Menn,-blå baller og kreft.

Har du sett de blå høyballene ?

Vi er allerede kjent med de rosa til støtte for brystkreftforeningen,-og ifjor samlet de rosa høyballene inn 300.000 til brystkreftforeningen.

I år er det gutta sin tur for i år er det også mulig for bønder å kjøpe blå plast til støtte for prostatakreftforeningen.

Da jeg var på jobb idag kjørte jeg forbi et jorde dekket av blå baller og da tenkte jeg på dere gutta og måtte ta et bilde.

En ting er at det samler inn penger til en god sak,-men jeg håper også at de blå ballene kan få dere menn til å tenke litt ekstra på dere selv og ta en sjekk ved mistanke om at noe er galt.

Prostatakreft er den vanligste og mest utbredte kreftdiagnosen blant menn og man anslår at 1 av 8 menn vil få diagnosen i løpet av sin levetid.

Er du en av dem som tenker "Tja,-det skjer nok ikke meg" så vil jeg bare spørre,-leverer du lottolapper kanskje ?

Det er langt større sjanse for å få prostatakreft enn å vinne i lotto,-men der har man jammen trua på at det skal ramme gitt !

Prostatakreft i tidlig stadium gir ingen symptomer,-og det er derfor det er så viktig å komme seg til lege så fort man opplever at noe er unormalt.

?treg vannlating
?tynn og svak urinstråle
?vanskeligheter med å tømme blæren fullstendig.

Når man har passert førti er det ikke uvanlig at prostata begynner å vokse litt,-det er helt ufarlig men kan gi de samme symptomene,-alikevel er det viktig med en sjekk for å utelukke kreft.

Jeg tror de aller fleste mannfolk får en følelse av at noe er galt men utsetter legesjekken og tenker at det går over av seg selv,-jeg vil oppfordre dere til å ikke vente,-husk at det er noen som er glad i dere og vil beholde dere !

Jeg kommer til å tenke på dere i hele sommer hver gang jeg kjører forbi blå baller,-jeg håper de blå ballene får dere til å tenke litt på dere selv også ?

Les mer på sidene til prostatakreftforeningen her :

https://www.prostatakreft.no/om-prostatakreft/

 

 

 

En verdifull gamling.


 

Min farmor hadde en særegen evne til å se det positive i alt og alle.

Jeg husker min lillebror klippet over ledningene til lampettene hennes i stuen etter at hun hadde klaget over lange ledninger som fikk det til å se rotete ut.

Mamma så rødt og var helt fra seg,- mens farmor mente hun måtte innse at guttungen var både løsningsorientert og driftig, -ikke minst var han usedvanlig smart som fant saksen helt på egenhånd !

Dessuten krever det også muskelstyrke å klippe over ledninger med en kjøkkensaks, -så min farmor konkluderte med at den gutten kom til å bli noe stort !

Den andre lillebroren min kom på ideen å male farmors garasje, -med spillolje!

Også da understreket hun at det her var snakk om initiativ og høy arbeidsmoral,- han måtte bruke arbeidsmoralen sin på å vaske garasjen også, -men det det var mer for å vise hvilken dyktig liten arbeider han var og på ingen måte noen straff.

Man var aldri så fantastisk som når farmor sa at man var det,- og ifølge henne kunne vi jo ikke være annet enn fantastiske uansett hvor rampete vi var!

Det er lenge siden hun forlot oss,- men jeg savner henne inderlig titt og ofte.

Man blir vel aldri for gammel for masse ros og applaus,- og hun var den  som klappet høyt for deg når  ingen andre gjorde det, -for det var jo da man trengte det som mest.

Når vi snakker om eldreomsorg er det mange som umiddelbart tenker på hjemmetjenesten og sykehjem,-men sannheten er at hjemmetjenesten har pasienter som er babyer også,-vi gjør mye mye mer enn å stelle eldre,-skifte bleier eller pusse tannproteser.

Når det er sagt er de eldre en takknemlig pasientgruppe det som oftest er godt å komme til,-og noe av det aller beste er de gangene man har tid til å ha en god samtale,-dele erfaringer og fundere litt over livet.

Man snakker ofte om at den gode samtalen er så viktig for pasienten,-men ofte er den vel så viktig for pleieren og det er ikke få ganger jeg har kjent at jeg blir ordentlig glad i en pasient. 

Det er noen ganger en merkelig følelse når de tar hånden din og takker deg for at du tar deg tid til å hjelpe en gammel skrott som ikke lenger er til nytte for samfunnet,-og hver gang har jeg svart at om de ikke fantes og trengte min hjelp,- ja så ville jeg ikke hatt mat i kjøleskapet til mine barn,-jeg har sagt at dere er ikke en byrde for samfunnet,-dere er mitt levebrød og årsaken til at nettopp mine barn har fått kinderegg på en Torsdag eller blitt overrasket med et helt nytt plaskebasseng.

Jeg husker godt en dame som litt lattermildt sa "blir jeg resirkulert nå ?"

Et veldig sterkt øyeblikk opplevde jeg for noen år siden med en mann som motsatte seg hjelp og opplevde det som ydmykende at vi kom og skulle hjelpe ham med dagligdagse oppgaver,-han sa at han hadde drevet et smelteverk med mange ansatte og var høyt respektert for sin arbeidsevne og gode lederegenskaper,-han ville ikke la seg redusere til en pleietrengende "gamling."

Jeg svarte han at uansett hvordan han opplevde vår tilstedeværelse så var i alle fall jeg takknemlig fordi han var en av grunnene til at jeg hadde råd til å ta med barna mine på ferie,-og så tøyset vi litt med at uten pleietrengende "gamlinger" stopper Norge.

Den klemmen jeg fikk etterpå kjenner jeg enda.

Noen ganger skulle jeg ønske at man i debatter om eldreomsorgen poengterer at det ikke er de eldre som er problemet,-mange følger nøye med på samfunnet,-politikken og nyhetsbildet generellt,-og de får nesten dårlig samvittighet for at de trenger hjelp fordi vi som representerer helsevesenet ofte poengterer at vi ikke har nok tid eller ansatte.

Jeg har blitt spurt om jeg er misfornøyd med jobben min siden jeg har engasjert meg i Helsepartiet og i grunn bruker mye tid på å påkepe det som er galt med vårt helsevesen,-egentlig er det nesten litt motsatt,-jeg elsker jobben min og har engasjert meg fordi rammene vi jobber under ikke er rettferdige,-måten midlene disponeres på er ikke rettferdige,-og fordi jeg ønsker et helsevesen som fungerer for alle uten å peke ut grupper som kostnader eller problemer.

De eldre er faktisk en enorm ressurs for oss,-og ikke minst serverer de erfaring og visdom selv den fineste app kan misunne !



 

 

 

 

 

 

Take pride,-don`t hide !

Lørdag første Juli kommer vi trillende med Helsepartivognen vår i Pride-paraden i Oslo !

Helsepartiets hovedbudskap har hele tiden vært at alle mennesker skal ha likeverd og samme rettigheter uavhengig av kjønn,- geografi eller sosiale faktorer,-og selv om det ikke engang burde være nødvendig å si inkluderer det også mennesker som ikke er heteroseksuelle.

Frem til 1972 var homoseksualitet i Norge straffbart i henholdt til dyresex-loven,-paragrafen gjaldt ikke kvinner da man ikke kunne se hvordan kvinner kunne penetrere hverandre.

Ved første øyekast er det litt lattervekkende,-så blir det bare trist.

Det er både latterlig og trist at mennesker skal reduseres til sine kjønnsorganer,-dersom omverdenen vet at du har andre preferanser vel og merke.

Det er jo ikke slik at mennesker med en annen seksuell legning er mer opptatt av eget underliv enn oss andre,-de er akkurat som oss faktisk i sjel og sinn.

I Norge anmeldes det svært få tilfeller av hatkriminalitet sammenlignet med andre nordiske land,-det gjør at myndighetene antar det er store mørketall.

Det er mye skjult diskriminering men også mye åpen diskriminering,-jeg spurte min egen sønn hva han tenkte om ordet "Homo",-og han svarte at det blir brukt som et skjellsord.

Å elske et annet menneske er en god egenskap,-om det mennesket du elsker tilfeldigvis har samme kjønn endrer det ikke kjærligheten eller de menneskelige kvalitetene,-og det det burde ikke påvirke ens egenverdi.

Alikevel vet vi at mange sliter,-særlig unge mennesker.

Pride-Paraden handler ikke bare om å støtte mennesker med en annen seksuell legning,-det handler om å støtte MENNESKER,-og DET gjør Helsepartiet !

Jeg spurte Helsepartiets egen Queen Lise Askevik idag om hun hadde noe jeg kunne sitere henne på i dette innlegget,-og hennes budskap er :

"BE LOUD-BE PROUD"

Vi gleder oss til å delta i en markering som fremmer nestekjærlighet,-likeverd og respekt !



 

 

Er vi et syteparti ?

Som forventet er det slik at noen mener vi må fokusere på det som er bra med helsevesenet vårt,-og sannheten er at det er mye som er fantastisk bra !

Jeg har selv opplevd hvor godt vårt helsevesen kan fungere når man trenger hjelp,-men som en del av helsevesenet selv kan jeg også se mangler det ikke snakkes for høyt om.

Måten det sløses penger og menneskeliv på er uakseptabel,-at det nå er lukrativt å drive helseforetak på pasienters bekostning er ikke akseptabelt.

Når toppsjefene skal ha så godt betalt at man må spare på "gulvet",-ja da er det noe riv ruskende galt.

At alt skal være målstyrt ned til antall hansker og flasker med håndsprit,-at omsorg skal måles i kvantitet og ikke kvalitet og at det faktisk drives butikk med din helse på en måte som gjør at det er pengepungen som avgjør om du får hjelp,-ja det får store konsekvenser for enkelte.

Målet er ikke at de fleste skal få nødvendig hjelp eller gode levevilkår,-målet er at ALLE skal få det,-og da må man peke på det som ikke fungerer.

Vi er rike,-vi har gode ordninger for det meste,-men vi har også frivillige i hele landet som deler ut mat til fattige,-som tilbyr en varm seng til hjemløse og samler inn penger til nødvendig velferd for de som faller helt utenfor for det offisielle velferdssystemet.

At det tilogmed samles inn penger fra private for å drifte luftambulanser er bare flaut.

At det er slik at penger avgjør om du overlever alvorlig sykdom eller ei er en skam,-men også det er en realitet for mange i Norge.

Om verdiene og offentlige holdninger til befolkningen hadde vært annerledes hadde vi også kunnet tilby rett hjelp til de som idag ikke får noe hjelp i det hele tatt.

De mest sårbare menneskene i samfunnet blir ikke hørt eller tatt på alvor,-og det er på ingen måte greit til tross for at de som sitter litt høyere på rangstigen har det fint.

Hvordan ville du følt deg om du gikk til legen for å sy et åpent sår på venstre legg og han svarte,-men den høyre leggen din er jo fin ?!? "

Det er vel ikke noe å syte over ?

Det er ikke godt nok å si at mye er bra,-for de menneskene som opplever å ikke få behandling,-få feilbehandling eller dø som resultat av manglende behandling er det en katastrofe som rammer alle rundt pasienten.

At mange tusen venter på behandling for å komme tilbake i arbeid mens de mottar stønader for å overleve i helsekø er idiotisk,-og det er en kjempekostnad for samfunnet.

Vi blir presentert for en sannhet som ikke har rot i virkeligheten,-regjeringen har blant annet sagt at de skal ta seksuelle overgrep på større alvor samtidig som overgrepsmottakene har fått mindre penger i budsjett og politiet på ingen måte er overbemannet eller innehar nok kapasitet til å ivareta alle anmeldelser på god nok måte.

Det er mange år siden vi ble lovet en eldreomsorg som skal skinne,-men eldreomsorgen idag er like utsatt og underbemannet som for femten år siden.

Vi har en helseminister som sier at helsenorge går på skinner samtidig som mange tusen dødsfall årlig på Norske institusjoner ikke kan forklares.

Det er en fryktkultur i det Norske helsevesenet som er så sterk at kompetente og samvittighetsfulle ansatte ikke våger å varsle om uforsvarlige forhold fordi de frykter for sitt eget levebrød.

Det er ikke så lett å være glad for at de aller fleste får rett behandling dersom du selv utsettes for grov feilbehandling med permanente skader som til alt overmål kunne vært unngått om noen hadde våget å varsle om lovstridig praksis på ditt behandlingssted ?

Nei vi er ikke et syte-parti,-vi er et peke-på parti som vil sette fokus på det vi faktisk kan forbedre i Norge slik at hver og en av oss uavhengig av geografi eller sosial status kan forvente å få lovfestet rett til nødvendig hjelp,-og det holder ikke med godvilje eller valgkampløfter,-hele pyramiden må snues på hodet !

"Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv "

STEM HELSEPARTIET

 

 

 

 

Ja,-sitter du å gnur i sofaen når valget nærmer seg ?

Hvordan er det med deg - sitter du å gnur foran 90 % repriser på TV?
Lengter du til valget i høst, så du kan bruke retten din til å stemme?
Da har du kanskje funnet ditt parti, som alltid snakker sant og holder alt som blir lovet i valgkampen.
Eller du har den nagende usikkerheten om du har satset på riktig "hest"

Og så ser du på et debattprogram hvor alle registrerer at politikeren sitter å prater seg bort fra realiteten og bruker alt av tillærte tale- og hersketeknikker.
Så gauler du høyt til TV'n - og slår over på et annet program.

Det er vel den generelle løsningen?en kan ikke bruke all adrenalinet på en gang.

Vi avdekker stadig skjevheter i fordelingen i Norge.
Minstepensjonisten har ikke skatt, men får et ekstra fradrag på 30000.
Jeg har ennå ikke fått et svar på om det fradraget er reelt?
Har noe sjekket om personfradraget er reelt?
Minstepensjonisten skal få et tillegg på 4000 i året - det er 333 kroner i måneden !
Samtidig har Finansministeren bevilget seg en lønnsøkning på 99000.
Stortingsrepresentantene bevilger seg over 21000 i lønnsøkning. Det er gode forbilder på nøisomlighet?

Fordelingen av skattetrykket er en annen sak som makta forskjellsbehandler med.
Alle tall som svirrer kan du ta med en klype - de er konstruert så menigmann ikke kan gjennomskue.
Prøv å legge merke til neste gang Siv eller en annen besserwisser skal forklare - skriv det gjerne ned.
Garantert finner du ikke noen logisk forklaring eller referanse for kontrollsjekking.

Legg også merke til at svært få fagfolk deltar i samfunnsdebatten.
Sosionomer og sosialantropologer, økonomer og samfunnsvitere burde lære oss opp til å forstå.
Det har gått langt når vi egentlig aksepterer at ledere og politikere har sosialt avvik og manipulerer oss.
Vi avdekker jo gang på gang at de unngår sannheten og skjuler prosesser.
Tenker ofte at alle konsulentene skulle stått fram med fullt navn, og trengs de egentlig?
Selvsagt er det vanskelig å sortere den store informasjonsmengden.
Det betyr at mediene har stor betydning for hva vi mener om ulike saker - det gjelder å tolke riktig.
Mange tolker feil for å slippe å komme i utrygg posisjon, for slippe å ta stilling.
Atter andre rømmer til dyrking av ting og gjemmer seg i kjøpefesten.
.
Mange er opptatt av å ta vare på vår kultur - men få tør å engasjere seg.
De som skal gå foran å være råmodeller svikter stort - vi vet ikke hvem vi skal stole på snart.

I 2016 økte forskjellene i Norge, og snart har Norge 100000 barn som lever i vedvarende lavinntektsfamilier. 
Det er en dyster milepæl for et land som legger sin stolthet i små forskjeller og like muligheter for alle.
Det borgerlige flertallet har kuttet i sykehusenes budsjetter, i fysioterapi, i barnetillegget for 
uføre forsørgere, kastet tusenvis ut av ordningen for bostøtte.

Den rikeste promillen i Norge har i snitt fått 264500 kroner hver i skattekutt de siste fire åra. 
Det er nesten hundre ganger mer enn det den halvparten av de med minst formue har fått. 
Menn har i snitt fått 36 prosent mer i skattekutt enn kvinner. 
321300 mottar uføretrygd i Norge, det er 874380 pensjonister - av dem 140460 får minstepensjon.
.
Bare ikke bli syk og gammel - da tar livet en helomvending.

Hovedproblemet er at det er økonomene og ikke fagfolk som styrer helsetilbudet.
Det viser seg gang på gang at vedtak fattet i de lukkede rom, bommer totalt på behovet og omfanget av tjenestene.
Sykehuset Kalnes vurderer allerede å bygge ut akutten
Pasienter som ikke blir hørt er et av de store hverdagsproblemene i helsevesenet.
Flotte helsearbeidere blir utbrent av det store presset og skiftordninger.
Pasienter får ikke riktige medisiner som kan spare lidelser og forlenge livet.

Jeg har sjekket ut HELSEPARTIET som er et alternativ for å få fokus på sannheten.
Noen må være David mot Goliat i dette hasardiøse spillet.

Hans Omberg, Gamle Fredrikstad

Lykkebløffen.

 

 

Norge er nylig kåret til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness Report 2017. Vi scorer høyest på faktorer som regnes som avgjørende for lykke: omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt, og godt styresett.  

Opplevelsen av et lykkelig liv henger i stor grad sammen med god helse. Et trygt og inkluderende samfunn der alle har muligheter til å skape et godt liv og leve slik de selv ønsker er helsebringende. Helsepartiet ønsker å styrke inkluderingen av alle, og investere i helse og økt rettssikkerhet.

For hva skjer med lykken hvis helsen svikter og man faller utenfor fellesskapet? Hva gjør det med et menneske å bli alvorlig syk og bokstavelig talt måtte kjempe for livet mot et hjelpeapparat som oppleves som en motpart? Hva har skjedd med hjelpeinstansenes samfunnsoppdrag?

Hele offentlig sektor styres etter New Public Management (NPM), som er et menneskefiendtlig resultat- og målstyringssystem. Modellen er basert på mistillit både til ansatte og innbyggere, og den krever enorme mengder dokumentasjon. Alt kontrolleres, måles og telles for å avdekke misbruk, overforbruk, ineffektivitet og illojalitet. Altfor mange brukere og pasienter opplever at de må slåss mot et system av navnløse byråkrater som ikke tar ansvar for å yte hjelp, men jobber aktivt for å begrense hjelpen og spare staten for utgifter. For det er økonomi som teller, ikke kvaliteten på hjelpen som ytes.

God helse en selve grunnstenen i livet. Noen har gode gener og er født med god helse. Andre har store medfødte utfordringer. Norge har blant Europas lengste sykehuskøer, og en av fem lever på Nav. Felles for alle er at de befinner seg i en sårbar livssituasjon. Samfunnets oppgave må være å legge tilrette for at menneskeverdet til den enkelte etterleves - uavhengig av helse. Det lar seg gjøre å gi folk raskere og bedre helsehjelp!

Til tross for at Norge har Europas beste økonomi og en liten befolkning, har politikerne utsatt denne livsgrunnleggende sektoren for et innbyggerfiendtlig spareregime gjennom de siste 15 år. Det har resultert i en halvering av antall sykehussenger, nedleggelse av barneavdelinger, lokalsykehus og terapibasseng, fratatt pasientene gratis rehabilitering, samt kuttet i helt nødvendige investeringer. Etterslepet i norsk helsesektor er estimert til ca 200 milliarder. Behovet for et løft er nå enormt!
 

Helsepartiet vil prioritere liv og helse høyere. Vi aksepterer ikke at syke mennesker blir behandlet som "pariakaste" i verdens lykkeligste land. Å være syk, midlertidig eller kronisk, er en enorm belastning i seg selv. Alle mennesker, uavhengig av helse, er verdifulle og fortjener å bli møtt med verdighet, omsorg, og respekt.  

Hver og en av oss har kun ett liv og en helse til disposisjon, og den har vi alle rett til å verne om. Det er også fellesskapets viktigste oppgave å støtte opp under hver enkelts liv og helse.


Stem Helsepartiet i høst.

 

Nina Cappelen

3. kandidat for Helsepartiet Vestfold

 

 

 

Vaksinehysteri ?

Vaksinedebatten har blusset opp igjen og det er nesten umulig å ikke ytre en mening selv om man risikerer å tråkke noen på tærne.

Dette innlegget er nok mer personlig enn politisk,-og i dette øyeblikket er jeg bare en mor og ikke en politiker

En gang leste jeg om en mor som ikke ville vaksinere barna fordi en bekjent hadde mistet sitt barn i krybbedød natten etter første vaksinering.

Selv om det ikke var en beviselig sammenheng var det alikevel noe som fikk denne moren til å tenke over muligheten for en sammenheng,-og valgte å ikke vaksinere.

Det synes jeg er forståelig.

For noen dager siden leste jeg at siden høsten 2016,-altså noen måneder siden,-så har det dødd 17 barn av meslinger i Romania.

Da er det litt vanskeligere å forstå.

Da jeg fikk mitt første barn hadde jeg ingen motforestillinger mot vaksine for Tuberkulose og Polio,-det er sykdommer jeg har hørt mye om og erfart senskadene av gjennom jobben min,-jeg har sett skadeomfanget og lært å frykte dem.

Andre sykdommer forsto jeg ikke hensikten med å vaksinere mot,- og jeg valgte bort flere av vaksinene.

Da sønnen min var rundt seks år fikk han en infeksjon som ga hovne lymfekjertler og barnelegen ble veldig overrasket over at han ikke var vaksinert mot blant annet Kusma,-og jeg svarte at jeg hadde lest at den mest fryktede bieffekten av kusma for gutter var at man kunne bli steril,-så jeg tenkte derfor å vente med vaksinering til han ble eldre dersom han ikke hadde fått kusma før pubertet.

Da spurte legen om jeg også hadde lest at den vanligste og farligste bieffekten var hjernehinnebetennelse ?

Han ble vaksinert mot alle barnesykdommene,-men mye senere enn andre barn fordi jeg syntes det virket så voldsomt med så mange vaksiner på en gang,-litt hysterisk med tanke på at mange av sykdommene var nærmest utryddet tenkte jeg.

(Nå idag er det ganske vanlig at jeg i jobben deler ut medisiner mot tuberkulose )

Så kom Linnea.

Nesten tre måneder for tidlig med åpen Ductus og hjertesvikt.

Hun ble betegnet som svært sterk til tross for tidlig ankomst,-men inntil hun kunne reparere hjertet skulle vi være veldig påpasselige med sykdommer,-særlig barnesykdommer som Meslinger og Kusma fordi de kan gi hjernebetennelse.

Det finnes god behandling,-men det ville vært for mye for kroppen hennes og måtte derfor unngås,-behandlingen kunne faktisk like gjerne ta livet hennes som selve sykdommen.

Da ble det annerledes.

Jeg ville ikke ha henne i nærheten av barn av foreldre som ikke vaksinerte,- bare tanken på at mitt barn kunne være utsatt for både død og senskader basert andres valg var fryktelig.

Da hadde jeg ingen forståelse for de som ikke vaksinerte fordi det utgjorde en reell risiko for mitt barn,-og jeg visste ikke engang hvor risikoen befant seg.

Potensiell smitte kunne befinne seg overallt,-det kunne være de foran meg i kassakøen,-ungene i lekebutikken eller lekeparken.

Når jeg var på helsestasjonen var jeg nesten redd for konsekvensen av å la henne leke der andre barn lekte når jeg ikke kjente foreldrenes holdning til vaksinering.

Tanken på at andres holdning til flokkimmunitet kunne drepe mitt barn var ganske absurd.

Det var første gangen jeg tenkte at valget om å vaksinere ikke bare handler om ditt eget barn,-men andres også.

At de som har opplevd komplikasjkoner og sykdom som følge av vaksine er imot kan jeg godt forstå,-vanskeligere er det når foreldre snakker om at de ikke vil ta risikoen.

Selv utsetter jeg mine egne barn for reell fare hver eneste dag som langt overstiger den potensielle faren ved vaksine.

Jeg setter dem nemlig i bilen og kjører,-og jeg har hatt de med meg på både fergetur og fisketur.

De klatrer i lekestativer,-aker i snøen og bader i innsjøen om sommeren.

De har spist frukt rett fra trær og drukket juice som er ferskpresset og ikke pasteurisert.

De plukker villbringebær og blåbær i skogen og putter de rett i munnen uten at noen hyler ut om e-coli.

Alle disse tingene som statistisk er langt farligere er en risiko vi aksepterer,-hvorfor ?

Noen ganger tror jeg det er nettopp fordi vaksineprogrammet har vært så effektivt,-vi føler ingen reell frykt for disse sykdommene for det er jo ingen som dør av dem eller blir permanent invalid,-vi ser ikke hvor farlige de er fordi de nesten ikke Er der lenger,-men det er jo takket være vaksineringen av barna våre.

Frykt har jeg enorm forståelse for også når det gjelder vaksinering,-selv er jeg redd for mye rart,-blant annet å fly er helt uaktuellt selv om ALLE sier det er tryggere enn å kjøre på motorveien.

Men om jeg trodde mitt barn sto overfor en livstruende situasjon og trengte meg,-ja da hadde jeg selvsagt satt meg på et fly om nødvendig.

Jeg har valgt å følge standard vaksineprogram på alle mine barn,-ikke bare fordi jeg er redd for at de skal få senskader og evt.dø av en alvorlig sykdom,-men også fordi jeg ikke ønsker at nettopp DITT barn skal utsettes for disse sykdommene.

Det er en risiko jeg er villig til å ta,-ikke bare for mine barn,-men også dine barn.

Det kan også innebære litt risiko for ett politisk parti å ta standpunkt men jeg er stolt av å kunne si at Helsepartiet,-mitt parti,-stiller seg bak dagens vaksinasjonsprogram som en nødvendighet for folkehelsen !

Hvorfor kan ikke folket velge helse ?!?



 

Jeg testet ut NRK`s valgomat idag,-for selv om jeg er eitrende oransje så lurer jeg jo på hvilken farge potensielle venner kan ha ?

Jeg ble dypt skuffet for å si det mildt !

Kun ETT spørsmål om helse,-og ikke var det godt formulert heller !

Det er viktig å ta stilling til store politiske spørsmål,-og det vil også helsepartiet gjøre,-men aller først må vi sette helsen på agendaen.

At det blir fres i en debatt når man spør om vi ikke egentlig kan skyte mange flere ulv skjønner jeg,-men den dagen du blir skikkelig syk og innser at du må stå i lang kø,-bli satt på vent og behandlet så sent at du får ytterligere komplikasjoner,-tenker du på ulven da ?

Når du ligger fullstendig pleietrengende i en sykehusseng i din egen stue og venter på at hjemmetjenesten som er underbemannet og overbelastet skal komme  og hjelpe deg å gå til toalettet,-er du da takknemlig for at alle andre kan glede seg over å spankulere inn i et splitter nytt kulturhus i din kommune ?

Når du går på din tredje antibiotikakur mot en syk visdomstann du ikke har råd til å fjerne,-tenker du da at klimadebatten er det aller viktigste på din tallerken ?

Når du får et massivt hjerteinfarkt på kjøkkenet i en avsides kommune med mer enn to timers reise via ferge og fly avhengig av vær til nærmeste sykehus,-er du da opptatt av nedbyggingen av oljeutvinningen i Norge ?

Når du må fortelle dine barn at staten ikke kan ta seg råd til å gi deg den kreftmedisinen som vil gi dere mer tid sammen før du dør,-tenker du da at det virkelig er på tide å gjøre noe med de dyre bompengeordningene ?

Når din egen mor eller far slår seg helseløs i eget hjem mens de står i milelang kø for sykehjemsplass,-tenker du da at eiendomsskatten er den viktigste debatten for deg ?

Vi skal være engasjerte i det meste som påvirker våre liv,-det er jeg helt enig i,-men jeg synes det er helt uvirkelig at det ikke legges til grunn at det aller viktigste vi har er egen helse,-og jeg tror også at de fleste er enige i det.

Kanskje er det litt sånn at vi tenker at ting ikke rammer oss,-men det gjør det,-og når den dagen kommer er du ikke så opptatt av hvilken tapet man valgte til renovasjonen av bystyresalen.

Jeg er så skuffet over at viktige spørsmål ikke blir stillt,-for jeg VET at de aller fleste vil ha rett helsehjelp til rett tid,-gode vilkår for ansatte i helsevesenet,-tannbehandling inn i trygdeordningen,-sykehjemsplass ved behov og at økonomi ikke skal være hovedprioriteten i vårt helsevesen.

Om de hadde våget å stille disse spørsmålene til velgerene så måtte de også spandert på seg en oransje kolonne,-for det er Helsepartiet som kjemper for deg,-din helse og livskvalitet !

STEM HELSEPARTIET !

 

 

 

JA ! Nå skjer det !

Jeg har hatt bunnsolid tro på Helsepartiet siden jeg hørte nyss om det aller første gangen,-mest fordi vi virkelig trenger fokus på folkehelsen og ikke minst fordi partiet er jo oss,-og for oss !

Det er noe så forfriskende med engasjerte folk som snakker som medmennesker og ikke politikere,-og om vi skulle vært helt politiker i snakketøyet så kan vi lett argumentere med at Norge tjener langt mer på en frisk og arbeidende befolkning.

Selv jobber jeg i hjemmesykepleien og må nesten bite meg i tungen noen ganger når pasienter deler sine historier,-for av prinsipp nevner jeg ikke helsepartiet for mine pasienter,-jeg plikter faktisk å være politisk nøytral når jeg er på jobb.

For noen kvelder siden fortalte en pasient meg om et mindre hyggelig opphold på Kalnes,-hun var møkkalei å bli kastet rundt i systemet,-og så sa hun:

"Har du hørt om det derre Helsepartiet ?"

."For jeg har hørt at de sier at staten driver butikk med folks helse,-og at det vil de ha slutt på,-vet du åssen man melder seg inn der eller,-du som jobber med helse og greier ?"

Ja,-det var jo som å dra proppen ut av et oversvømt badekar,-for om jeg blir spurt om partiet så svarer jeg som en foss !

Jeg gikk hjem fra vakt den kvelden med en skikkelig god følelse på at ballen har begynt å rulle,-folk begynner å legge merke til oss !

Det jobbes også iherdig i mange fylkeslag,-vi er ute på stand,-vi deler ut klementiner og gulrøtter,-vi får våre meninger publisert og media følger oss.






Det er helt utrolig at vi får det til,-at engasjement alene faktisk er nok til å nå ut til folket,-at vi blir hørt og sett,-ja lagt merke til,-og det kun i egenskap av vår politikk !

Det spørsmålet jeg oftest får er :"Hvor skal dere ta pengene fra ?"

Etter å ha hørt på radioen idag om stortingets busdjettsprekk på 700 millioner får jeg lyst til å svare at vi må heller snakke om hvor vi skal slutte å blø penger..

Vi har ikke en svær pengesekk å bruke på valgkamp,-sannheten er at vi ikke engang har vekselpenger...men vi har noe som folket muligens responderer på,-nemlig et enormt engasjement i våre medborgere !

Dette er noe vi har fått til kun fyrt opp av en enorm vilje til å skape en bedre hverdag,-jeg blir så stolt når jeg leser om hva alle fylkeslag gjør for å promotere partiet,-om man skraper sammen til en aksjon eller stand eller bare rett og slett snakker varmt om Helsepartiet,-alt teller,-og det ser vi nå !

Dette ER virkelig en dugnad i ordets rette forstand,-av folket for folket !

STEM HELSEPARTIET !




 

 

 

 

 

Føde litt på trappa kanskje..?


 

De aller fleste kvinner som har født barn har et sterkt forhold til fødselsopplevelsen sin og er det noe kvinner deler så er det fødselshistorier.

Det er en av de opplevelsene i livet hvor man er på sitt absolutt mest sårbare samtidig som man også er på sitt absolutt mektigste,-men om man selv husker seg som sårbar eller mektig er helt avhengig av hvordan man blir møtt og ikke minst om man blir møtt i det hele tatt.

Omtrent førti prosent av landets kvinner har mer enn en times reisetid til nærmeste fødetilbud,-og ofte så er det også slik at man ikke reiser før man har fått grønt lys fra sitt aktuelle fødetilbud.

( Som kanskje har overbelegg og underbemanning )

Det er faktisk mange barn i Norge som fødes på vei til fødeklinikken.

i 1972 hadde Norge 152 fødeklinikker tilgjengelige,-idag er det 53.

Fødselsomsorgen lider av nedbemanning og nedbygging samtidig som befolkningen og behovet vokser.

Kapasiteten blir samlet på færre steder som igjen betyr at det blir lengre og lengre å reise for den enkelte fødekvinne.

Man skulle tro at kapasiteten i det minste ville øke og at det skulle være rom for å komme i god tid,-men fødselsomsorgen lider av det samme som mye annen omsorg i Norge,-kapasiteten er for lav.

Også fødeavdelingene er styrt av prosedyrer som skal følges,-det er bestemt hvor fort man skal føde som førstegangsfødende og hvor mye fortere man bør føde som tredjegangsfødende.

Hvorfor er det slik at ansatte og ledelse ved en fødeklinikk skal styre en fødsel ?

Det finnes neppe noe i livet som er så individuellt og instinktivt styrt som en fødsel,-skal vi godta at det sitter mennesker i dress rundt et bord å bestemmer hvordan du skal føde så budsjettet deres ikke får noen røde tall ?

Det finnes nok ikke en eneste jordmor i Norge som synes det er realistisk å forvente at en kvinne skal føde etter klokken,-men jordmødre må forholde seg til disse prosdedyrene.

Hvorfor ?

Det er nesten så jeg føler et lite slektskap i det at vi også i hjemmetjenesten må forholde oss til estimert tid,-dersom vi har holdt oss innenfor estimert tid har vi gjort en god jobb,-og da kan vi skvise flest mulig pasienter inn også.

Noen ganger virker det som om hva pasienten har fått ut av den estimerte tiden ikke er så relevant,-men har du utført det du er satt til innenfor tidsrammen har du gjort en god jobb,-det lukter økonomistyring lang vei spør du meg.

For noen år tilbake ble det publisert en artikkel som stiller spørsmål ved bruken av riestimulerende midler fordi bruken var så høy sammenlignet med forventet behov,-og da var det også jordmødre som sa at tidspress kunne være en faktor når det ble vurdert slike tiltak.

Blir man overstyrt,-presset eller bestemt over i en så ufattelig sårbar situasjon som i en fødsel er det som et overgrep å regne,-og alle som har vært i fødsel vet at det å ta en rasjonell avgjørelse etter fem cm er ganske umulig,-man kan ikke gjøre annet enn å legge sin skjebne i hendene på de som igjen har sin skjebne  i budsjettet til ledelsen.

Sommeren er høytid for fødsler i Norge og da skal de ansatte bemanne alle ledige vakter selv,-jordmødrene våre løper beina av seg natt og dag for å forsøke å hjelpe de fødende på best mulig måte under et voldsomt tidspress.

Jordmødrene trenger et skikkelig løft,-de trenger gode rammer for å kunne utføre jobben sin slik de ønsker selv,-de har tross alt et enormt ansvar i det å hjelpe en kvinne og et barn gjennom en fødsel på best mulig måte uten å styres av tidsrammer og budsjett.



 

 

 

 

 

Tør du si ifra,-og BØR du si ifra ?

En undersøkelse viser at over halvparten av arbeidstakere i Norge ikke varsler om kritikkverdige forhold på jobben sin.

Da jeg tok min utdanning var det en viktig del av pensum,-varslingsplikten.

Om vi opplevde at en pasient ikke fikk riktig eller tilstrekkelig behandling eller i verste fall ble utsatt for fare på grunn av manglende eller feil behandling,-ja da skulle det varsles !

Det ble forelsest mye om verdien av faglærte,-hvor viktig kompetansen vår ville være og ikke minst at vi som faglærte med all vår kunnskap og omsorg pliktet å være advokater for de som ikke kunne tale egen sak.

Da vi satt der på stolene våre følte vi oss viktige,-at vi skulle bidra med vårt kliniske blikk,-rause hjerter og et ønske om å alltid ha pasienten i fokus.

Da vi gikk gjennom pensum om menneskeverd og helhetlig menneskesyn hyllet vi verdien av ethvert menneskes rett til å bli sett,-hørt og møtt med respekt.

Pensumet om kommunikasjon var blant de største,-viktigheten av å alltid ha tid,-bygge relasjoner og vinne tillit.

Hva betegner dårlig kommunikasjon ?

Jo når en pleier spør "hvordan har vi det idag" mens hun springer til kjøkkenskapet for å finne frem medisinene dine.

Da har du allerede formidlet at du har ikke tid til å snakke om hvordan "vi" har det og vil også kunne gå glipp av viktige observasjoner om pasientens tilstand.

Vi skulle såvisst bruke allverdens tid til alt det flotte som vi lærte i pensum,-lite visste vi vel at den tiden er ikke noe du disponerer fritt,-at man selv skulle bli den som sprang forbi pasienten på vei til kjøkkenskapet var ikke en tanke.

Så hva skjer da når man etter å endelig ha fått sitt diplom,-fagbrev eller bachelor og oppdager en praksis eller rutine man mener er direkte skadelig for pasientene ?

Ingenting.

Hvorfor,-er det fordi vi ikke bryr oss plutselig ?

Vel undersøkelser viser jo at årsaken til at mer enn halvparten ikke varsler er FRYKT for represalier !

De samme undersøkelsene viser at en av ti varslere rammes av represalier !

Igår leste jeg om varsleren Målfrid Fram Jensen som varslet om ulovlig bruk av tvang på en psykiatrisk avdeling.

https://www.nrk.no/rogaland/xl/varsleren-pa-psykiatrisk-avdeling-1.13529237

Det hun varsler om er så graverende og stygt,-det pasientene utsettes for er direkte skadelig og kan ikke på noen måte kalles "behandling",-er hun ikke egentlig en helt ?

Tydeligvis ikke,-selv hennes egne kolleger vendte henne ryggen.

Hvorfor er det en slik kultur ?

Hvorfor skyter vi budbringeren ?

På landsmøtet fikk vi høre fra en utrolig dyktig lege som varslet om gammelt utstyr som ble brukt på et legekontor,-prøveutstyr og hygieneutstyr som var utgått på dato flere år tilbake,-spekulum for gynekologiske undersøkelser som lå stablet på gulvet på et legekontor uten fast renhold !

Hva skjedde tror du ?

Vel hun er ikke der lenger,-men det tipper jeg at det utgåtte og skitne utstyret er...

Det er mer enn absurd at man som varsler skal stilles spørsmål ved,-man skal hysjes ned og pekes på som vanskelig,-illojal og kompetanseløs,-og i verste fall miste jobben sin.

Å ha vilje og mot til å peke på det som er galt er en god egenskap og utviser lojalitet til menneskeverdet,-lojaliteten skal vel ikke ligge noe annet sted når man tross alt har viet sitt liv til omsorg for andre mennesker ?

Selv har jeg aldri stått overfor et slikt dilemma men det jeg leser om varslere på Norske arbeidsplasser gjør at det er en skremmende tanke om man en gang skulle havne i en slik situasjon.

Skal man velge sin egen samvittighet og alt man har lært,-eller skal man tenke på familien sin som trenger lønnen din ?

Statistikk og undersøkelser viser at mange varslere etter en stund ikke lenger står i arbeid enten det er sykemelding eller oppsigelse som er årsak.

Sannheten er at mange varslere opplever utfrysning og baksnakkelser,-at kolleger vender en ryggen og en følelse av å være uønsket på arbeidsplassen,-noen velger tilogmed å ta sitt eget liv fordi konsekvensene av å ha varslet ble for tunge å bære.

Helsepartiet har forlengst tatt standpunkt,-det skal være et sterkt vern rundt de som tør å varsle,-uten varslere kan vi ikke endre på det som er galt,-og ethvert menneske med hjerte og sinn på rett plass burde ønske positive forandringer velkommen.

Man skal aldri måtte "velge" mellom å følge egen samvittighet og visshet om at noe er galt og det å beholde en trygg jobb.

Det er en plikt vi har faktisk,-og det skal ikke straffes på noe vis,-det skal hylles !

Helsepartiet vil både beskytte og hylle alle varslere for sitt mot og jobbe for at det å varsle skal være trygt og uten andre konsekvenser enn at det det varsles om blir rettet opp !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette brevet MÅ du lese !!

Jeg tenker på noe veldig viktig og jeg trenger HJELP: Hjelp til å løfte en sak.

Det er for første gang på 22 år kommet nye ALS medisiner. De er godkjent i USA og kommer på markedet der i august. Jeg var i dialog m Høie i forrige uke. Han er klar over dette men ut fra svaret forstår jeg at det vil ta laaaaang tid å få disse medisinene i Norge. De har vært brukt på hjerneslag pasienter i Japan i snart to ti-år.... så de er jo godkjent for bruk på mennesker for lenge siden. De sies å bremse sykdom med 33 prosent. I min frustrasjon skrev jeg en Mail til brennpunkt redaksjonen for 3 dager siden. De har ikke svart. ALS pasienter har ikke tid. Senest igår var jeg i kontakt med en som forbereder seg på å dø innen kort tid. Dette er ikke greit på NOE nivå. Noen som har tips om hvem som kan hjelpe meg å løfte dette? Legger ved mail til brennpunkt redaksjonen her: Hei! Jeg er 47 år og for 1 1/2 år siden fikk jeg diagnosen ALS. Dette er en sykdom som har vært kjent siden 1800 tallet. Jeg tør å påstå at det er en av de verste diagnoser et menneske kan få. Jeg er for tiden innlagt på Ottestad rehabilitering på Hamar for å trene forsiktig. I januar var jeg også innlagt her. Da ble jeg så provosert over at Erna ga 1 milliard til Bill Gates sitt fond at jeg skrev et brev til henne. ALS hadde til da ikke fått en norsk krone til forskning. Brevet ble delt utallige ganger på Facebook og det endte med at Bent Høie skrev et svar til meg. Så ble jeg invitert til å møte han, og derfra igjen invitert på toppmøte m Erna, Høie, nobelvinner Edward Moser og andre forskere/nevrologer/ folk fra fagfeltet. Det ble bestemt at det skal lages en strategi for "hjernesykdommer" som ALS hører inn under. Jeg jobbet m a-magasinet om et intervju som kom på trykk over mange sider den 12.05 i år og jeg fikk hele forsiden av Aftenposten. Så har jeg vært i Hjemmet og denne uken i Allers. Dette gjør ikke jeg fordi jeg er spesielt glad i oppmerksomhet men fordi det er min måte å kjempe for mitt liv. Jo mer synlig ALS er jo mer vil norske politikere og norsk helsevesen forstå at ALS pasienter trenger hjelp nå. Trodde jeg. Men jeg befinner meg i en situasjon der jeg gradvis blir sykere uten at noe gjøres for å endre dette. Den følelsen kan ikke beskrives. ALS syke får tilbud om medisinen Rilutek som man antar er livsforlengende med 3 mnd og tilbud om oppfølging av ALS team på sykehus hver 3 mnd. På disse timene skjer det ingenting annet enn at de registrerer om du er blitt sykere siden sist. Jeg har skrevet et brev til ledelsen på nevrologisk på Ullevål som ligger åpent på min profil på Facebook. De har pr dags dato ikke svart. Det FINNES nye medisiner mot sykdommen. For første gang siden 1995 er det kommet en ny medisin (Edavarone). Den ble godkjent i USA i begynnelsen av mai. Den kommer på markedet der i august. Det er antatt at den vil koste ca 1.2 millioner kroner i året for en ALS pasient. Jeg forsøker å presse på for at vi i Norge også skal få tilgang til medisinen men dette er ikke enkelt. Og hvorfor er det slik at JEG, som sitter med en dødelig diagnose, skal være den som prøver og kjemper for å få prøve en medisin man mener stopper sykdommen med 33 prosent?! Hvorfor er det ingen nevrologer som kjemper FOR oss?? Jeg føler at jeg kaver og kaver: jeg ønsker bare å få prøve medisiner som kanskje kan sakne utviklingen av sykdommen. Jeg ønsket også å få være med på forskning. Hvordan kan det ha seg at en så brutal sykdom som ALS (90 prosent dør innen 2-5 år!!) som rammer så hardt og gir så mye lidelse til nå ikke har mottatt penger til forskning?? Hvorfor er det ALS syke og deres pårørende som må kjempe for å få et verdig behandlingstilbud?? Hvordan kan Erna gi 1milliard til Bill Gates sitt vaksinefond og ingenting til ALS forskning/ behandling i Norge? Hvorfor er det greit at jeg dør fra sønnen min på 12 år mens norske politikere og norsk helsevesen står på sidelinjen og ser på? Hvorfor er det greit for norsk helsevesen å gi opp pasienten i det en ALS diagnose er gitt? Hvorfor får andre alvorlige syke pasientgrupper prøve fase 1 medisiner når ALS pasienter ikke engang får prøve fase 3 medisiner? Hvem bestemmer egentlig slike ting? Hvor høyt skal jeg rope og hvor mange medier skal jeg egentlig gå ut i før noe skjer? Jeg blir jo bare sykere. Hvis ALS gåten løses ser man kanskje løsningen på andre hjernesykdommer. Jeg tror helt bestemt at ALS gåten kan løses. Hvis mennesker kunne gå på månen det året jeg ble født må det være mulig med dagens teknologi å løse ALS gåten. Vi trenger bare vilje, penger og kompetanse. Ligger akkurat nå i sykehus sengen min på Ottestad og skriver til dere. Håper dere vil hjelpe meg å løfte ALS problematikken.

 

MVH

Cathrine Nordstrand



 

Smil til verden,-hvis du har råd !


 

En flott perlerad er ikke bare pent å se på,-det er også nærmest et statussymbol blitt.

Vi har alle hørt at det vakreste på et menneske er et stort smil,-smil til verden og..taksameteret går ?

Det er et faktum at friske tenner mer og mer er forbeholdt de med god økonomi.

Levekårsundersøkelser viser at svært mange  mennesker i Norge ikke har råd til å gå til tannlegen,-de utsetter det til det blir absolutt nødvendig og da ender man også ofte opp med å velge mellom en voldsomt dyr behandling eller rett og slett trekke en tann som kunne vært reparert.

Idag søkte jeg priser på undersøkelse,-rotfylling og krone på jeksel,-en ikke uvanlig behandling dersom man har latt en tann forgå av hensyn til økonomi.

Å redde en jeksel i dårlig forfatning kan koste opp mot 32 000 kroner !

For de som stadig utsetter tannlegebesøkene kan man lett ende opp med behov for flere rotfyllinger med påfølgende kroner,-det sier seg selv at det er en utgift som er alt for stor for en vanlig husholdning.

Dette er med på å skape et klasseskille etter min oppfatning.

Nå er det en del lidelser og bruk av medikamenter som gjør at man kan få refusjon,-og ifølge HELFO er det også slik at dersom man har hatt langvarig sykdom hvor man har vært ute av stand til å ivareta egen tannhelse og har mistet mange tenner kan man også søke refusjon.

Når jeg leser det så tenker jeg at det de sier er at du skal få hjelp til å betale for tannbehandling,-men først etter at du har lidd en god stund og ikke minst opparbeidet deg en voldsomt kostbar munn.

Friske tenner er så utrolig mye mer enn et pent smil,-selv om det uten tvil er en stor belastning psykisk for et menneske å ikke kunne smile uten å dekke til munnen sin i skam.

En syk munn kan faktisk føre til et sykt hjerte fordi bakterier fra infeksjoner i tenner kan vandre via blodbanene til hjertet.

Dårlige tenner påvirker også ernæring,-for det er ikke alt man kan spise,-det påvirker fordøyelsen fordi maten ikke blir godt nok bearbeidet av dårlige tenner og det påvirker selvsagt gleden ved å spise et godt måltid.

Personlig mener jeg at det i stor grad kan påvirke livskvaliteten til et menneske.

En ekstra sårbar gruppe er de som har overlevd overgrep,-det er ganske vanlig å utvikle tannlegeskrekk etter overgrep fordi munnen er en intimsone og også fordi man kan oppleve seg som svært hjelpesløs eller i "en annens makt" når man ligger bakoverlent i en tannlegestol.

Forskning viser at disse har en annen type angst enn klassiske tannlegeskrekkpasienter,-vanligvis behandler man med gradvis tilnærming til f.eks utstyr,-lyder,-lukter etc,-mens for en som har traumer etter overgrep handler det mest om å bygge en relasjon til selve tannlegen.

Noen er så sterke at de tar det opp med fastlegen sin og får ordnet med refusjon,-men mange klarer ikke engang å fortelle sine nærmeste om hva de har opplevd og langt mindre en tannlege,-de utsetter og utsetter lidelsen.

Dårlig tannhelse påvirker all annen helse både klinisk, fysisk og psykisk,-og det er for meg en stor gåte at ikke tennene våre er en del av egenandelsordningen

og ansett som like viktig som alt annet på kroppen vår.

Jeg klarer ikke å finne et eneste argument for at våre tenner ikke i stor grad påvirker vår helse og er en viktig del av vår helse !

Det er mye i helsepartiets stortingsprogram jeg er stolt av,-men et av de stolteste øyeblikkene på landsmøtet var da jeg og alle andre i salen strakte stemmeseddelen høyt i været for å få tannhelse inn i folketrygden,-vi har vedtatt at dine tenner er minst like viktig for din helse som alt annet.

God tannhelse skal ikke være et statussymbol,-det skal være like tilgjengelig for alle i Norge !

Helsepartiet vil ikke bare gi deg en god grunn til å smile bredt,-vi skal gjøre det mulig også !

 

 

Hvem skaper tapere ?

Alle har hørt begrepet "skoletaperene",-og bare begrepet alene er et symptom på at noe er galt,-for alle skal settes i bås.

Det er så enormt viktig at du kan plasseres i en bås eller kategori,-for ellers vet vi jo ikke hva vi skal gjøre med deg !

Alle hjelpetiltak vurderes etter hvilken bås du kan plasseres i,-og om du ikke egentlig passer inn i en så finner vi en som ligner.

Helt fra du er født må du følge retningslinjer og møte krav som er bestemt,-du må snu deg rundt i tide,-krabbe i tide og lære å gå i tide.

Barndommen har blitt fryktelig travel,-den handler mest om å møte fastsatte mål og ikke minst kunne plasseres i en bås.

Det er kanskje ikke så rart at barselgrupper preges av hormonellt konkurranseinstinkt for det ER jo viktig å ha den ungen som både spiller fiolin og fyller ut selvangivelsen for deg før fyllte ett år.

Om du skulle være så individuell at du rett og slett ikke kan plasseres i en bås,-ja da må vi reparere deg !

-Og bare det er jo en bekreftelse på at noe er galt med deg.

Jeg har selv vært en såkalt skoletaper,-taper ble jeg nok fordi jeg ikke kunne settes i bås.

Jeg var veldig stille og også litt usosial,-jeg likte meg aller best for meg selv uten for mye oppmerksomhet fra hverken voksne eller barn.

Selv var jeg fornøyd,-jeg følte meg aldri alene eller eksludert,-jeg stortrivdes i min egen verden,-jeg har fremdeles en meldingsbok fra 2 klasse hvor det står at jeg "desverre ikke er som andre barn"

Jeg gikk på barneskolen på syttitallet og det ble ikke iverksatt noe særlig mer enn hoderisting,-men idag er det enda viktigere å kunne plassere barn i en kategori å ikke minst reparere dem hvis de ikke passer inn i den malen som er bestemt.

Min første datter har utvist nøyaktig samme atferd som jeg gjorde,-men nå idag er det enda mer sirkus rundt de som ikke helt passer malen.

Hun er stille,-litt asosial,-trives i eget selskap og egne dagdrømmer,-hun hater fokus på seg selv og vil aller helst få være ifred med mindre hun selv velger å delta.

Da hun gikk i barnehagen husker jeg at jeg ble helt skrekkslagen da det under en foreldresamtale kom frem at de var bekymret fordi hun var så stille,-og det ble ordlagt som om hun kanskje ikke hadde det bra hjemme !

Idag kan det at barn ikke følger strømmen få store konsekvenser og jeg husker at jeg samme dag kontaktet helsesøster og ba om å bli satt i kontakt med en barnepsykolog så fort som mulig.

En uke senere hadde vi seansen,-i tre timer var vi sammen,-lekte,-snakket og datteren min snek seg også til litt dagrømming for seg selv.

Psykologen ble min helt den dagen.

Han sa at noe av det styggeste man kan gjøre mot et barn er å tvinge dem inn i en rolle de ikke ønsker,-er lagd for eller mestrer.

Da gir vi dem en oppgave de er dømt til å mislykkes i.

Vi lever i en verden hvor det nærmest er gitt at barna skal elske rampelyset og være "kjendis",-promotere seg selv og suge til seg både oppmerksomhet og applaus.

Idag går hun på skolen og trives,-hun blir ikke tvunget til noe for å passe inn i en mal,-hun får være akkurat som hun er nettopp fordi hun også gir uttrykk for at hun har det bra,-hun får VELGE å ikke være midtpunkt uten at det blir noen dramatikk ut av det.

Det er en realitet at noen er født introverte,-noen er fødte filosofer som bruker lang tid på å observere sin omgivelser og analysere det de ser.

Vi kan ikke reparere barn det ikke er noe galt med annet enn at de ikke møter en gitt forventning.

Vi må ha litt rom for annerledeshet,-men det tydelige behovet for å kunne kategorisere mennesker innebærer også at disse små menneskene selv føler at det er noe "rart" med dem.

Vi kan godt late som at de ikke merker det,-men selv tenker jeg at det er nettopp disse barna som merker det alle fortest,-for de observerer verden fremfor å ville erobre den.

Når folk lurer på hvorfor barn på død og liv skal sette hverandre i bås og kategorier får jeg lyst til å si at det er jo det de har lært hele livet,-at du MÅ passe inn i en mal.

Du må leve opp til en standard andre har satt.

Vi må ha mer rom for de som ikke er helt A4,-vi må ha ressurser til å følge opp de som ikke følger strømmen uten å nødvendigvis endre dem eller "reparere" dem.

Lærere må få større frihet og ressurser til å bruke sin pedagogiske kunnskap og erfaring uten å måtte måle elever etter en standard som ikke nødvendigvis alle passer inn i.

 

 

 

 

 

Aller første Landsmøtet overstått !

Vi har hatt vårt aller første landsmøte som virkelig er blitt til med voldsomt engasjement og hardt arbeid fra denne trioen



Lise Askevik,-Lene Haug og Anita Borgvang har jobbet natt og dag for å få dette til,-og vårt parti har ikke midler eller støtte,-det er som å gi en konditor en teskje sukker og en neve mel og be de lage et festbord,-men denne gjengen har klart det !

Det er helt utrolig med tanke på hvor "nyfødt" Helsepartiet er !

Og som Lise selv sier,-"dette har vært den reneste styrtfødselen!"

Det har vært en utrolig flott opplevelse med svært mange engasjerte og flotte medlemmer,-og mange flere har vi også blitt iløpet av landsmøtet vårt.


Partisekretær Anita Borgvang

Det er en utrolig morsom opplevelse og ikke minst tilfredstillende å få være med på noe som er så viktig og egentlig burde være selvfølgelig for oss alle,-nemlig styrket folkehelse.

Alle de som ser litt skrått på oss og tenker at vi er et ensaks-parti burde heller åpne øyne og sinn og fundere litt over hva folkehelse egentlig betyr ?

For å oppnå det må vi først og fremst begynne å tenke samfunnsøkonomi fremfor bedriftsøkonomi,-for vi er mennesker og ikke produkter som håndteres over disk.

Det er VI folket som er Norges nasjonalformue,-det ER sant at det er oss du kan spare penger på eller investere i for å få formuen til å vokse,-men da må man først anerkjenne at vi er mennesker og ikke varer.

Å være opptatt av folkehelsen handler ikke bare om sykehus og eldreomsorg.

Den handler like mye om de som skal ta vare på oss når vi trenger det,-og brått sniker arbeidsvilkår, avtaler og arbeidsrett seg inn i vårt helsepolitiske program.

At nødvendig helsehjelp skal være tilgjengelig for alle gjør at vårt helsepolitiske program også brått handler om personlige ressurser,- infrastruktur og kommunikasjon.

At god folkehelse handler om en reell mulighet til å oppnå selvrealisering betyr at vårt helsepolitiske program også handler utdanning,-pensjon, likeverd og god pårørendepolitikk.

At forebygging er vel så viktig som behandling gjør at vår helsepolitikk også handler om helsesøstertjenesten, skolemat,-barnekultur og bedre vilkår for barn.

For de som tror at vi kun er opptatt av når du som pasient får behandling eller om du får behandling kan man oversette det til at det handler om menneskeverd,-at du som fattig eller rik skal ha de samme vilkår,-muligheter og tilbud som dine medmennesker,-og måten ditt menneskeverd behandles på påvirker også din helse i aller høyeste grad.

Vi har fått oppleve fantastiske innlegg på landsmøtet og både nikket i glede og ristet på hodet i frustrasjon,-og vi har vedtatt et program jeg er grenseløst stolt av !

Vi har fått mediedekning av både tv2 og nrk,-aviser og radio,-og tenke seg til,-det har vært positiv dekning !

Vi hadde en gulrotaksjon i Spikersuppa og det var en utrolig positivitet vi ble møtt med,-på et tidspunkt satt det gulrotspisende mennesker med oransje flyers på hver eneste benk og farget spikersuppa oransje.

Jeg tror vi alle sitter med en følelse av at det vi har vært med på ikke bare er en politisk begivenhet men også nesten en slags bevegelse,-et virkelig grasrotopprør fra alle oss som VET hvor skoen trykker,-for det er VI som tar de skoene på hver eneste dag.

Einstein sa at selve definisjonen på idioti er på gjenta det samme om igjen og om igjen og alikevel forvente et annet resultat,-vel,-helsepartiet gir deg muligheten til å bryte det mønsteret.

Vær med på noe helt nytt !

Om ikke vi vet sikkert at alt vi sier vil virke og endre alt til det bedre så vet vi jo av erfaring at det vi har stemt for i åresvis IKKE virker til det bedre !

STEM HELSEPARTIET !



 

 

Kjære sykepleier.(Før du tisser på deg)

-For jeg vet at hvert minutt du bruker i arbeidstiden kommer oss andre til gode.

Da jeg fikk min første datter var det dramatisk,-jeg hadde jobbet en lørdag i hjemmesykepleien og sovnet etter jobben på sofaen,-da jeg våknet var jeg våt av blod og fostervann.

Desperat ringte jeg etter hjelp og fikk til svar av legevakt at jeg sikkert bare hadde tisset på meg,-som jo ikke er uvanlig når man er seks måneder på vei.

Alikevel var jeg så overbevist om at noe var galt at vi kjørte i hui og hast mot sykehuset,-og det ble konstantert morkakeløsning som er farlig nok for mor,-men jeg var mest opptatt av det barnet jeg hadde snakket med der inne i lang tid,-men ikke lenge nok til at jeg var klar for å møte henne.

2 leger undersøkte meg raskt,-sa noe uforståelig på latin,-jeg fikk med meg "placenta"og begynte å gråte for da innså jeg at det var alvorlig,-legene sprang ut like fort som de sprang inn,-men i min livredde hånd hadde jeg en sykepleier som lovet meg at alt skulle gå bra.

Mens vi ble trillet i sprinthastighet til operasjonsstuen hadde jeg fremdeles en sykepleier i hånden som holdt godt fast og fremdeles lovet at alle skulle gjøre alt for at det skulle gå bra.

Da jeg kom inn i operasjonsstuen kom jeg plutselig på at jeg burde si at jeg er Rhesus minus,-jeg hadde reist fra alle papirene hjemme og jeg vet at om barnet ikke har samme blodtype kan det bli virkelig ille for oss begge,-sykepleieren i hånden min ga meg oksygen og trøst mens legene plutselig fikk en ny bekymring,-jeg var ikke engang syv måneder på vei og så skulle jeg brått ha en umulig blodtype også.

Så husker jeg et rart lite skrik,-kraftfullt men alikevel så stille,-sykepleieren i hånden min grep hardt til og gratulerte meg med en viljesterk og kraftfull datter,-hun sa at det var flaks at det var en jente for de er så sterke

Jeg var så vettskremt at jeg ikke engang kjente på den morsfølelsen man forventer,-en liten del av meg var nesten redd for det,-for hva om hun dør ?

Jeg fikk ikke holde barnet mitt,-de sprang avgårde med henne og jeg visste ikke engang hvordan hun så ut,-jeg fikk ikke møte blikket hennes eller kjenne pusten hennes.

Det eneste jeg hadde var en sykepleier i andre enden av min livredde hånd,-hun slapp meg aldri.

Jeg var muligens noe urolig og ble kanskje medisinert,-jeg husker ikke,-men da jeg våknet dagen etter på intensiven kjente jeg at det fremdeles var noen der i hånden min,-en sykepleier som hadde tatt bilder av datteren min som hun viste meg og fått oppdateringer om hvordan hun hadde det,-hun sa at hun skulle trille meg opp til nyfødtintensiven og forberedte meg både på maskiner,-slanger og pipelyder fra kuvøsen.

Vi tilbrakte mange uker på intensiven for nyfødte,-og hver eneste gang jeg rakte ut en skrekkslagen hånd var det en sykepleier der klar til å gripe den,-om det var legene som reddet barnet mitt så var det sykepleierene som reddet meg !

Selv i mine mørkeste øyeblikk ble jeg møtt med medmenneskelighet og forstålelse,-for selv om de hadde opplevd dette mange ganger før var de alle bevisst på at det var første gangen for meg !

Sykepleierene var alltid der,-og det med hjerte og sjel.

Jeg har møtt sykepleiere både som pasient,-pårørende og kollega,-og jeg kan bare bøye meg i støvet og gratulere dere på denne ene dagen i året hvor det er meningen at vi skal hylle dere,-egentlig burde vi hylle dere hver eneste dag for jobben dere gjør !

Det som forventes av dere på en arbeidsdag er nesten umenneskelig,-men det som kjennetegner dere alle er den enorme omsorgen for de sårbare menneskene dere ivaretar,-om det så går utover både matpauser og turer på do...

GRATULERER TIL DERE ALLE for at dere er så fantastiske  !!

 

 

 

Hva vet DU om Helsepartiet ?



Helsepartiet ble stiftet i oktober 2016 og ble offisielt registrert og godkjent som riksdekkende politisk parti i januar 2017. Helsepartiet har vokst frem på grunn av et stort behov for reformer og nytekning i helsesektoren. Helsepartiet er pasienters, pårørendes, og ikke minst de ansatte i helsevesenets grasrotopprør mot et byråkratisk, dyrt og ofte ineffektivt helsesystem. 

Vi mener at som verdens rikeste land burde Norge ha
verdens beste helsevesen. Helsepartiet vil gjenreise menneskeverd og menneskerettigheter i norsk helsesektor! 

Helsepartiet vil gi rask tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som trenger det og arbeide for å fjerne helsekøene. Logoen vår er en omvendt pyramide som symboliserer at vi vil snu pyramiden og sette pasienter, pårørende og helsepersonalet øverst. Vi skal få bedre helsetjenester gjennom å redusere byråkratiske hindringer for både dem som yter og dem som mottar helsetjenester.

Liv og helse ligger til grunn for all livsutfoldelse. Retten til liv er den mest grunnleggende av menneskerettigheter. Derfor må liv og helse prioriteres høyere i Norge; finansielt, organisatorisk og ressursmessig

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Likevel er variasjonene store. Vi har dyktige og samvittighetsfulle helsearbeidere, men systemene de jobber i er ofte til hinder og for lite til hjelp.

Helsepartiet vil fjerne helsekøene og sikre at alle pasienter for nødvendig behandling gjennom å prioritere helsesektoren høyt. En omfattende systemendring er nødvendig for å sikre fremtidens helsevesen i Norge.

Vil du vite enda mer ?

http://helsepartiet.no/

Bli med oss i kampen for et bedre helsevesen,-bedre vilkår for både pasienter,-pårørende og ansatte !



 

Et lite paradoks

 



Jeg har blogget lenge men har nå lagt egen blogg på is.

Mitt siste innlegg handlet om at jeg engasjerte meg politisk i helsepartiet og ved å være på rett sted til kanskje upassende tid ble jeg valgt som nestleder i Østfold.

Jeg har allerede rukket å reise litt rundt å møte med ledere for helseforetak,-jeg har snakket med ledere for organisasjoner og ikke minst har jeg fått mange henvendelser fra både pasienter,- pårørende og ansatte.

Det er faktisk litt vondt å reise rundt å få påpekt hvor skoen trykker fordi det er så vanskelig å ikke ta det personlig.

Jeg er en del av det helsevesenet som mange nå engasjerer seg i å skape endringer i.

Er det jeg og mine kolleger som må endre seg ?

Jeg har alltid vært særdeles stolt av å kunne bære min kjortel og mitt fagbrev henger på veggen i gullramme,-det føles utrolig merkelig å brått være med på ett aldri så lite grasrotopprør mot helsevesenet slik det er idag,-det er nesten som en indre kamp.

Den store trøsten er at i alle henvendelser jeg har mottatt så er det ikke den enkelte ansatte som er problemet,-men systemet de jobber under.

De aller aller fleste supplerer sine klager og bekymringer med at de "stakkars englene gjør så godt de kan" ,og det er jo sant !

Vi gjør så godt vi kan,-jeg gjør så godt jeg kan,-alikevel er det ett stort rom for forbedringer inne alle deler av helsevesenet i Norge.

Bare tenk at det er satt av store mengder penger til vår helse,-men hva brukes pengene egentlig på,-pasienter eller ledelse ?

HVA brukes disse millionene til ?

Hvorfor skal folk krangle seg til det de har rett til og krav  på ?

Jeg tror at mange som jobber med helse regelmessig opplever situasjoner der de slites mellom etikk og lojalitet til arbeidsgiver,-det finnes mange eksempler på at det å¨varsle lett kan føre til konflikter og sette deg i en situasjon hvor du blir redd for din egen jobb og inntekt.

Selv har jeg heldigvis ikke vært i den situasjonen,-og jeg er stolt over å jobbe i en kommune som verdsetter den enkelte ansattes innsats,-kunnskap og engasjement,-men jeg ser jo at mange sliter med å bli hørt...

At det er ett engasjement er det liten tvil om,-helsepartiet ble registrert i februar og siden da har vi klart å etablere fylkeslag i alle fylker i Norge OG levert stortingslister innen fristen idag klokken tolv,-og DET er en bragd OG et bevis på at vi trengs !

Hvilke tanker gjør du deg om ett helseparti,-hva ønsker du av forandring og tror du at vi kan få det til ?

Jeg tror at vi kan klare å påvirke de andre til å idet minste la handling følge løfter,-for nå har de fått en vaktbikkje på nakken,-nemlig OSS !

 

Å sone uskyldig i eget hjem uten dom

Jeg har lest litt om lovforslaget rundt BPA som nå gjør at kommunen selv skal vurdere klager mot sine egne avgjørelser rundt BPA.

Det underlige er også at siden BPA ble en lovfestet rett i 2014 har ikke økningen av brukere vært stor,-og man må jo spørre seg hva årsaken til det er når det så åpenbart er mange mennesker i Norges land som sårt trenger en Personlig Assistent ikke bare for å få hverdagen til å gå opp,-men også for å kunne være produktive mennesker som jo er det viktigste for staten,-om man får en dæsj mestring eller et snev av livskvalitet så kan vel det regnes som bonus.

Igår fikk jeg en mail av en mann som gjentatte ganger har forsøkt å få sine rettigheter dekket med påfølgende klager som jo hører med når man søker kommunen om bistand...det han skrev var så bemerkelsesverdig at jeg spurte om å få lov til å publisere det i sin helhet,-det sa han ja til.

Det som slo meg aller hardest i magen var:

"Jeg har nå sittet i fengsel uten lov og dom siden Januar 2016."

Jeg er en mann som er nå i 2017 er 56 år gammel.

Jeg vokste opp i Modum kommune hvor jeg gikk på barne, ungdoms skole.

Ungdomsårene ble ødelagt av en manns person som misbrukte meg seksuelt. Han ble heldigvis drept i midten av 80 årene.

Jeg har levd med MS diagnose siden 1990. Jeg har i alle mine yrkesaktive år arbeidet og betalt trygdeavgift og andre skatter til det Norske samfunnet. Jeg har arbeidet i bedrifter og vært lønnsmottager, -utdannet som Diplom Markedsøkonom fra NMH, Norges Markedshøyskole nå en del av BI.

MS sykdommen førte til at jeg mistet balansen og etter hvert styrken i beina når jeg skulle gå. Jeg måtte begynne å bruke krykker. På tross av dette så søkte jeg jobber.

Beslutning for å ikke søke flere jobber tok jeg da jeg skulle på jobb intervju i Akersgata i Oslo i 2006. Jeg måtte parkere bilen i Ibsen parkeringshus og gå derifra med krykker,- ta heisen opp til andre etasje, der jeg skulle på jobb intervju. Ut av heisen skled krykkene og jeg datt så lang jeg var,- jeg er 1,96meter  lang.

Beslutningen ble tatt umiddelbart om at dette var siste gang jeg reiste på jobb intervju.

Jeg har tidligere vært veldig aktiv. Hoppet 85 meter på ski, -gått Holmenkollmarsjen 42 kilometer på under tre timer, -sparket fotball, løpt orientering, -drevet med friidrett, - vært med i speideren, -spilt i musikken. Jeg har vært hopptrener.

Jeg har levd med MS diagnosen siden 1990  og fått tre vakre barn som nå har vokst opp med en far som de nå ser har blitt mye sykere. I dag er jeg skilt. Barna har klart seg veldig bra og nå er de voksne.

Jeg vil ha et selvstendig liv. Klare meg på egen økonomi,- men dette har vært en stor utfordring etter at jeg ble sykere .

Når jeg trenger mer hjelp i hverdagen fordi at kroppen ikke fungerer lengre så må jeg bare brette meg ut i all nakenhet.

Jeg er tilbake i «barndommen», -jeg må ha hjelp til å vaske meg,- til å dusje, -til å kle på meg, -til å lage mat, -ta på buksa etter toalett besøk.

Hodet mitt fungerer fortsatt og jeg vil være en del av samfunnet fortsatt .

Jeg engasjerer meg i Helsepartiet og i andre prosjekter i tillegg til at jeg legger opp til å trene i hverdagen

BPA ble en lovfestet rett 1.1.2015 av dagens Blå Blå regjering.

Jeg søkte om BPA og fikk hjembesøk av en saksbehandler fra Modum kommune. Han snakket hele BPA ordningen ned og jeg fikk invilget 9 timer BPA i løpet av sommeren 2015. Ordningen startet opp i november 2015.

Jeg ble dårligere og i desember/januar 2016 var jeg på rehabiliteringsopphold på Betostølen Helsesportssenter. Jeg fikk hjelp til å dokumentere å skrive en søknad om å få økt time tallet på BPA ordningen til 51 timer.

Modum kommune som « strekker seg lengre» har et slagord som skal si noe om hvordan Modum kommune arbeider og gir omsorg til sine innbyggere.

Modum kommune har vært og er en Arbeiderparti styrt kommune ofte sammen med Senterpartiet.

De strekte seg fra januar til mai med å fatte et vedtak som ikke stemte med min søknad. Jeg var på MS senteret i mai/juni måned og fikk ytterligere dokumentasjon på min forverret helsetilstand. Min klage ble sendt Modum kommune 20 juni. Modum kommune «strakk seg lengre». De  sendte et kort brev om at de nå tok tre uker ferie og kom med et svar på klagen i løpet av august.

31 august var det nye brevet datert fra Modum kommune som sendte saken rett til Fylkesmannen i Buskerud.

I starten på sptember kom det brev fra Fylkesmannen at han også fulgte Modum kommunes slagord «Vi strekker oss lengre»

Fylkesmannen strakk seg til 5 måneder saksbehandlingstid.

4 januar hadde fylkesmannen opphevet de vedtakene som Modum kommune hadde fattet og sendte saken tilbake til Modum kommune. De måtte nå fatte nye vedtak innen fire uker

Modum kommune «strakk seg lengre» nå også. De sendte søknad til Fylkesmannen om at de trengte to uker til på å behandle søknaden, -noe som ble innvilget av Fylkesmannen, som «strakk seg lengre»

Jeg fikk et nytt vedtak fra Modum kommune 14 februar 2017.

Nytt vedtak 53 timer BPA i uken.

Jeg trenger hjelp og jeg vil ha all hjelp som BPA.

Nå er jeg tilbake til timetallet på søknaden 17 januar 2016.

Jeg klager fordi jeg får ikke min hverdag til å gå opp.

Nå «strekker Modum kommune seg lengre» og nå har de 8 uker saksbehandlingstid.  

I dag 5 mai fikk jeg telefon fra saksbehandler enheten i Modum kommune om aat de hadde opprettholdt sitt vedtak og sendt saken til Fylkesmannen sin avgjørelse.

Her står BPA saken.

Jeg har blitt strukket så langt i denne saken at det føles som jeg har blitt seks meter lengre på 14 månder.

Jeg undrer meg

Hva med de syke som ikke har energi til å kjempe i mot

Hva bruker de dagen på de som er saksbehandlere i Modum kommune?

Hva gjør Fylkesmannen på jobben?

Hva med respekten for meg som et menneske født og oppvokst i Norge?

Jeg har nå sittet i fengsel i min egen leilighet uten lov og dom siden januar 2016

Jørn Tore.









 

Med hodet under armen og armen i bind....

-Vender jeg fornuften det annet kinn...

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg har dårlig råd og budsjettet aldri går opp,-jeg sparer jo som bare det !

Jeg handler så lite som overhodet mulig,-kun det aller mest nødvendige jeg trenger der og da !

Selv om jeg kjører forbi apoteket på vei til butikken stopper jeg ikke innom,-for jeg har ikke vondt noe sted og ingen av ungene har feber.

Har vi en do-rull,-ja da har vi faktisk do-papir,-ingen grunn til å hamstre !

Det er så smart,-penger spart er penger tjent ?

Sånn går det hele uken og jeg kan fryde meg over alt jeg ikke har kjøpt for jeg trengte det jo ikke da jeg var på farten.

Men så kommer søndagen,-vi er tomme for brød,-melk og smør,-men heldigvis er bensinstasjonen åpen døgnet rundt.

HÆ ?!?

44 kroner for en pakke bordsmør ??

En smertefull handletur hvor mottoet er "en for prisen av fire"

På en skikkelig dårlig Søndag kan det hende jeg tilogmed trenger Paracet og dopapir,-og da må jeg ut med en liten formue !

Fordi jeg sparte så innmari mye hele uken ble det fryktelig dyrt på Søndag,-men det løser jeg lett ved å spare ENDA MER når Mandagen kommer,-da skal jeg ikke engang kjøre til butikken jeg,-bare for å spare bensin også !

Ville DU gitt meg noen av pengene dine siden du vet jeg er så flink til å spare at jeg sikkert kan klare å betale deg tilbake ?

-Eller ville du kanskje tenkt at min måte å spare på er høl i hue ?

I all enkelhet er dette nettopp slik helseforetakene og staten "sparer" penger.

Vi har Europas lengste helsekøer med et ganske stort antall mennesker som sitter brakk i systemet til NAV mens de venter på at staten skal gi de nødvendig behandling så de kan komme seg ut i arbeid igjen.

En klinikk sparer penger idag på å la deg vente litt til,-men jo lengre du venter jo lengre går du i sykemelding,-jo større er faren for komplikasjoner og lengre rehabilitering.

Sparekniven har sørget for lavest mulig grunnbemanning på de institusjonene som skulle behandlet deg,-derfor blir det sånn at de ansatte i perioder overveldes og slites ut av arbeidsmengden...og sykemeldes.

Mange sykemeldes for noe som ikke egentlig kan behandles,-de er bare ufattelig slitne og trenger å trekke pusten,-løsningen er selvsagt å ha bedre grunnbemanning,-men det koster jo penger.

Alternativet er å gå på sparebluss slik at vi da kan punge ut for både sykepenger og vikarer for ansatte som faktisk er mer slitne en syke...smart ?

De fleste vet at jo lengre du lar en byll verke jo mer smertefullt og krevende blir det å behandle den,-og jo lengre du venter jo lengre blir behandlingen,-og regningen blir veldig mye større.

Når pasienter forteller at de blir henvist rundt omkring til forskjellige instanser så handler det egentlig om at de blir sendt rundt fordi ingen vil ta regningen,-i det helsevesenet vi har er du ikke et menneske med rett til livskvalitet og mestring,-du er en utgiftspost som ingen vil ha.

At det koster MYE mer å sende deg rundt enn å bare gi behandling med en gang er ikke relevant for alle har sitt eget budsjett og sine egne økonomiske mål som skal møtes for å kunne si at de har gjort en god jobb,-og ingen vil at du skal være årsaken til det røde tallet på budsjettet.

At det i sum skaper en bølge av røde tall i fremtiden er ikke så viktig,-så lenge det er grønt idag.

Styresettet vi har idag gjør at den enkelte leder må fokusere på sine egne økonomiske mål fremfor det som i det store bildet ville gagnet vårt samfunn best økonomisk.

Vi sparer som helter idag for å betale mye mye mer imorgen.



 

 

 

 

 

Husmordiagnoser

 

På Arbeiderenes dag har jeg lyst til å slå et lite slag for den hardeste arbeidsmauren av dem alle,-nemlig husmoren !

Ofte ikke helt verdsatt som yrke men du verden for et hardt arbeid,-og helt risikofritt er det heller ikke.

Har man små barn vet man at det kan medføre store katastrofer om man skulle finne på å sitte for lenge på do eller ta en lur med øynene lukket,-i husmoryket er det ingenting som heter hms, avspasering, ferie eller sykemelding,-alikevel så kan man lett utvikle tilstander enhver burde ta på alvor !

Vi har alle hørt om "Musearm","-Tennisalbuer",-"Mobil-tommel" og nakkeplager grunnet hardt arbeid.

Det du kanskje ikke har hørt om er "Støvparese" eller "Husmorpsykose",-alikevel er det sansynlig at du som husmor kan være rammet av en eller flere diagnoser uten å vite det eller hvordan du bør behandles.

"OPPVASK-AVERSJON"

En akutt tilstand som oppstår av overdreven bruk av oppvaskmaskinen.

Bare synet av den kan gi sterkt ubehag som jo umuliggjør det for pasienten å utføre noen oppgaver, -og jo mer oppvask det er jo sterkere vil ubehaget være,-følelsen av at oppvasken aldri tar slutt kan gi ufrivillige tirader av ukvemsord.

Den mest effektive løsningen under et anfall er å snu seg forsiktig rundt,-gå ut av kjøkkenet og tenke på noe helt annet.

"STØV-PARESE"

-En nevrologisk tilstand som kan opptre både akutt og kronisk ved synet av støv og hybelkaniner.

Mange opplever at de mister kontrollen over armene sine,-bare det å tenke på støv gjør at man helt ubevisst plutselig fikler med fjernkontrollen eller leker med mobiltelefonen uten at det er det man egentlig skulle gjøre.

Det er en automatisk respons for å forsøke å avlede deg fra faren,-og da skal man lytte til kroppen og gjerne holde godt fast i mobiltelefonen sin.

For å unngå ubehaget ved denne diagnosen skal man selvsagt overlate all håndtering av støv til andre.

"BLENDA-AFASI"

Det er en tilstand som er svært skremmende for mange.

De vanligste symptomene er at man ved synet av skittentøyskurven rett og slett mister munn og mæle fullstendig, -noen opplever også et snev av Paranoia ved at de mistenker at fremmede også har gitt deg skittentøy fordi det kan virke helt umulig å tro at den voldsomme mengden kommer kun fra din egen lille familie.

For å gjenvinne taleevnen og slippe ubehaget ved paranoide tanker bør man avstå fra all håndtering av skittentøy i en lengre periode.

"RYDDE-PROLAPS"

En total fysisk kollaps som kan vare en hel Lørdag.

De vanligste symptomene er mange og voldsomme,- lammelser,- svimmelhet og kvalme er ikke uvanlig ved synet av rot.

For å unngå varige men er det viktig å umiddelbart legge seg forsiktig ned på en nærliggende sofa mens andre foretar en akutt rydding i ditt nærmiljø.(Stua)

"HUSMORPSYKOSE",

-Kanskje den mest alvorlige lidelsen av alle.

Den kan føre til vrangforestillinger, -paranoia og absurd atferd.

Utløsende faktorer er svært ofte den massive og ufrivillige overeksponeringen av den samme kjedelig påleggshylla på butikken eller den traurige grønnsaksdisken man besøker daglig.

Har man noen av de andre diagnosene er man svært utsatt for denne,-derfor er det  viktig å ta symptomene på alvor og gjøre noe med det.

Det mest effektive er å ta full avstand fra miljøet som gir symptomene, -gjerne så stor avstand som til Syden eller lignende.

Da kan man gjenoppta aktiviteter som shopping så lenge man kjøper noe helt annet enn mat eller bleier,- kun tar på tekstiler som gir lykkefølelse og ikke bedrive noen annen form for renhold enn ansiktsrens og kroppspeeling.

Til tross for navnet er det ingenting i veien for at ikke også husfar rammes like hardt,-det er den som utfører det farlige arbeidet som er mest utsatt.

God Bedring !!

Dette kan skje deg også !

Idag har det vært en artikkel i lokalavisen Demokraten om Per Arne Johannessen som etter å ha arbeidet hardt hele livet nå må tilbringe pensjonisttilværelsen sin med et månedsbudsjett på ca 3000.

Egentlig skulle han nyte late dager med sin kone,-de så frem til å både reise sammen og oppleve nye ting.

Hva skjedde ?

Per-Arnes kone ble syk med alvorlig demens som utviklet seg raskt,-så raskt at hans kone nylig måtte flytte på sykehjem.

Det som da skjer er at han plutselig sitter igjen med alle utgifter som før,-men med en inntekt mindre !

For kommunen tar alt du har av inntekt med unntak av lommepenger,-i hans kones tilfelle har han blitt forespeilet en sum hun skal få disponere av egne midler men ikke hvordan de skal utbetales eller når,-resten tar de som betaling for sykehjemsplassen.

Det byråkratiske udyret viser seg på sitt aller verste i det at han har krav på en tilbakebetaling på 855 kroner i gjeldsrenter på vegne av sin kone,-istedet for at det trekkes 855 kroner mindre hver måned så skal dette trekket gjennom fire instanser før det i det hele tatt kommer til utbetaling etter fem seks uker,-gjerne etter at han har ringt rundt og etterlyst utbetalingen.

Ved et tilfelle hadde han en dame på tråden som brøt ut i latter da han påpekte at det var viktig at utbetalingen kom presis da han til tider er på ufrivillig nudel-diett...da tenker jeg at de antakelig ikke innser hvilken situasjon de setter pårørende i,-for Per-Arne spøkte ikke.

Gjeldsrentene er det eneste som tilbakebetales,-alle utgiftene de tidligere delte på som strøm,-telefon,-internett,-boliggjeld,-mat,-klær og husholdning må han nå stå for helt alene.

Enda mer underlig er det at hans kone nå i teorien har to boliger,-nemlig sykehjemmet som primærbolig og sitt tidligere hjem som sekundær bolig,-på papiret kan det jo se ganske så luksuriøst ut å eie to bopeler,-men det er langt fra sannheten.

I noen kommuner er pristaket på en sykehjemsplass på opptil 39 000 kroner,-så om man skulle være så bemidlet så kan du faktisk måtte betale så mye for den kommunale omsorgen du er i behov av.

For en som er så ung som Per-Arne er dette en økonomisk katastrofe,-han har ikke rukket å betale ned like mye boliglån som f.eks en 80-åring,-derfor blir hans situasjon forverret bare fordi han er yngre enn den gjennomsnittlige pårørende.

På en måte straffes han jo fordi hans kone er syk og i behov av pleie,-det taes ikke hensyn til hans kones tidligere økonomiske forpliktelser i ekteskapet,-kommunen skal ha rubbel og bit !

Jeg kjenner Per-Arne gjennom Helsepartiet hvor han er tredjekandidat på stortingslisten vår,-og jeg husker godt da han fortalte om sin kone og hvor sjokkert jeg ble over historien hans.

Hvis dette er normal rutine i kommunene så lurte jeg litt på hvorfor jeg ikke har hørt lignende historier,-men så slo det meg...dette rammer nok langt oftere de som er godt over 80 og kanskje ikke engang innser at de har havnet i en urettferdig situasjon,-kanskje er de for syke eller svake til å engang protestere ?

Men denne gangen har det rammet en mann som har bein i nesa,-i mangfoldige år har han kjempet for arbeidernes rettigheter som fagforeningsleder og i motsetning til de fleste i hans situasjon er det noe som skurrer veldig når han ser hvor urettferdig dagens system er.

Uansett hvor modig man er så krever det en god del å dele noe så privat som at ens egen økonomi er så hardt rammet,-men så er det også så utrolig viktig at disse sakene kommer frem i lyset,-for Per-Arne er neppe alene !

Etterhvert som jeg leser og lærer blir jeg stadig mer sjokkert over hvordan enkeltmennesker rammes av et system som er helt ulogisk og ubarmhjertig,-og det finnes aldri rom for fornuft eller menneskelige hensyn.

Etatene skylder på hverandre og henviser til hverandre,-Per-Arne har ringt rundt i kommunen for å få svar og i håp om at det skal finnes en måte å løse dette på slik at han i det minste ikke skal måtte bekymre seg for å overleve økonomisk,-å være pårørende til en pasient med en slik demens kan være en enorm belastning og utrolig smertefullt.

Mange sliter med sorg over at de opplever at det mennesket de har kjent og elsket hele livet blir "borte" for dem samtidig som de ikke alltid kan utrykke dette fordi vedkommende er jo ikke død.

Ifølge lovverket vårt er det ingen fare,-vi har en forskrift som sier at din økonomi ikke skal forringes av at en ektefelle havner på institusjon,-men som Per-Arne selv sier er det ikke verdt papiret det er skrevet på.

Per-Arnes neste håp er brukerombudet,-at de kan se saken fra hans side i motsetning til resten av kommunen.

Jeg håper at ikke bare brukerombudet gjør det,-men at hele systemet endres slik at man som loven garanterer faktisk ikke skal måtte ende på "fattigkassa" fordi en ektefelle blir syk,-og det er jo ironisk at man etter å ha betalt skatt et helt liv fremdeles skal suges tom for penger når du er på ditt aller svakeste,-og det på bekostning av en ektefelle som har brukt livet sitt på å bygge opp de verdiene kommunen forsyner seg av.

Dette er ikke velferd !

 

 

 

 

Vår fristerinne forteller sannheten !



Dette er vår " fristerinne ",-til tross for den lille størrelsen er budskapet stort !

Sannheten er at vi har mer enn nok til å hjelpe de som trenger det,-men viljen mangler.

Til tross for at vi liker å skilte med at vi er et av verdens beste land på det aller meste så klarer vi å slippe unna med å nedprioritere de aller svakeste blant oss,-de som ikke helt passer inn i det glansbildet vi liker å vise frem.

"Hvor skal vi ta pengene fra" har nesten blitt et mantra når det gjelder liv og helse,-samtidig er det ingen som lurer på hvor vi skal ta pengene fra når det skal bygges ny opera,-nytt kulturhus eller bevilges milliarder til vei.

Alt dette er vel og bra,-men ganske verdiløst for den som sitter å håper på at noen snart skal bevilge dem et levelig liv med mulighet til å besøke en flott opera eller et fantastisk kulturhus.

Vi har blitt foret med at oljefondet er vår store nasjonalformue,-pengene vi kan drive inn er vår nasjonalformue,-men det er faktisk ikke helt sant.

Norges EGENTLIGE nasjonalformue er deg og meg,-en frisk og fungerende befolkning genererer enorme verdier,-ja det er faktisk VI som holder hjulene i Norge igang !

Å ha mennesker i helsekø mens de venter på behandling som kan gjøre de arbeidsfør er dummere enn å ha penger på en sparekonto uten renter,-MED GEBYR !

Kanskje har du god helse,-kanskje har du ingen erfaring med helsevesenet,-men like sikkert som at du leser dette så kommer det en dag hvor også du blir et tall i det store regnskapet.

Når den dagen kommer vil du kjenne på kroppen hvordan det er å være et tall i et regnskap,-når du stusser over at din operasjon er ventet 7-12 måneder frem i tid tror du det er på grunn av arbeidsmengde,-men sannheten er at det er på grunn av økonomi og statistikk.

.Den målorienterte politikken går på liv og helse løs,-og ruspolitikken er et godt eksempel.

De har et mål om et visst antall avrusninger pr år,-og det gjennomføres forsåvidt,-men det finnes ikke et godt nok ettervern,-de plasseres i kommunale boliger hvor deres tidligere langer er nærmeste nabo,-og bare adressen kan være nok til at de aldri vurderes seriøst i et jobbintervju.

Men så lenge de er avruset er jo målet nådd,-for det er det vi skal måle...

Jo mer jeg leser på vår fristerinne jo mer inspirert og overbevist blir jeg,-det er på tide med en helomvending hvor menneskeverd skal få førsteprioritet !

Her kan dere lese teksten selv,-bli fristet og STEM !

Norge har alle muligheter til å få Europas beste helsevesen; med en liten befolkning og en formue på 7000 milliarder kroner.
Helsepartiet jobber for at norske pasienter raskt skal få den beste hjelpen,-fordi investeringer i en friskest mulig befolkning er bra for individet,-samfunnet og for økonomien også !
Idag har Norge Europas lengste sykehuskøer og flest på uføretrygd (9.5% mellom 18-66 år)
Tilbudet i eldreomsorgen spriker og underbemanning sliter på eldre og ansatte.
Svært mange kronikere,-psykisk syke og rusavhengige trenger langt bedre tjenester.
Våre helseansatte fortjener bedre kår.
Pårørende må få aktiv hjelp og støtte.
Helse er vårt hovedfokus, men Helsepartiet har også politikk på andre områder.
Helsen din angår deg,-hver dag !

STEM HELSEPARTIET !

Jeg er også eldreomsorgen !

 

 



 

En varm sommerkveld skulle jeg innom en ny pasient,-en selvhjulpen og frisk dame som kun trengte tilsyn på grunn av noen personlige hendelser.

Klokken var nærmere 1800,-siste besøk før pause på en rolig og koselig kveldsvakt.

Idet jeg går ut av bilen overhører jeg en samtale fra verandaen til hennes nabo.

"Tenke seg til at det er kveldsstell alt,-det er en skam at folk tvinges i seng på ettermiddagen,-det går da virkelig ikke an!"

Videre utrykket de bekymring for sin stakkars nabo som nå skulle utsettes for hjemmesykepleien.

Vel inne hos pasienten var alt bra,-hun hadde ikke noe behov for samtale eller tilsyn denne ettermiddagen,-men hun sa hun syntes det var trivelig at vi stakk innom for å se til henne og syntes det var greit at vi fortsatte med det selv om hun mente det strengt tatt var unødvendig.

Da jeg gikk tilbake til bilen igjen overhørte jeg naboene fra verandaen igjen...

"Det var jammen meg ett raskt stell må jeg si,-tre minutter eller...? FOR EN SKAM !"

Det ødela hele vakten min,-jeg syntes det var så positivt at jeg hadde ekstra tid til å ta en prat med min nye pasient om hun hadde hatt behovet,-men at besøket ble både misforstått og snakket om på en slik måte gjorde meg kvalm,-og jeg vet meget vel at det helt sikkert ble slarvet godt  om hvordan hjemmesykepleien hadde forsøkt å legge den stakkars naboen klokken seks på ettermiddagen !

Og hvilken overskrift tror du hadde fått oppmerksomhet ?

"Hjemmesykepleien forsøkte å legge en frisk dame klokken seks",-eller "Hjemmesykepleien hadde ekstra tid til å skravle med en pasient"

For det er nettopp det som gjør at mange har ett feilaktig bilde av hva vi faktisk gjør,-og ikke minst hvor GODT vi gjør det !

Mange eldre ønsker å legge seg tidlig,-men det er ikke så mange vi fysisk putter i seng.

Kveldsstell kan bety klargjøring,-de får hjelp til å skifte til nattøy,-pusse tenner,-kanskje slukke de lampettene det er vanskelig å nå selv osv,-og så legger de seg selv på egenhånd senere,-at vi besøker dem klokken åtte betyr på ingen måte at de er tvunget til å bli under dyna.

Det er få ting som får meg til å vri meg mer enn overskrifter om at noen ikke har fått dusj,-det er helt absurd at tilsynelatende så mange mennesker mener at vi skal marsjere inn i ett hjem uten noe respekt for ett menneskes verdighet,-historie eller sjenanse kun for å huke av boksen for ukentlig dusj ?

Det virker visst også helt utenkelig at vi iblant de eldre finner ofre for overgrep og vold,-at en dame på 82 år ter seg som en vettskremt femåring så fort vi begynner å snakke om dusjing ?

Når pårørende bemerker at det er lite klesvask eller støv i dusjen kan den eldre si at hjemmesykepleien ikke har tid til dusj fordi det ville være utrolig vanskelig for dem å forklare at de selv ikke ville dusje.

-Og mens pårørende klager og media hauser opp den dårlige omsorgen så bruker vi tid på alt som ikke står i tiltaksplanen,-vi forsøker å bygge tillit og skape en relasjon.

Vi vanner noen planter og leser litt i avisen med dem mens vi sniker inn noen ord her og der om hvorfor det er så vanskelig å ta imot hjelp noen ganger,-at vi forstår det.

Når vi etter kanskje flere måneder har nådd målet,-nemlig å få den eldre til å ta imot hjelp til en dusj og attpåtil være fornøyd etterpå,-ja da er det en seier !

Men det er selvsagt mye mer fengende å lese "Mor dusjet ikke på seks måneder!!"

-Forøvrig var det mer enn normallt for vår eldre generasjon å bade en gang i uken,-vi kan ikke tvinge folk til dusj annenhver dag for at VI selv dusjer hver eneste dag.

Når det er sagt har vi pasienter som dusjer hver eneste dag,-for hjemmesykepleien er ikke forbeholdt de eldre,-det er for alle som trenger sykepleie i hjemmet !

Vi har også unge pasienter med skader eller lidelser som gjør dem avhengig av fysisk hjelp for å komme seg i seng,-og det er nettopp derfor mange eldre får kveldsbesøket sitt tidlig fordi vi ønsker å legge unge med funksjonshemminge så sent som mulig.

Det regnestykket er det også mange som ikke helt forstår,-for oss er det slik at selv om vakten varer til 2300 bør vi komme oss inn til basen før 2230 for å kunne rydde bort nøkler, skrive beskjeder og rapporter.

Om de siste stellene tar opptil 45 minutter bør vi begynne stellet før 2145 noe som igjen betyr at mange gamle damer og menn som ikke fysisk skal i seng får hjelp lenge før 2100,-det er ikke noe vi velger men ett regnestykke som skal gå opp fordi vi faktisk også må komme oss i seng,-for presis klokken 0800 neste dag står vi der igjen i uniformen vår klare til dyst.

Noen ganger går ikke regnestykket opp i det hele tatt,-kanskje blir det både overtid og telefoner til pasienter som må klare seg selv.

Er det for at vi er så dårlig bemannet ?

Både ja og nei,-for vi er bemannet etter de målbare målene vi skal nå men ikke nødvendigvis etter ikke-målbare omsorg som også kreves av oss.-det er også fordi det skjer uforutsette ting,-hensynet til alvorlig syke eller terminale pasienter går alltid foran alt annet og når noe oppstår akutt går oppmerksomheten til den som trenger det mest.

Som regel klarer vi å forutse dette når vi får ekstra syke pasienter hjem,-men ikke alltid.

En gang i blant dukker det opp bilder av en skikkelig heldig gamling som har fått lufte seg ute,-og bildet deles tusenvis av ganger med tekster som at "slik burde det være for alle" !

Noen er bemannet godt nok til å kunne være sosial med beboerene,-noen kanskje ikke,-og noen gjør det på bekostning av egne pauser,-uansett sitter jo årsaken til akkurat det mange etasjer over oss...

Vi har vår base på ett sykehjem og jeg ser DAGLIG heldige eldre som er ute å går med en pleier,-men nå er det jo ikke sånn at jeg knipser bilder av dem og legger ut på Instagram....

Igår leste jeg setningen "Alt du har hørt om den dårlige eldreomsorgen er sant,-hver kveld hører jeg gråt i korridorene på sykehjemmet"

Jeg hører også gråt,-hyling,-desperate rop om hjelp og hamring på dører,-for det er faktisk en del av sykehjemslivet !

Det er så kunnskapsløst å fremstille det slik jeg leste det,-sannheten er at mange eldre er så demente og utagerende at de bor på lukket avdeling,-og ja de gråter og roper om hjelp !

De venter på ektefellen som har vært død i mange år,-de leter etter barna sine eller er stresset for de skal rekke jobben sin,-de bli irriterte på de ansatte for de vet ikke hvem de er eller hvorfor de står der foran dem.

De ansatte kan forsøke å trøste,-realitetsorientere,-hjelpe og berolige så godt de kan,-men diagnosen er der hver eneste dag og natt.

Jeg bøyer meg i støvet for alle pleiere som håndterer slike pasienter daglig men som ikke kan si noe når andre sier at de hører desperat gråt i korridorene på sykehjemmet som om det handlet om noe annet enn utagerende demens...

Noen er selvsagt deprimerte,-noen mistrives og noen får også dårlig behandling,-det finnes ansatte som ikke engang burde jobbet med dyr og det er skrekkhistorier der ute om elendig omsorg for eldre.

-Men det er også mange  gode historier,-gode opplevelser og varme øyeblikk som aldri kommer frem,-de ligger godt lagret i vårt minne og deles ikke på grunn av respekt for både taushetsplikt og ikke minst pasienten selv.

Jeg synes eldreomsorgen på mange måter er fantastisk,-jeg synes de aller fleste gjør en fantastisk jobb og jeg synes at alle som tar på seg kjortelen hver dag skal være pokker så stolt av det de gjør !

Om noen skulle våge å lete frem de GODE historiene i eldreomsorgen,-ja da skulle langt færre kviet seg for alderdommen og langt flere varme hender skulle ønsket seg inn i yrket !

Og ikke minst skulle sannheten om min arbeidshverdag komme frem i lyset slik at neste gang jeg besøker en dame klokken 1800 vil naboene tenke at det er jammen trivelig at de stikker innom for en prat !

Når man tenker,-diskuterer og debatterer svakhetene i helsevesenet er det fryktelig viktig å se oppover,-forbi alle på gulvet og selv sjefene på kontoret,-for årsaken sitter nemlig helt på toppen i det økonomiske hierarkiet som helsevesenet har blitt !

Eldreomsorgen er det VI på gulvet som bedriver,-at man da bruker det samme begrepet når man snakker om hvor elendig det er føles feil,-det er VI som eier omsorgen mens det EGENTLIGE problemet er eldreregnestykket i form av økonomiske mål og tall.

Legalisering av Cannabis ?

Det er en vanskelig diskusjon fordi det unektelig er knyttet både sterke følelser og myter rundt stoffet,-og det føles helt uvirkelig som mor å bare vurdere tanken.

Jeg har selv møtt mange fortvilede skjebner som er offer for rus enten de selv ruser seg eller har vokst opp med rus,-det er ingen tvil om at rusmisbruk har enorme skadevirkninger både på samfunnet og enkeltmennesket.

Samtidig føler jeg også noen ganger at to utsatte grupper settes imot hverandre,-for uansett hva man tenker om selve stoffet er det slik at Cannabis er det minst giftige stoffet i omløp og skadevirkningene kan ikke på noen måte sammenlignes med f.eks alkohol og tobakk.

Det er nærmest umulig å overdose på Cannabis og så langt er det aldri noensinne registrert et dødsfall som direkte årsak av Cannabisbruk.

Plantens effekt har mange likhetstrekk med tradisjonell medisin som gies mot smerter, uro eller spasmer,-hovedforskjellen er at bivirkningene er langt færre.

-Og for en smertepåvirket kreftpasient er ikke matkick den verste bivirkningen man kan få.

Mange av de tradisjonelle medisinene som blir brukt idag har både større avhengighetsfare og alvorlige bivirkninger,-men vi diskuterer ikke problematikken rundt de skadelige effektene av lovlige opiater på resept.

Forskning viser at ca 9 % av Cannabisbrukere vil utvikle avhengighet mens tallene for alkohol er 22 %.

En av mytene er at det leder til bruk av tyngre stoffer mens forskning viser at det ikke nødvendigvis er sant.

Om cannabis kan føre til psykiske lidelser som psykose er omdiskutert, men mye tyder på at stoffet kan vanskeliggjøre behandlingen for pasienter med schizofreni og også fremskynde og utløse slike lidelser hos de som er disponert for dem. Den kjente cannabisforskeren Wayne Hall hevder i en gjennomgang av forskning fra 2014 at sjansen for å utvikle psykiske problemer som følge av regelmessig cannabisbruk dobles dersom bruken starter i midten av tenårene eller det er en historikk med mentale lidelser i familien. Enkelte forskere er usikre på om psykose hos cannabisbrukere skyldes cannabis eller andre risikofaktorer som kan assosieres med cannabisbruk. En del forskning har ikke vist noen økning i antallet psykoser blant befolkningen samtidig som cannabisbruken har økt betraktelig, selv om det er noe usikkerhet knyttet til disse resultatene.

For meg personlig tenker jeg at en slik diskusjon MÅ fokusere mer på hvorfor unge mennesker selvmedisinerer,-å drive skremsel mot mennesker som allerede er skremt halvt ihjel av institusjon, traumer og oppvekst har ingen hensikt.

Man bør lure mer på hva det er som driver mennesker inn i virkelighetsflukt og selvmedisinering,-en ting er i alle fall sikkert,-den lindringen de søker har ikke vært tilgjengelig for dem i velferdssystemet vårt.

Man må se nærmere på hvilke  tiltak som iverksettes for de som i desperasjon etter tilhørighet eller lindring faller omkull i et miljø som spiser dem opp

Man må også innse forskjellen på rusbruk og rusmisbruk,-for de aller fleste av oss er rusbrukere.

Vi tar ett glass vin for å slappe av,-vi tar en røyk etter maten og mange av oss er nærmest umenneskelige før den første kaffekoppen.

Selv tenker jeg at å kunne legalisere Cannabis til medisinsk bruk er ett godt alternativ og har ingenting med generell ruspolitikk å gjøre,-som sagt settes to svake grupper mot hverandre.

Hvordan man skal gjennomføre det i praksis er en annen sak,-hvilke ringvirkninger det kan få er også et tema,-og er det verdt det ?

Selv vakler jeg litt frem og tilbake og håper inderlig at alle dere som har meninger,-kunnskap og erfaring bidrar til en kjempeviktig diskusjon !

 

 

 

Når kommunen er hallik

 

Som mange andre leste også jeg innlegget "ikke bli Helsefagarbeider,-yrket er en stor bløff",-og selv om jeg ofte forsvarer både yrket og utdannelsen min er det også noe jeg kjenner meg igjen i !

Nemlig erfaringen med å være tilkallingsvikar,-i fem år !

Det er faktisk helt utrolig at man i ett omsorgssyrke kan behandles så grenseløst dårlig samtidig som man blir bombardert med at helsevesenet trenger flere hender,-at alle som kan burde kaste seg ut i studier og opparbeide seg studielån,-for man blir jo så attraktiv på arbeidsmarkedet og GARANTERT jobb !

-Og jobbe,-ja det kommer du til å  gjøre !

Jeg jobbet som en helt,-doble skift og helger som perler på en snor,-om det var 17 mai eller påskeaften så kunne du banne på at jeg var på jobb !

Julaften etter julaften trasket jeg rundt til pasienter,-ufaglært men arbeidsvillig.

Jeg trodde selvsagt at på ett eller annet tidspunkt skulle lojaliteten bli belønnet,-særlig da jeg tok fagbrevet med beste mulige resultat,-skulle jeg ikke da forvente å bli tatt inn i varmen ?

Det er det som er så spesiellt mange steder i Norge, at kommunene ikke har penger til å ansette folk fast,-de benytter vikarer for å spare penger.

I praksis betyr det at du tilbyr deg selv til en arbeidsgiver som sier du ikke kan forvente noenting men at arbeidsgiver forventer at du sitter klar ved telefonen og stiller på kort varsel når det trengs,-og når er det da ?

Jo det er helger,-st.hans,-påske,-pinse og jul.

Da skal du forlate både unger og familie fordi du ikke vet om du har vakter neste uke,-du har ikke råd til å si nei selv om det passer dårlig,-du kan aldri vite sikkert om den tredje helgevakten på rad blir den siste på lønnslippen.

Noen måneder jobbet jeg så mye at det var kriminellt,-men pengene kom godt med ettersom jeg ikke kunne vite om det ble like fett neste måned.

Jeg syklet til og fra jobb og i jobb,-låne penger til bil kunne jeg ikke fordi jeg på papiret faktisk ikke kunne skilte med mer enn 12.2% stilling.

Jeg jobbet som bare det uten å være ansatt !

Jeg spurte mannen min for flere år siden da han var arbeidssøker hvordan han ville reagert om han i ett jobbintervju ble forespeilet en stilling på ca 12% men at han måtte være tilgjengelig til enhver tid for å vise arbeidsvilje slik at han ble oftere ringt til slik at han kunne tjene penger til mat,-men uten fast ansettelse selvsagt.....jeg kan ikke engang beskrive gapskrattet hans.

Men det er jo realiteten for mange !

Denne praksisen har lite med utdannelsen å gjøre,-derfor synes jeg uansett at alle som ønsker seg inn i helsevesenet skal satse på nettopp det !

Det er jo ikke utdannelsen det er noe galt med men det at arbeidsgivere har anledning til å oppføre seg nærmest som halliker som eier deg og arbeidsevnen din uten at du noensinne forespeiles noe fast,-og nåde den som er illojal og ikke tilgjengelig....for da risikerer du å ikke bli oppringt mer...

Utdannelsen og yrket er fantastisk,-men vilkårene til mange er rett og slett latterlige.

Selv sa jeg opp der jeg var og søkte i en annen kommune,-og det gikk ikke lang tid før jeg fikk tilbud om 75% stilling,-akkurat passe !

Nå er arbeidshverdagen min ganske annerledes men jeg husker fremdels hvordan det var å alltid håpe på en telefon som også alltid kom når det passet dårligst....

Helsefag er også et flott springbrett til videre utdannelse,-og selv har jeg aldri angret ett sekund på at jeg valgte den veien !

Det er ett paradoks at man i ett av de hardeste yrkene skal kjempe så hardt og så lenge for å få fotfeste,-det er slettes ingen god rekrutterings-taktikk,-men når det er sagt er det få ting som er mer givende enn nettopp pleie og omsorg for den som føler kallet.

Det er en utrolig viktig jobb som også gir sterke opplevelser som ikke kan måles i penger,-de fleste i vårt yrke er nok mer drevet av engasjement enn ønske om status,-men så er de flinkeste også de som er engasjert og ikke bare "møter" opp for lønna sin del.

Jeg håper at ikke alt for mange føler seg avskrekket og nå velger bort ett av verdens viktigste og mest givende yrker,-jo flere vi er jo enklere burde det vel være å tvinge frem noen endringer så vilkårene blir bedre ?

Butikk politikk



 

Her sitter jeg søvnløs og tenker over alt jeg har lært om helseforetak i det siste,-at helseforetak drives som bedrifter og butikk er kanskje det største problemet vi har.

Om "butikken" så investeringsverdien i velfungerende og tilgjengelige produkter (mennesker) ville det kanskje være til å leve med,-men som pasienter blir man jo kassert som defekte og kostnader.

I det øyeblikket du havner i hylla på "butikken" er du et problem og en utgift,-og vi finner oss idet.

Siden helseforetakene forsøker å gjøre butikk av oss kunne det være morsomt å tenke hvordan det ville vært om alle butikker var som helsevesenet ?

Først må du selvsagt være medlem i kundeklubben og betale minst 29% av inntekt hver måned hvert eneste år for å i det hele tatt få lov til å handle i butikken deres.

"Jeg vil gjerne kjøpe den radioen dere har på utstilling ?"

Da setter vi deg på venteliste så vi kan vurdere om du virkelig trenger den radioen.

Ok.

Fire ekspeditører skal diskutere seg imellom om hvorvidt de er enige om at du kan kjøpe den radioen,-og til alt hell er de enige !

Men du må til en annen butikk i en annen kommune !

Hvorfor det ?

Jo fordi ingen av ekspeditørene kan selge deg radioen,-men alle er enige om at du kan få den,-du må bare reise til rett butikk med rett ekspeditør.

Når du endelig kommer til rett butikk med rett ekspeditør har de ikke akkurat den radioen,-så da må du vente til de får den på lager.

Du får beskjed om at du for ekstra betaling kan snike i køen og kjøpe radioen idag uansett,-men prisen er så drøy at du velger å vente.

Det får deg til å tenke at de egentlig har radioen på lager men at de av en eller annen grunn vil at du stiller deg i kø og kjøper når det passer for butikken.

Så venter du lenge før du endelig får beskjed om at radioen er på lager,-men da er ekspeditøren på ferie og kan ikke bekrefte at du kan få kjøpe den,-så du må tilbake til den første butikken slik at de du snakket med der kan gi beskjed til de nye ekspeditørene i den andre butikken at du KAN få kjøpe den radioen.

Endelig får du ta med deg radioen hjem...men den virker ikke !

Ekspeditøren som solgte den til deg kan ikke hjelpe fordi ansvaret faktisk ligger hos den første butikken som sa at du kunne kjøpe den,-men de kan ikke ta ansvaret for de har jo ikke solgt deg noe,-de har bare henvist deg til en annen butikk.

Så kan du bære deg over elendig kundeservice og gråte over at du har betalt for noe du ikke har fått,-men ansvaret ligger på deg for du gikk helt frivillig inn i butikken.

Heve kjøpet ?

Nei vi driver ikke med sånt vi.

 



 

 

 

SÅ STOLT !

Idag har vi hatt medlemsmøte for medlemmer og alle som bare er nysgjerrige,-og selv om vi ikke var en ruvende bøling fyllte vi opp stolene i lokalet vi hadde tryglet oss til på Quality Hotell på Grålum Sarpsborg !

Egentlig var avtalen av vi fikk låne konferanserommet mot av vi kjøpte kaffe,-men så fikk vi raskt beskjed om at vi bare kunne forsyne oss av kaffen alikevel,-og det er akkurat slik velvilje vi blir møtt med her i Østfold.

Først fikk vi en flott presentasjon av vårt fylkeslag av Monica Ohnstad.

Det er umulig å ikke bli eitrende stolt når man ser svart på hvitt at det vi har oppnådd så langt er fabelaktig,-og enda stoltere blir jeg når det også er så mange av oss som slett ikke har politisk erfaring,-vi er drevet frem av engasjement,-vilje og...ja en dose frustrasjon.

Det er stort potensiale for Helsepartiet i Østfold,-folk er nysgjerrige,-engasjerte og ALLE kan relatere til helsepolitikk enten det er snakk om egne erfaringer eller som pårørende.

God helse handler per definisjon om fravær av skade,-sykdom og lyte,-og mange er opptatt av forebyggende arbeid og habilitering.

Det viser at det nytter,-ALLE kan faktisk bidra og være med på å skape en forandring,-vi trenger ikke å sitte å vente på at makta skal høre på oss og hva vi ønsker eller trenger,-vi kan rett og slett bare ta ordet selv !

Lene Haug kom hele veien fra Oslo og ga oss politisk påfyll og pågangsmot,-og kanskje aller viktigst minnet hun oss på hvorfor det faktisk ER rusk i forgasseren i Norsk helsevesen.

Vi VET at vi har Europas lengste helsekøer,-vi VET at vi har størst andel både uføre og sykemeldte,-det er et skrikende symptom på at ting ikke er på stell.

Om jeg ikke husker feil så er det bare Albania som har færre sykehussenger pr innbygger enn store rike Norge...

Vi er Europamestere i helsesparing,-ja budsjettet ser fint ut fordi det er jo de økonomiske tallene som er viktige for staten,-men hva skjedde med kvaliteten i helsetjenesten som våre medborgere mottar ?

Det er DU som betaler når staten skal spare !

Og hvorfor i all verden skal det spares og tjenes på å yte helsetjenester til oss,-en ting er at vi betaler skatt,-men en del av skatten vår er faktisk øremerket egen helse,-som en slags helseforsikring,-at man da alikevel skal kastes rundt i helseforetakene fordi ingen vil ha regningen når du faktisk allerede har betalt,-ja det er både absurd og frekt !

Jeg fikk åpenbart ny giv og inspirasjon selv ikveld for diskusjonslua sitter godt nedover ørene på meg ennå...

Vi skal ha flere møter fremover hvor alle er velkommen,-og om det er noen Østfoldinger der ute som har lyst så kom gjerne med forslag til hvor vi kan møtes og i hvilken setting,-hva skal til for at nettopp DU tar turen ?

Det er fremdeles mulighet for å komme med forslag til partiprogram,-hva brenner DU for ?

Jeg håper vi sees neste gang vi samles !



Fra venstre: Kåre Ohnstad,-Lene Haug og meg Helene Spro

 

Kan man sulte ihjel i Norge ?

 

Idag fikk jeg et bilde på sms som opprørte meg langt inn i hjerteroten !

Jeg har en venninde som for en tid tilbake fortalte meg at hennes datter på 22 år er diagnostisert med Anorexia Nervosa.

Som den helsearbeideren jeg er engasjerte jeg meg og forsøkte å gi råd,-blant annet var hun ikke klar over at hun kunne få ernæringsdrikker på blå resept.

Jeg ble noe overrasket over at hennes datter veide så lite som hun gjør og hadde en BMI så lav at hun er i risiko-sonen for alvorlig hjertevikt,-men at hun alikevel ble behandlet lokalt poliklinisk til tross for at det så åpenbart ikke har hjulpet henne.

Hun har allerede vært syk i flere år og den avmagrede kroppen kan umulig ha mye å gå på.

Moren hennes fortalte optimistisk at en psykolog hadde henvist datteren til R.A.S.P som er regional seksjon for spiseforstyrrelser,-og som R.A.S.P sier selv på sine hjemmesider er de ett alternativ for de pasientene som har forsøkt behandling lokalt uten hell,-de aller sykeste som virkelig trenger hjelp av spesialister.

Etter det hun hadde fortalt meg var jeg overbevist om at hennes datter endelig skulle få riktig hjelp og at ikke minst min venninde kunne få litt etterlengtet hvile,-å frykte for sitt barns liv er nok en byrde svært få kan forstå eller bære.

Alle vet at spisevegring er farlig,-men muligens vet ikke alle HVOR farlig det kan være eller at skadene på kroppen kan være langvarige, permanente eller i verste fall dødelige.

Anoreksi er den mest dødelig psykiatriske diagnosen vi har,-man kan utvikle hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytme,-skader på sentralnervesystemet og utvikle benskjørhet.

Plutselig hjertestans er en overhengende fare for alle som har alvorlig Anoreksi,-og det sier seg selv at å få igang ett hjerte igjen i en kropp som rett og slett er tom,-ja det er ganske umulig.

En med Anoreksi kan ikke "ta seg sammen" eller skremmes til matbordet med trusler om at de kan dø,-for mange er hverdagen så uutholdelig vond at døden nærmest fremstår som en enklere utvei.

Idag ringte min venninde meg igjen,-og hun fortalte meg at R.A.S.P hadde fått henvisningen men vurdert det slik at behandling hos dem ikke var nødvendig for hennes datter men at hun kunne fortsette behandling lokalt,-eventuelt vurderes videre av psykolog !

Jeg ble litt målløs,-hvorfor i all verden er hun ikke å betrakte som i akutt fare og alvorlig syk når hun veier så lite,-har vært syk så lenge og tidligere behandling ikke har hjulpet ?

Det var da min venninde sa at hun skulle sende meg et bilde,-kanskje trengte hun bekreftelse på at også jeg synes datteren ER syk nok og tynn nok til at hun burde taes på alvor.

Det var da jeg ble forbannet !



Dette er kroppen til en 22 år gammel kvinne,-en datter hvis mor desperat forsøker og hjelpe før hun sulter ihjel,-men hun er såvisst ikke mager nok for helsevesenet ?

Det første jeg tenkte var at hva i all verden skal denne jenta NÅ tenke når ikke engang spesialistene synes hun er tynn nok,-og ikke minst hvor bittert er ikke dette for mor ?

En anorektiker vil alltid benekte alvorlighetsgrad av lidelsen og faren for død,-og nå har jo faktisk det Norske helsevesenet gitt denne jenta helt rett,-hun ER ikke så syk da....?

Så sier moren noe på telefonen som ga meg gåsehud......

"Husker du jenta som døde av avmagring i Valdres...? Jeg kunne vært den moren....jeg kan BLI den moren..."

Det er helt absurd når man tenker på all den oppmerksomheten den saken fikk og alikevel så er det altså foreldre som kjemper desperat for å få hjelp til ett barn som er iferd med å sulte ihjel.

Hva skal til ?

Når er man syk nok til å få hjelp,-har de en magisk vektgrense eller bør man ha ett par hjertestans under beltet ?

Moren er nærmest desperat og fristet til å gå til media,-samtidig vil hun ikke at datteren skal eksponeres eller utsettes for unødvendig belastning.

Om de ikke får et bedre tilbud men henvises lokalt til det de allerede har forsøkt uten hell,-ja da kan moren bli holdt ansvarlig fordi hun da har takket nei til ett tilbud.

Derfor skriver jeg dette innlegget, for en mor som er desperat etter å bli hørt, sett og ikke minst få hjelp !

Helsevesenet anerkjenner jo at pasienten er for klinisk svak til å tåle omgangssyke,-for da hun fikk det ble hun innlagt på sykehus..

Pasienten har også hatt to innleggelser på grunn av selvordsforsøk,-hun beskriver det selv som mer halvhjertede forsøk i ett slags desperat forsøk på å få hjelp,-samtidig er det et faktum at selv ett halvhjertet forsøk kan være nok for en klinisk sliten kropp,-neste gang overlever hun kanskje ikke ?

Jeg publiserte denne historien for første gang i januar i år,-siden den gang har de nå fått samtaler på R.A.S.P som gjør at de har ett lite håp,-men løfte om behandling har de ikke fått enda.

De har vært til såkalt forvernsamtale som per definisjon skal kartlegge pasientens behov slik at oppholdet blir produktivt,-samtidig er det mange som har vært til slike samtaler uten å få ett tilbud om behandling.

Datteren selv tror ikke at hun skal få noe hjelp,-hun føler at hun ikke blir tatt på alvor av helsevesenet fordi hun blir jo bare sendt rundt fra instans til instans uten at noen tar skikkelig tak i hverken henne eller saken hennes,-og slik har det vært i mange år allerede.

For en forelder er dette kanskje en av de vanskeligste diagnosene som finnes fordi man er så hjelpesløs, maktesløs og overlatt til både tilfeldigheter og flaks,-man skal visst kave rundt i helsevesenets jungel i håp om å treffe på "den rette" som tar deg på alvor,-ja og så må man jo bare håpe at barnet en har båret og fostret ikke dør i mellomtiden...

I julen delte moren ett bilde av datteren sin på restaurant,-men uansett hvor hyggelig øyeblikket var så er det en ting som skriker i bildet,-en totalt avmagret hånd, en fryktinngytende pekepinn på hva som faktisk befinner seg under alle lagene med klær....hvordan er det mulig å overse behovet for hjelp her ?

Da er det helt på sin plass å legge skylden på de som er ansvarlig for at det ER slik i helsevesenet,-for den som ikke handler i en slik situasjon er medskyldig.



 

Sykehus på godt & vondt

Idag leste jeg artikkelen om Sylvi Listhaugs fødsel som endte med hastekeisersnitt,-hun forteller at til tross for dramatikken var dette sykehusnorge på sitt aller beste !

Men så leste jeg kommentarene under artikkelen og mistet fullstendig munn og mæle !

Jeg visste ikke at folk kunne være så ondskapsfulle,-og mange beskyldte henne for å drive valgflesk og skape ett bilde av norsk helsevesen som ikke er reellt.

Det er utrolig trist hvis det blir sånn at hver gang noen skal fortelle noe positivt om Norsk helsevesen så skal de sables ned og utsettes for personangrep,-nå er det nok mange som har sterkere mening om person enn sak i dette tilfellet,-men alikevel.

For det ER mange gode historier,-det ER mange helter der ute,-og det ER tilfeller hvor alt fungerer helt optimalt.

Selv har jeg også vært igjennom et hastekeisersnitt med min datter som var nesten tre måneder prematur,-det finnes ikke ord som kan beskrive den følelsen man får når man tror man skal miste barnet sitt,-og det er heller ikke unaturlig at man da blir euforisk når alt går bra.

Vi tilbrakte nesten to måneder på nyfødtintensiven som den gangen var i Fredrikstad,-og den omsorgen vi fikk der kan ikke beskrives med ord,-vi følte at vi ble sett på som den aller viktigste ressursen til barnet,-og det å ivareta oss var som å ivareta barnet.

Vi hadde familierom med tv og møbler hvor vi kunne slappe av,-etterhvert kunne vi også ta med oss datteren vår og tilogmed ha henne hos oss på natten for å bygge den tryggheten vi behøvde for å kunne ta henne med hjem uten å være redde.

Vi hadde kuponger til alle måltider i kantinen og det var god mat hver eneste dag,-og det kostet oss ikke en krone.

Noen år senere skulle vår datter hjerteopereres på Rikshospitalet og sykehusopplevelsen ble ganske annerledes.

De hadde ikke seng til oss på rommet hennes,-men kunne tilby pasienthotell utenfor sykehuset,-det var selvsagt helt uaktuellt og vi fikk tilslutt en gammel skumgummimadrass vi kunne dele på,-på gulvet.

Iløpet av natten ble mannen min syk med svært høy feber og jeg ble bekymret både for ham og selvsagt om det var noe vår datter kunne smittes av siden hun skulle opereres dagen etter,-jeg spurte en av sykepleierene om det var mulig å få tatt en crp for å utelukke eller påvise en infeksjon,-men det var det ikke mulighet til...på et sykehus !

Dermed måtte mannen min ta drosje til Oslo legevakt for å ta ett lite stikk i fingeren hvor han fikk påvist infeksjon og dermed måtte booke seg inn på pasienthotellet av hensyn til datteren vår.

Det første inngrepet på datteren vår var mislykket og vi fikk ett langt lengre opphold enn planlagt,-men på dette sykehuset var det ikke kuponger til kantine,-egentlig var ikke kantinen ment for oss...men vi kunne kjøpe en pølse på kiosken til 58 kroner.

En ettermiddag ringte jeg faktisk broren min som bodde i Oslo og ba han kjøpe noe god mat til oss,-vi var helt utslitte og desperate av hjemlengsel og helt skjeve i ryggen etter å ha ligget over en uke på madrass på gulvet,-og lenket til sykehuset fordi vi ikke ville forlate vår datter alene heller.

Den samme pasienten med de samme pårørende har to sykehusopphold i det samme landet men kan altså beskrives på så vidt forskjellige vis.

Da blir jeg opptatt av hva det var som gjorde at det fungerte så utrolig godt da vi var på nyfødtintensiven kontra oppholdet på Riksen ?

Hvis vi skal klare å få til en endring er det minst like viktig å se på det som fungerer,-og hva som gjorde at det fungerte ?

Det er kjempeviktig å se det som er bra,-for det er jo den veien vi vil gå !

Har man hatt ett positivt møte med helsevesenet er det minst like viktig å se fordi det gir en god pekepinn på hvordan vi kan få det til !

 

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
helsepartiet

helsepartiet

42, Sarpsborg

Til tross for både tidsklemmer,-unger og jobb så klarte jeg å snuble over Helsepartiet,-Lise Askevik tente en gnist i meg som nå har blitt en flamme som ikke kan temmes ! Før jeg visste ordet av det var jeg nestleder i HP Østfold og brått sto jeg jammen på en stortingsliste også ! Vi MÅ gjøre noe med det økonomistyrte helsevesenet vi har idag,-vi må slutte med bedriftsøkonomien og tenke samfunnsøkonomisk,-slutte å se kostnadene på den syke men se verdien av den friske,DA blir det synlig hvor mye verdiskapning det ligger i å gi rett behandling til rett tid ! Det er lov å HP !!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits