandling er ikke så stor, -men jeg unner alle,- om de får et bedre liv,- å kunne få denne behandlingen.

Vi har en gruppe som har varmetoleranse og som har stor effekt av behandling i varmere strøk,- både fysisk og psykisk. Saken er at tilbudet er trenert i 17 år ! I noen år har jeg arbeidet for å få godkjent MS diagnosen for behandlingsreiser til utlandet. Etter en del undersøkelser laget jeg en rapport i 2015, -på den politiske og byråkratiske behandlingen. Denne ble levert Helsedepartementet i juni 2016. Sammen med den hadde jeg samlet 2393 underskrifter som understøttet kravet om behandlingsreiser til utlandet.

Det er også etablert en Facebook side hvor de som har MS - og er av de som ønsker rehabilitering i utlandet er samlet. I dag er det 1052 medlemmer her. På Facebook siden "Behandlingsreiser til utlandet for MS - Nå" ligger min rapport som alle kan lese. Regjeringsplattformen av 2013 har i sin målsetning å opprette bedre rehabilitering for MS, men de har ikke klart dette. Svarene jeg har fått har hele tiden vært en ny trenering og utsettelse av virkeliggjøring.

"En utvidelse av tilbudet vil bli vurdert i forbindelse med Prioriteringsmeldingen og Opptrappingsplan for rehabilitering" Nå har begge dokumentene kommet, men de smaker ikke av større gjennomføringsvilje. I tillegg er kostnadene nærmest halvert for et opphold i utlandet !! Det er tydelig for alle at det trengs et løft - men noen ser tydeligvis ikke det !"

Jeg har selv jobbet med MS pasienter og må nok si at det er liten tvil om at økonomi kan spille en stor rolle for den som har diagnosen.

Pasienter med store ressurser har bedre tilgang på anbefalt trening og fysioterapi,-de har bedre tilgang på hverdagsrehabilitering,-de har langt større muligheter til å prøve behandlinger og ikke minst velge å reise til varmere strøk.

Det er ganske horribelt å tenke på hvordan det må være for et menneske å vite at det å drive trening og habilitering i varmere vær kan gi bedre resultat av trening og habilitering,-mindre smerter og større livskvalitet og ikke minst muligheten til å leve selvstendig lengst mulig,-og så har man ikke nok penger...?

Hans setter ting på spissen på en måte som slår en litt i magen,-og selv om jeg kjenner til problematikken ble jeg alikevel opplyst på en helt ny måte.

Derfor har jeg invitert Hans til å dele sine slagkraftige meninger her på bloggen,-ta han godt imot :)

 

Helsepartiet om NAV

Helsepartiet har et stort kapittel om NAV i stortingsprogrammet,-her får du en liten smakebit.

HELSEPARTIET VIL:

Ha en kritisk gjennomgang av hele NAV-systemet:,- i hvilken grad opplever brukerne og de ansatte at NAV tjener sitt formål som velferdsyter og arbeidsplass?

At det skal være mye lettere for innbyggerne å få personlige møter med rådgivere når de har behov. NAV skal også være lettere tilgjengelig på telefon. For mange med store behov for hjelp er digitale tjenester en alvorlig utfordring. NAV er også ment å ha en viktig støtte- og omsorgsfunksjon. Dette krever personlig kontakt.

At innbyggerne skal slippe å dokumentere inntekt når de søke om sykepenger, dagpenger og andre inntekstbaserte ytelser. NAVs utbetalinger skal automatiseres på samme måten som trekkene gjør når innbyggerne skal betale for tjenester.

Fjerne New Public Management fra styringen av NAV. Denne tankegangen er til hinder for kvalitativt gode tjenester.

At ingen utbetalingssatser skal være lavere enn vedtatt SIFO- referansebudsjett.

Gi alle selvstendige rettigheter til å motta økonomisk støtte uavhengig av hva ektefelle / samboer tjener.

 Sørge for at økonomisk sosialhjelp skal være på et nivå man kan leve av, -det vil si å øke sosialhjelpen til laveste fattigdomssats på 101 000 kroner (OECD-skalaen)

Det skal ikke være eiendomsskatt på primærbolig hverken kommunalt eller statlig.

Hindre at barns inntekt fra småjobber (lommepenger) skal legges til foreldrenes inntekt og gå til fradrag ved utbetalinger.

At man innfører en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (uten boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforsknings standard for et nøkternt livsopphold.

Styrke innbyggernes rettigheter også når de mottar sosialstønad. NAV kan i dag kreve eiendeler solgt slik at klienten har en ?nøktern standard?. Dette kan falle svært uheldig ut når mottakere må selge egen bolig. I slike tilfeller må det tas hensyn til at kostnadene ved annen bolig totalt kan bli høyere enn dersom brukeren får beholde egen bolig. Dette er spesielt viktig for familier.

At det skal legges til rette for at arbeidsgivere ser en gevinst med å ansette personer som har helsemessige utfordringer ved at for eksempel arbeidsgiver mottar den uføres pensjon som kompensasjon for utgifter til lønn. Ved å motta ordinær lønn opptjenes nye pensjonsrettigheter. Arbeidsgiver vil dessuten ha mulighet til å søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykdom.

Konsekvensutrede uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av reformen, -Helsepartiet vil sørge for at ingen faktisk gjør det.

At uføretrygd ligger på et nivå som hindrer fattigdom og at støtten til unge uføre og barnefamilier økes.

At minsteytelsene i folketrygden økes slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.

Gjeninnføre utregningsmetode for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte. Mange har tapt tusenvis på ny utregning.

Gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Ny utregning som ble innført fra 1.1.2017 hvor man kun kan motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn før man ble syk, fører til at de med lav inntekt før de ble syke ikke vil motta eller få redusert, barnetillegg. Dette vil gå ut over barn av syke foreldre og bidra til barnefattigdom.

Sørge for en holdningsendring innad i NAV vedrørende uføre med hensyn til at mange uføre aldri vil komme tilbake til jobb nettopp fordi de har en sykdom, skade eller lyte.

Vil du lese hele kapittelet om NAV i vårt stortingsprogram kan du gjøre det her :

https://helsepartiet.no/wp-content/uploads/2017/03/Stortingsprogram-Helsepartiet-2017.pdf

helsepartiet.no

Visste du at du kan stemme hjemme ?

Alle med stemmerett som ikke fysisk kan oppsøke et stemmelokale på valgdagen kan forhåndsstemme hjemmefra !

Dette gjelder kun forhåndsstemming og man må søke innen 5 september.

De fleste kommuner har ingen formelle krav til søknad,-man kan ringe servicetorget i sin kommune og si at man ønsker å stemme hjemmefra og oppgi hvorfor man ikke kan oppsøke et valglokale på valgdagen,-dersom du må søke skriftlig er det bare å fylle ut et enkelt skjema med navn,-adresse og årsak til at man ønsker å stemme hjemmefra.

Du vil da bli oppringt av stemmemottakere som avtaler et tidspunkt de kan komme hjem til deg,-de har også med seg stemmesedler og det eneste du trenger er gyldig legitimasjon.

Det er lurt å være ute i god tid fordi stemmer som ikke kommer frem i tide på grunn av treg postgang blir ikke tatt med i valgresultatet,-har du avgitt forhåndsstemme innen 7 sept kan du være trygg på at stemmen din også rekker frem i tide.

Mer om forhåndsstemming finner du her : https://valg.no/valgene/stortingsvalget-2017/forhandstemme/

Hvor ditt nærmeste valglokale er finner du her : https://valg.no/valglokaler2/finn/

STEM HELSEPARTIET !

 

 

Helsepartiet vil ha dyrepoliti.

De aller fleste av oss er enige om at å plage,-torturere og drepe dyr unødig eller for underholdning er avskyelig,-men hva skjer når noen alikevel gjør det ?

Sannheten er at det skjer ikke så veldig mye,-det er ikke ressurser til å ivareta dyrs rettigheter på en god måte.

Når man varsler om dyremishandling så settes det opp mot annen alvorlig kriminalitet og alt for ofte blir derfor mishandling mot dyr nedprioritert av politi og myndigheter.

Det er nettopp derfor vi trenger et eget dyrepoliti med nødvendige ressurser til å avdekke,-etterforske og straffeforfølge kriminelle handlinger mot dyr.

I 2009 kom en lovendring som gjorde at helsepersonell kunne unntas taushetsplikt for å varsle om mishandling eller dårlig dyrehold,-det angår jo meg som er ansatt i hjemmetjenesten og kommer inn i menneskers hjem.

Hva skjer når man varsler ?

Det er fint lite,-det er varslede tilsyn,-lange byråkratiske prosesser for å vurdere tiltak og hvorvidt man skal iverksette tiltak.

Det er nok en av de negative sidene ved et slikt yrke,-at man ringer mattilsynet om et dyr i nød som lever under elendige forhold,-men det skjer ingenting,-og når et vedtak endelig kommer er det for sent.

Å varsle er ikke det samme som at det får konsekvenser,-det er ikke nok ressurser til det.

Helsepartiet vil ha et dyrepoliti med nok ressurser til å ivareta dyrevelferden og straffeforfølge de som ikke ivaretar dyrenes grunnleggende behov og/eller mishandler dyr.

Helsepartiet vil også avvikle pelsdyrnæringen og generellt jobbe for at alle dyr skal ha gode levevilkår og at kriminalitet mot dyr avdekkes og straffeforfølges.

 

 

 

 

 

Hvor skal vi ta pengene fra ?

MYTE:

Norge bruker nest mest på helse,-etter USA.

Neida !

 Lenge levde myten om at Norge brukte nesten mest på helse i hele verden. Men da sammenlignet man Norges to budsjetter (både det for reelle helseutgifter og det påfølgende budsjettet for «sosiale kostnader») med kun det første budsjettet som ble rapportert inn fra de fleste andre OECD-land. De norske tallene var det heller ikke justert for parametere for ulike lønnsforhold, der norske lønninger ligger høyt for alle sektorer. Innen helse går et sted mellom 80 og 90% av helseutgiftene til lønninger. Volumet av reelle helsetjenester som gjenstår er faktum svært lavt for Norge,- ikke høyt!

Norge kommer ulikt ut etter som man regner utgifter per hode eller utgifter av BNP.

OECD slo fast i rapport til helseministeren januar 2017 at Norge bruker mindre enn snittet i Vest-Europa på helse. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg bør ha kjent disse sammenhengende gjennom åtte rødgrønne år. De så ingen grunn til å rette opp i feilen, kanskje fordi den ga dem argumenter til å fortsette helsesparingen?

Helse er en lønnsom investering. Hvert år dør mellom 4500 og 5000 personer av skader ved norske sykehus. Ethvert dødsfall er et stort tap, både personlig, for samfunnet og for økonomien. Mange hardt pressede ansatte får ikke den tid, mulighet eller tilrettelegging de behøver, for en best mulig ivaretakelse av hver enkelt pasient. Manglende investeringer i utstyr og medikamenter forhindrer effektiv behandling og nødvendig pleie.

Å sørge for bedre arbeidsforhold og redskaper til våre helseansatte, vil gi dem et bedre arbeidsmiljø. I tillegg til all lidelse, belastning og tap som ethvert dødsfall medfører for de pårørende, fører for tidlige dødsfall til store økonomiske tap for samfunnet. Å gi hver pasient den beste tilgjengelige behandling, så raskt som mulig, vil styrke og sikre både enkeltmennesket, pårørende, samfunnet og økonomien. Tallenes tale Norge har 8000 milliarder i oljefondet, og statsbudsjettet for 2017 er på ca. 1300 milliarder. Vi er på mange måter verdens rikeste land.

Helsepartiet mener at vi har råd til å bruke betydelig mer av BNP på helse. I dag ligger andelen på opp under 10 prosent, vi vil øke denne til om lag 12 prosent. I tillegg vil Helsepartiet sørge for å bevilge penger til sårt nødvendige oppgraderinger av bygg, maskiner, behandlinger, med mer. Det er anslått at en fullstendig modernisering vil koste kun 200 milliarder. Til sammenligning er kostnadene ved nasjonal transport-plan på 1000 milliarder kroner.

Et mer effektivt system Gjennom Helsepartiets modell til organisering og styring av helsetjenestene, med en sammenslåing av dagens to nivåer til ett, basert på fremtidens 11 fylker, (blant annet utprøvd og funnet svært effektiv gjennom Valencia-modellen i Spania), vil helse-Norge spare store summer. Innsparingene ved nedleggelser av de regionale helseforetakene alene, er enorme. En samordnet administrasjon og mindre målstyring vil frigi mange tusen byråkratstillinger. Tiden for en reell effektivisering og omlegging også innen denne sektoren er nå.

Pengene trengs til grunnleggende helsetjenester, heller enn til unødig og ressurskrevende byråkrati. Helsepartiet arbeider for en helsedemokratisering med mer folkelig innflytelse og færre nivåer med helsedirektø- rer. Her ligger det også et innsparingspotensiale. Ved bedre systemer og organisering, vil også behovet for konsulentinnkjøp minske. Riksrevisjonen kritiserte senest 31. mars statlige utgifter på 12 milliarder kroner til konsulentinnkjøp. Helsesektoren må kutte kostnader i denne enden, ikke hos pasienten. Nærhet sparer kroner Med et styrket helsetilbud der folk bor, kan vi bruke langt lavere summer til transport av pasienter. Spesielt gjelder dette våre nordligste fylker der avstandene er store og værforholdene barske. Samfunnsøkonomi NPM er til hinder for et overordnet fokus på langsiktig samfunnsøkonomi fremfor mer kortsiktig bedriftsøkonomi. Det regnes ikke på alternative kostnader ved for eksempel at folk venter lenge på nødvendig behandling.

Å vente på behandling kan også føre til ytterligere skader og unødvendig forverring av tilstanden, som kunne vært forhindret ved rask helsehjelp. Kostnadene blir synlige på NAVs budsjetter istedenfor i helsebudsjettet. Dårlige helsetjenester belaster også pårørende i stor grad. Pårørende står for omlag halvparten av den samlede omsorgen (verdi 38 mrd kr ref Pårørendealliansen) og de deltar i kampen for å få helsehjelp og støtte. Mange på- rørende blir selv sykmeldte og noen også uføretrygdede som en konsekvens. I en undersøkelse utført av Pårørendealliansen, svarer 74 % av pårørende at deres pårørenderolle har hatt negativ effekt på egen helse. Tilsvarende tall for pårørende til pasienter/bruker med sammensatte vansker, er 81%. Vi mangler beregninger på hvor mye dette koster samfunnet. NPM og målstyring er nedfelt i Stortingets finansreglement av 2003, og er til hinder for å regne alternative kostnader og innsparinger. Dette er en svært viktig grunn til å fjerne NPM i offentlig sektor, slik Sverige vedtok i 2016. Det samme har skjedd i Skottland

i 2004 og prof. Cristopher Hood (Oxford University) som regnes som en av mennene bak NPM, var med å avskaffe det han selv innførte pga dokumentert uegnethet. Oljefondet Helsepartiet ønsker alternative innretninger av Oljefondet, som vil gi avkastning både i form av økonomi og bedre tjenester til befolkningen. Investeringer i infrastruktur og miljøtiltak vil være aktuelle områder, og primært ønsker Helsepartiet å gå inn for investeringer i en økt tilgang til nødvendig helseinstitusjoner. Å investere i innbyggernes helse vil kaste av seg i form av en sterkere arbeidsstokk, høyere livskvalitet og et mer vitalt samfunn. I tillegg koster dårlige IT-systemer oss store ressurser i uegnede rutiner, vanskelig kommunikasjon, kompenserende tiltak og all den opprydding det krever.

Min tanke er at vi skal ikke ta pengene fra noe,-vi har dem og behøver bare å bruke dem klokere !

Hva tenker du ?

 

Vil du lære med meg ?

Jeg kan ikke prinsipprogrammet eller stortingsvalgsprogrammet utenat,-men jeg leser,-lærer og forbereder meg på valgkamp og spørsmål fra velgere.

Mange stiller spørsmål utifra flyers og brosjyrer de har sett,-men det er jo bare et bitte lite utdrag av våre visjoner.

For å kunne gjøre et informert valg må man jo lese seg igjennom programmet,-for mange er det mye og ikke så greit å lese alt på en gang og så gjøre seg opp en mening.

Derfor tenkte jeg nå de neste ukene å legge ut avsnitt fra prinsipprogram og stortingsvalgprogram og så kan vi ta det bit for bit !

Her får dere en liten smakebit av stortingsvalgprogrammet,-les,-tenk og gjerne spør !

"Liv og helse kommer først Helsepartiets hovedmål er store systemforbedringer i helse- og omsorgstjenestene !

I dette stortingsprogrammet går vi mer inn på andre samfunnsområder og deler av offentlig sektor, med forbedringspotensiale. Bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet Norge er et land med geografiske og værmessige utfordringer. Nedleggelsen av lokalsykehusene kan bety katastrofe for enkeltmennesker, og å legge ned akuttkirurgi og fødeavdelinger er praksis det samme som å legge ned akuttberedskap. Rettssikkerhet Helsepartiet vi sikre befolkningen rettssikkerhet i møte med ofentlige myndigheter. Mange lover, regler og forskrifter blir i praksis og for ofte, ikke fulgt. Ofentlige myndigheter begår dessverre stadig lovbrudd overfor innbyggerne. Innbyggernes rettsvern må derfor styrkes betraktelig. Helsepartiet vil ha et uavhengig menneskerettighetsombud som kan gå inn i enkeltsaker.

Norge skal bli en A-nasjon i menneskerettigheter. Pasientskadeerstatning Pasienter som blir skadet som en følge av feil behandling, eller manglende behandling, må sikres langt bedre muligheter for å få utbetalt erstatning enn i dag. Helsepartiet vil ha en bred gjennomgang og evaluering av pasientskadeordningen. Behovet for forbedringer er stort. Immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger Helsepartiet vi sørge for at alvorlig syke mennesker får de beste medisinene og vil blant annet sikre at kreftsyke, og andre som trenger det, får moderne immunterapi.

Beslutningsforum: Helsepartiet vil legge ned beslutningsforum, som er et udemokratisk og pasientfiendtlig organ, som mangler juridisk forankring og vedtak i Stortinget.

Varslervern Å varsle om kritikkverdige forhold er en stor belastning, dette er godt dokumentert. Modige varslere blir for ofte utsatt for gjengjeldelse fra sine arbeidsgivere, og svært mange tør av den grunn ikke å varsle. Demokratiet er avhengig av varslerne, for innbyggerne og skattebetalerne må vite hva som skjer i systemene. Det vil trolig alltid være feil og mangler, men de skal ikke skjules eller dekkes til i ofentlig sektor. Befolkningen, pressen og politikerne må vite hvordan det faktisk står til? på gulvet?. Derfor er varslere så viktige, og de må vernes om.

Helsepartiet går til valg på å fjerne lojalitetsplikten til alle ansatte i ofentlig sektor. I mange tilfeller er denne endog i strid med ytringsfriheten og fundamentale demokratiske prinsipper. Gjengjeldelser mot varslere må få langt større konsekvenser for arbeidsgivere/oppdragsgivere. Helsepersonell, politi og selvstendig næringsdrivende er ikke beskyttet mot gjengjeldelse i henhold til varslerloven. Helsepartiet vil sikre juridisk beskyttelse for alle"

"Helsesektoren - en sparesektor De siste årenes to prioriteringsrapportene er et utslag av under- og feilfinansieringen av helsetjenestene; fordi helsesektoren er blitt en sparesektor bites hestene ved krybben. Behovet for retningslinjer øker. Det verken skal eller bør være påkrevet å sette svake grupper opp mot hverandre fordi vi som samfunn prioriterer blant annet 1000 milliarder til vei de neste 12 årene, fremfor å sikre helsesektoren. Vi har nok til alle, med en bedre organisering, systemkutt og noe økt finansiering."

Menneskeverdet er ukrenkelig Helsepartiet går til valg på at menneskeverdet er ukrenkelig, også i praksis. Eldre og barn, syke og friske, funksjonsnedsatte, rusavhengige, smertepasienter og kreftpasienter -og alle andre mennesker- er like mye verd. Innbyggerne betaler skatt etter evne, og disse innbetalingene er knyttet opp til en samfunnskontrakt om at vi skal få hjelp etter behov. Etter foretaksreformen ser vi en forsøksvis nedskalering av statens gjenytelser, spesielt innen eldreomsorgen og der kreftspredningspasienter i dag ikke får immunterapi når tilsvarende pasientgrupper i nesten alle andre europeiske land får det.

Myte 1: Helse er et umettelig sluk Helse er ikke et umettelig sluk. Befolkningens behov for helsetjenester er begrenset, om enn i stadig endring. Dersom behovet for investeringer i helse Norge synes ?umettelig? er dette i stor grad et utslag av etterslep og tidligere, manglende vilje til å investere i folks liv og helse. Nederland hadde en av Europas lengste helsekøer. Ved økt og endret finansiering viste det seg selvsagt at køene forsvant når folk fikk nødvendig behandling. Det oppsto ikke spontant enorme mengder av KOLS, kreft eller kronikere. En viss økning i enkelte behandlinger var det, men i det store og det hele viste det seg at befolkningens sykdomsbyrde var uendret. Å benytte helsetjenester er ikke så fristende at det er noe folk gjør dersom de ikke opplever et reelt behov. Folk blir friskere, ikke sykere, av gode helsetjenester. I Norge har frykten for overforbruk av helsetjenester vært stor. Det synes som om tanken har vært at «ved å begrense tilbudet kan vi redusere etterspørselen.» Dette er ikke tilfelle, det som skjer er at køene vokser og tilliten og tryggheten forsvinner. Utryggheten vises blant annet ved at stadig flere betaler for privat helseforsikring.

Myte 2: Eldre vil bo hjemme så lenge som mulig Det er usikkert hvilket grunnlag denne myten er basert på, men faktum er at politikere og helsebyråkrater stadig gjentar denne myten uten å vise til kilder eller undersø- kelser som kan bekrefte påstanden. Helsepartiet ønsker å ettergå kildene for denne forestillingen. Det er selvsagt at alle mennesker vil bo hjemme i egen bolig dersom dette oppleves som trygt og forsvarlig. Når dette ikke er tilfelle er det behov for andre og diferensierte boformer. Helsepartiet mener at terskelen for å få sykehjemsplass er altfor høy.

Myte 3: Norge har verdens beste helsevesen «Helsevesenet» består av svært mange ulike deler ? som en storfamilie der de ulike familiemedlemmene er under en felles administrasjon. De ulike delene er i svært forskjellig forfatning. Noen deler av helsetjenesten har det ganske bra (bla. ledernivåer, byråkrati og adm). Andre deler er kuttet til beinet og lever på fattigkassa. Norge gjør det bra på en del, internasjonale parametere ved kartlegging av noen deler av helsetjenesten. Vi har f. eks høy legetetthet ? men justert for demografi og topografi er ikke tilgjengeligheten så god i Norge likevel. Tvert imot er tilgangen på spesialisthelsetjenester (sykehus) en av de aller dårligste i hele Europa. Norge har en av de lengste sykehuskøene, og ministerens skryt av kø-kutt viser seg at mer sannsynlig skyldes manipulering.

Dette er en liten bit,-hva tenker du om det du har lest så langt ?

 

Varsko fra akutten !

Denne meldingen fikk jeg fra en fortvilet pasient som opplevde å vente hele 14 timer på Kalnes akuttmottak.

"Jeg fikk ved et uhell alt for lavt stoffskifte og en akutt struma med påfølgende høyt blodtrykk. Ble sendt rett til akuttmottaket pga følelsen av å ikke få puste og problemer ved å spise. Strumaet gikk innover i halsen og jeg var redd og hadde et stort ubehag. Jeg kom til akuttmottaket på ettermiddagen og var ferdig 0300 ca på natten. Tre leger hadde vakt og mange var mye sykere enn meg. De må jo prioritere pasienter etter alvorlighetsgrad det forstår jeg. Men når mennesker sitter og skriker av smerte på venterommet og ikke får smertestillende før etter lang tid er det fælt å høre. Jeg fikk ikke hjelp før jeg brøt sammen midt på natten. En gammel mann på rundt 80 -90 år ble sendt hjem kl 0200 da de ikke hadde en seng til ham. Jeg takket nei til seng så noen andre kunne få den. Når jeg til slutt endelig fikk hjelp av en kvinnelig lege var hun helt fortvilt. Hun beklaget på det sterkeste at akuttmottaket sin kapasitet var sprengt. Hun ba meg om å være så snill og dele hendelsen på Facebook og avisene i desperasjon som hun sa. I løpet av de ca 14 timene jeg var der sprang legene att og fram med joggesko. Akuttmottaket på Kalnes har alt for liten kapasitet. Det skulle vært mange flere undersøkelsesrom og senger. Og viktigst av alt nok leger på vakt så helsehjelpen vi skal motta er forsvarlig. Det er den ikke nå. Mvh Rigmor Olsen Martinsen"

Hvordan i all verden har det blitt så ille ?

Noen ganger lurer jeg på om de ansvarlige stirrer seg blinde på budsjett og tall,-har de sett seg så blinde på økonomistyring at de ikke lenger ser pasientene eller ansatte ?

Det er ikke bare pasientene som blir uforsvarlig behandlet,-de ansatte lider like mye av underkapasitet.

En arbeidshverdag som er preget av stress,-uoppnåelige mål og masse skyld fordi man selvsagt innser at det ikke er mulig å gi den omsorgen man vet pasienten trenger og fortjener.

Frykten for å gjøre en fatal feil er vond å bære på en sliten og stresset rygg,-men sånn har det blitt,-det er hverdagen for mange.

Frustrasjonen til Rigmor har vært postet på facebook og delt mange ganger og noen kan kanskje påpeke at det var jo i April,-det er en stund siden.

Da tenker jeg at det er veldig relevant at det er en stund siden fordi det er akkurat like ille nå !

Sommeren har vært preget av lignende historier fra Kalnes både når det gjelder akutten og sengeposter,-det fortelles om ansatte som gråter på vakt,-ikke rekker hverken mat eller toalett-pauser.

Pasienter forteller om uverdig behandling som følge av alt for lav bemanning og for stor arbeidsmengde på den enkelte ansatte.

Helsepartiet vil jobbe for å få en helt annen hverdag preget av verdighet,-omsorg og respekt for både pasienter,-ansatte og pårørende !

https://helsepartiet.no/prinsipprogram/

 

 

 

 

 

 

Litt personlig

Idag spurte en kollega meg om jeg hadde fått noen reaksjoner i forholdt til at jeg er aktiv i helsepartiet samtidig som jeg også jobber i helsevesenet.

Det er noe jeg har tenkt mye på i lang tid,-for selv er jeg voldsomt stolt av den jobben både jeg og mine kolleger i hjemmetjenesten gjør hver eneste dag.

Det er en uskrevet regel om at man er lojal mot arbeidsgiver når man jobber i helsevesenet,-man "rakker" ikke ned på sine egne.

Nå er det sånn at jeg vet jo at årsaken til de problemstillingene vi har er ikke vår nærmeste leder eller sjef,-de gjør jobben sin så godt de kan og også de er underlagt rammer som ikke nødvendigvis alltid er til hverken pasienters eller ansattes beste.

Jeg svarte henne at når jeg har uttalt meg om min arbeidsplass så har det vært i positive ordelag og om jeg skulle begitt meg ut på en heksejakt så er det jo den fjotten i en dyr dress på et kontor langt unna som aldri har vært i pleien men som alikevel har lagt lista jeg vil ha tak i.

År etter år er det sommerstengt på avdelinger og poliklinikker,-facebook svømmer over av innlegg om uverdig behandling,-lange ventetider og lite tilgjengelige helsetjenester.

Selv har jeg fått mange henvendelser fra mennesker som har vært på Kalnes,-enten som innlagt eller i akuttmottak.

En forteller om en ventetid på fjorten timer for alvorlig syke pasienter hvor de ansatte fortvilet forsøker å rettferdigjøre ventetiden med at de er underbemannet og ikke har kapasitet,-pasienter som venter i to timer på å få hjelp til å komme på toalettet eller få skiftet ut tøy som er nedsølt av oppkast.

Ansatte har ikke tid til hverken matpauser eller toalettbesøk,-de er i en situasjon med alle odds mot seg med tanke på at de skal foreta gode kliniske vurderinger og ta avgjørelser som kan gjøre forskjell på liv eller død.

Selv verdens beste pleier kan bli et grinete stresset troll når magen er tom og blæren full mens hodet raser i stresståke,-selv med stålvilje kan man ikke alltid holde fasaden overfor pasienter.

Det er ikke alle som sover godt selv etter en svært hektisk vakt.

Vi ønsker å gjøre en så god jobb at vi kan gå hjem med lett hjerte vel vitende om at vi har gjort det vi kan for mennesker i en sårbar situasjon.

Vil man oppnå god pasientomsorg må man faktisk også vektlegge god ansattomsorg,-en ansatt som har det bra gjør en bedre jobb.

Når man er presset til det ytterste kan man lett begå feil,-og vi vet meget vel hvem som må bære den skylden,-det er ikke en med dyr dress på et kontor langt unna i alle fall !

Jeg synes det er viktig å gjøre noe drastisk for å endre dagens helsevesen av hensyn til pasienter,-ansatte og ikke minst samfunnsøkonomien,-IKKE for å svartmale eller rakke ned på noen.

De ansatte i dagens helsevesen kan ikke bære alle manglene i driften på egen rygg,-ikke er det rimelig heller,-for det er vitterlig ikke vi som har de gylne fallskjermene.

STEM HELSEPARTIET !

 

 

 

 

 

 

 

Kan pårørende gå til streik ?

 

Idag leste jeg en artikkel i Varden lokalavis om en fortvilet pårørende som ikke fikk sykehjemsplass til sin far.

En nitti år gammel mann med kols grad fire,-vann i lungene med påfølgende komplikasjoner som levde alene.

Han er fryktelig plaget med engstelse over egen situasjon som naturligvis medfører at han ringer både familie og pårørende døgnet rundt,-det eneste han ønsker seg er å kunne hvile i tryggheten ved å ha noen nær.

Det som provoserte meg mest med artikkelen var at avslaget er begrunnet med at han ikke oppfyller kriteriene ?!?

Noen ganger tenker jeg at mange er ekstremt arrogante når det kommer til de eldre,-som om de ikke skulle være redde for å dø ?

Å leve med en slik diagnose med alle komplikasjonene det innebærer i det daglige liv er ren tortur,-men det oppfyller ikke kriteriene for å få riktig omsorg i livets siste fase.

En annen eldre dame i Alta har fått beskjed om å reise hjem etter korttidsopphold på sykehjemmet etter et lengre tids sykehusopphold,-hun er livredd for hvordan det skal gå med henne hjemme alene.

Hun har hjerteproblemer,-føler seg svak,-tungpusten og redd,-den gamle kroppen er kraftløs men må alikevel bruke så mye krefter på å være redd.

Hjemmet hennes som hun har dekorert og møblert gjennom mange år må ommøbleres for å få plass til sykeseng i stuen og andre hjelpemidler,-det finnes ikke plass (hjerterom ) for henne noe sted,-hun skal overlates til seg selv mot sin vilje.

Det er mange slike historier om eldre som i desperasjon kontakter medier og trygler om hjelp,-bare det er skammelig i rike Norge,-verdens "beste" land.

Nå har det vært mye rabalder om eldrebølgen i mange mange år,-men kapasiteten har ikke blitt større ?

Kan det være en bekreftelse på at alt vi har hørt om å "Få eldreomsorgen til å skinne" bare var en valgbløff ?

Er det noe som glitrer her ?

Det må i tilfelle være riktig omsorg til eldre som glitrer med sitt fravær...

Hvorfor er systemet så kynisk ?

Jo,-fordi de vet at pårørende ikke er det,-de vet at til tross for barn,-familie og jobb så er det svært få som avviser sine eldres behov,-men ofte er kampen om en sykehjemsplass ikke bare en kamp om omsorg for sine eldre familiemedlemmer,-det er også en kamp for å kunne dra på ferie uten å være redd,-å kunne sove godt om natten uten å være redd,-å kunne prioritere også sitt eget liv og små barn uten et hav av skyld.

Vi har et visst antall sykedager vi kan ta når vi har barn som er syke,-men det ansvaret som følger det å ha en forelder som er aleneboende,-syk og dement,-nei det er det ikke så mye rom for for en vanlig arbeidstaker,-ja så får man litt skyld overfor arbeidsgiver også.

Jeg hadde en svigerfar som levde alene hjemme,-dement med afasi og med stor falltendens.

Hjemmetjenesten var innom uttallige ganger for å hjelpe ham opp,-og vi var også svært involvert i både pleie og daglig liv.

En kveld observerte hjemmetjenesten at han virket så syk at de ville kontakte lege.

Jeg var høygravid og alene med tre små barn ettersom min bedre halvdel var utenlands,-men jeg satt ungene i bilen og kjørte ut og var tilstede da legen rekvirerte ambulanse og forsikret meg om at min svigerfar ville bli godt ivaretatt og helt sikkert innlagt med tanke på både alder og diagnoser.

Litt over midnatt ringte telefonen fra legevakten,-de skulle sende ham hjem og jeg var eneste pårørende tilgjengelig,-så de ville informere meg om at jeg måtte møte ham ved leiligheten dersom han ikke kom seg inn på egenhånd !

Jeg forsøkte å forklare at jeg ikke hadde mulighet og at jeg mente det var svært uforsvarlig å sende en dement og syk mann hjem midt på natten,-uten klær midtvinters,-men de hadde allerede bestillt taxi !

Han hadde fått resept på antibiotika,-så da var jo de ferdige med pasienten de...

Takket være svangerskapshormoner skrek jeg at jeg ville ha navnet på legen som mente han kunne sendes alene hjem i taxi midt på natten,-for jeg skulle sannelig ringe politiet og anmelde dem for grov uforstand i tjenesten og sikkert en del andre fæle ting jeg har glemt med overlegg...

Etter noen minutter ringte legevakten tilbake,- da legen hadde revurdert og rett og slett fått svigerfar innlagt.

Jeg husker fremdeles raseriet over å føle meg nærmest utpresset idet de mente at hvis jeg visste at han var på vei hjem så var det mitt ansvar om han frøs ihjel på trappen sin dersom jeg ikke vekket alle ungene midt på natten for å kjøre ut å hjelpe han inn.

-Jeg var jo eneste pårørende tilgjengelig ?

Vi kan si mye om helsenorge og de ansatte som kjemper hver eneste dag for å få det til å gå rundt,-vi bøyer oss i støvet og har kampanjer for å klemme en lege eller rose en sykepleier,-de er våre engler.

En engel er litt glemt.

De englene som steller og pleier,-møter på kort varsel,-tar ansvar og tar kampen,-dog uten hverken lønn eller krav på en eneste fattig feriedag.

Tenk om de pårørende hadde gått til streik ?

Uten pårørende hadde helsenorge virkelig kollapset,-deres byrde hadde blitt synlig og det skrikende behovet i helsevesenet hadde blitt enda mer synlig !

 

 

 

 

 

 

 

Når helsa tar ferie..

Man trenger ikke være mer enn halvveis oppegående for å innse at medisinske behov,-akutte situasjoner og sykdommer ikke tar ferie ?

I Norge er det visst noen som tror det,-men så lever vi også i et så artig byråkrat at selv pasienter med amputerte lemmer hvert tredje år må fremsette legeattest for NAV om at deres hjelpebehov er det samme...jeg venter enda på at en av pasientene skal rapportere at en arm har vokst ut igjen og at de ikke lenger har behov for hjelp...

På samme vis er det slik at i sommerferien kan man ikke være syk eller bli syk,-det er sommerstengte avdelinger og poliklinikker over hele landet.

De sliter med å få nok vikarer til å dekke ferieavvikling,-og det er jo selve definisjonen på idioti å gjenta det samme år etter år men alikevel forvente et annet resultat.

Burde det ikke forlengst ringe en kraftig bjelle om grunnbemanning ?

Barneavdelingen i Kristiansund er også i år stengt i ferieukene,-det var denne avdelingen som også hadde hatt helgestengt i mange uker da en liten gutt på ti måneder døde som et resultat av det i Februar 2015.

Helse Møre&Romsdal ble siktet for dette,-men har de lært ?

I år er også fødeavdelingen stengt i fire uker,-men vi får vite at de som er i aktiv fødsel har krav på følge av jordmor til nærmeste åpne fødavdeling.

Å bli fortalt hva man har krav på og å faktisk få det er to svært forskjellig ting i helsenorge,-og vi vet vel meget godt at jordmødrene våre sitter ikke akkurat med kaffekoppen og venter på at noen skal få veer,-de jobbe seg halvt ihjel.

Ironisk nok er det i sommermånedene det fødes flest barn i Norge,-så da er det jo logisk å stenge en hel fødeavdeling...?

Mange småbarnsforeldre med kronisk syke barn med stort pleiebehov er naturlig nok engstelige over at de ikke lenger har tilgang til en avdeling hvor de er kjent,-hvor de ansatte kjenner barnet og diagnosen godt.

Istedet har de en forlenget reisetid på flere timer til nærmeste åpne barneavdeling.

Trøsten skal da være at hjemmetjenesten skal bistå ved behov,-men det hjelper ikke så mye når man vet at hjemmetjenesten er overbelastet i sommermånedene og i tillegg har et høyt antall vikarer uten rett kompetanse for deres barn.

Dette er et eksempel på at vår helse har blitt butikk,-det taes ikke hensyn til fortvilte ansatte,-desperate foreldre eller alvorlig syke barns behov,-det taes hensyn til budsjett.

Det er pengene som skal telles,-ikke liv.

Suksessen skal måles i kroner spart,-ikke liv spart.

Dette har kostet liv før og det vil koste liv igjen,-og vi vet at de ikke lærer for det fatter de samme dødelige vedtakene hvert eneste år.

Derfor trenger vi Helsepartiet !

 

 

 

En historie om stress og arbeidspress.

Denne historien fikk jeg fra en god venn som er sykepleier i en annen kommune,-jeg er ikke helt sikker på hvor denne episoden utspant seg men jeg er sikker på at flere vil kjenne seg igjen.

Når det er ferieavvikling er det ekstra mye arbeidspress,-mange steder er grunnbemanningen allerede for lav og ferie gjør arbeidshverdagen for mange til et lite mareritt.

Den grunnleggende motivasjonen for de aller fleste i helsevesenet er ønsket om å gjøre noe godt for andre,-selv ble jeg ikke akkurat fristet av hverken status eller lønn da jeg valgte mitt fag,-det var tanken på å gjøre en forskjell for mennesker som tiltrakk meg.

Det tar ikke så lang tid før man innser at det ikke er så stor sammenheng mellom pensum å praksis,-vi lærte alt om hvordan man skulle bruke tid på å bygge tillit,-tid på å vurdere den enkeltes behov,-tid på å skape helhetlig omsorg og tid på det kliniske blikket.

Før du vet ordet av det er det største fokuset på klokken og ikke pasienten,-det er så mye som skal gjøres og så mange som skal "pleies".

-Ja jeg må sette det i anførselstegn,-for det er alltid estimert tid på pleien basert på praktiske oppgaver uten tanke for menneskelige behov som jo kan variere.

Denne historien er fra en ordinær kveldsvakt for en sykepleier i hjemmetjenesten,-man er bemannet slik at det skal holde akkurat,-det er ikke rom for akutte hendelser.

Akutte hendelser oppstår alltid og man mister fokus på pasient og blir opptatt av å rekke over alle besøk,-og det er jo ikke alle som er alvorlig syke,-noen trenger bare litt praktisk bistand.

En av disse pasientene var en eldre mann med diabetes som hadde så dårlig syn at han fikk bistand til å trekke opp riktig dose på insulinpennen sin hver kveld.

De fleste diabetikere har langtidsvirkende insulin (insulatard ) og hurtigvirkende insulin (Novorapid) ,-på samme måte som man gir sukker til en diabetiker med farlig lavt blodsukker gir man også hurtigvirkende insulin når blodsukkeret er farlig høyt.

Denne pasienten skulle ha 48 enheter med langtidsvirkende insulin hver kveld og trengte hjelp til å trekke opp riktig dose ettersom han var synshemmet.

Sykepleieren trakk opp pennen og han satt den selv,-sykepleieren tar et hastig farvel og ønsker han en god kveld videre idet hun løper ut av døren for å rekke til neste pasient.

Så får hun brått bange anelser,-hun blir usikker på om hun trakk opp vanlig insulin eller hurtigvirkende,-48 enheter med hurtigvirkende kan sende hvem som helst inn i koma og død.

Hun er 99% sikker på at hun ga riktig type insulin,-men stresset og arbeidspresset denne vakten får henne til å tvile på seg selv.

Hun ringer pasienten for å høre om han har det bra,-men han svarer ikke på telefonen.

Hun ringer en kollega og forteller at hun tror hun kan ha gitt feil insulin og vil ta et tilsyn hos mannen og måle blodsukker og forsikre seg om at han har det bra.

Når hun låser seg inn finner hun mannen død på stuegulvet.

Hun igangsetter førstehjelp og kontakter amk som sender ambulanse,-hun informerer om at han kan ha fått feil insulin,-men pasienten blir raskt erklært død av ambulansepersonell.

Hun går til sengs den kvelden vel vitende om at hun har drept et menneske.

Etter to uker viser obduksjonsrapporten at mannen hadde hatt et massivt hjerteinfarkt,-hans blodsukker var normalt ved dødstidspunkt og det var ingen sannsynlighet for at han hadde fått feil insulin.

Doseringene igjen på hans insulinpenner viste at han hadde ikke fått hurtigvirkende insulin den kvelden.

Det var ingen sammenheng mellom hennes besøk og mannens død.

Slike episoder er det mange som kan kjenne seg igjen i,-frykten for å begå en feil fordi man er voldsomt stresset med en vanvittig arbeidsmengde.

Så vidt jeg vet har jeg ikke selv gjort feil som har forårsaket noens død,-men jeg har ofte slitt med å sove etter en hektisk kveldsvakt fordi jeg har vært usikker på om jeg har husket på alt jeg skulle og fulgt prosedyrer,-og jeg har vært engstelig for at jeg har begått feil som har medført unødvendig lidelse hos pasientene jeg har besøkt.

Jeg tror mange med meg har ligget våkne og lurt på om de har gjort en fatal feil på en hektisk vakt.

Den følelsen er fryktelig vond når selve motivasjonen for å velge et slikt yrke er å gjøre godt !

Den angsten som følger med en stresset hverdag er en stor belastning for den enkelte pleier,-det eneste vi vil er jo å gjøre en god jobb,-men vi jobber ofte med en enorm frykt for at vi skal gjøre en feil som medfører lidelse,-skade eller død.

Og hvem får skylden da ?

Jo,-det er oss.

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
helsepartiet

helsepartiet

43, Sarpsborg

Til tross for både tidsklemmer,-unger og jobb så klarte jeg å snuble over Helsepartiet,-Lise Askevik tente en gnist i meg som nå har blitt en flamme som ikke kan temmes ! Før jeg visste ordet av det var jeg nestleder i HP Østfold og brått sto jeg jammen på en stortingsliste også ! Vi MÅ gjøre noe med det økonomistyrte helsevesenet vi har idag,-vi må slutte med bedriftsøkonomien og tenke samfunnsøkonomisk,-slutte å se kostnadene på den syke men se verdien av den friske,DA blir det synlig hvor mye verdiskapning det ligger i å gi rett behandling til rett tid ! Det er lov å HP !!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker