hits

Ullevl sykehus,-en kamp for hele helsenorge !

 Ullevl sykehus,-en kamp for hele helsenorge !

At det iverksettes bygging p Gaustad gr ikke bare p bekostning av Ullevl sykehus men potensiellt hele stfold.
Det er mer enn kjent at Kalnes sykehus har for liten kapasitet,-og som ansatt i hjemmetjenesten blir det tydelig at den drlige kapasiteten frer til premature utskrivelser,-kostbare re-innleggelser og i noen tilfeller ogs feilbehandling med fare for liv og helse.
Vi vet at det i 2017 var nesten 4000 korridorpasienter p Kalnes,-prrende og pasienter sier alle det samme,-de hyller de ansatte som jobber s effektivt de kan p bekostning av bde mat og do pauser.
I perioder er det helt ndvendig lene seg p bde Ullevl og Ahus for kunne redde liv,-Kalnes er simpelthen ikke rustet,-og med tanke p at det i vrt nye fylke Viken er beregnet en befolkningsvekst p 1500 pr r sier det seg selv at det haster med lse dette.
Det er planlagt at akutten p Kalnes skal bygges ut,-og det er mange glade for,-men vet de at det ikke blir satt av en eneste krone fr tidligst 2028 ?
Kanskje m vi vente enda lengre til fordel for ideen om bygge helt flunkende nytt sykehus p Gaustad tomta,-en plan som fort kan belpe seg opp til 60 milliarder !
Som vitne til byggingen av Kalnes gir dette meg frysninger for enhver oppdatering den gangen inneholdt kun budsjettsprekk etter budsjettsprekk,-og her sitter vi med enorm mangel p senger,-kapasitet og et bygg som ikke engang har plass til egen administrasjon.
Utopien Gaustad gr p bekostning av Ullevl sykehus som alts er vedtatt nedlagt til fordel for dette prosjektet,-en ting er at vi idag er helt avhengige av drift p ullevl,-men det er ogs langt mer gunstig rett og slett bygge ut der istedet,-og det for en for en brkdel av prisen,-og det vil gi en innsparing p 30 milliarder kontra bygging p Gaustad.
Samtidig er det ogs kjent at Gaustad-tomten ikke har plass til den planlagte bygningsmassen,-det er planlagt 70 meter hye bygg p fredet omrde,-noe som har ftt riksantikvaren til varsle innsigelser.
Gaustad prosjektet gr ogs direkte utover alle oss i stfold,-for i konomisk langtidsplan er vi ikke tilgodesett med en eneste krone fr tidligst 2028 !
Aksjonsgruppen Redd Ullevl sykehus arbeider for hindre at Norges strste og viktigste akuttsykehus blir lagt ned slik som ledelsen ved Oslo Universitetssykehus n har planlagt. Redd Ullevl Sykehus nsker politisk styring og ledelse i en sak som er s viktig for hele stlandsomrdet. Nedleggelsen av Ullevl Sykehus har blitt besluttet i lukkede rom, nrmest uten kvalitetssikring og offentlig debatt.
S viktige beslutninger kan ikke fattes av noen f mennesker. OUS-planene er underestimert nr det gjelder kapasitet, pasientbehov og finansieringen er ikke avklart. Gaustadalternativene er bde svrt dyre, uhensiktsmessige og faglig uforsvarlig.

https://helsepartiet.no/et-manglende-regnestykke/


Det kan virke som om all planlegging for Gaustad og nedleggelse av Ullevl ikke var ment for debatt for det er skremmende f som kjenner til planene og konsekvensene av dette.
I lang tid har vi jobbet for opplyse og informere,-vi har mtt politikere og samfunnsengasjerte og uansett politisk tilhrighet er det ikke vanskelig se at dette er en katastrofe bde konomisk og helsepolitisk.
Det er lett la nyheter om Ullevl og "de der i Oslo" passere,-men dette er en sak som vil f enorme konsekvenser langt utover Oslo,-kampen for beholde Ullevl sykehus er ogs en kamp for kunne utvide Kalnes,-vi kan ikke godta at s mange milliarder skal slses p et prosjekt som  ikke fremstr som levedyktig nr vi allerede har gode alternativer som kan optimaliseres for en brkdel av summen,-for husk,-det er faktisk vre penger og vr helse som str p spill.
Sttt underskriftskampanjen vr for beholde Ullevl sykehus !

https://secure.avaaz.org/en/community_petitions/Helse_Sorost_styret_helseministeren_eller_et_Stortingsflertall_stottet_av_folkeopinionen_Bygg_Aker_redd_Ulleval_og_stopp

Du kan lese mer om aksjonsgruppen redd Ullevl sykehus p facebook,-lik og del !

https://www.facebook.com/pg/reddullevalsykehus/about/?ref=page_internal

 

 

 

 

 


 

Verdens overdosedag

Det er verdens overdosedag og Norge er et av de hardest rammede landene i Norden..

I snitt dr det mer enn fem mennesker hver eneste uke av overdose i Norge,-mange liv kunne vrt reddet ikke bare av en bedre organisert rusomsorg men ogs en holdningsendring generellt.

Om du fikk en prolaps i ryggen,-ville du sagt at n ER jeg den prolapsen ?

Vi har en pasientgruppe som ikke bare blir definert utifra sin lidelse men som trist nok ogs definerer seg selv som sin lidelse.

De sier "Jeg ER narkoman."

Det verste er at vi andre sier det ogs,-han ER narkoman..

Det er ganske vanlig at man i journaler og rapporter leser at et menneske er beskrevet som narkoman og ikke som en som lider av det selv om det forlengst er akseptert som en diagnose.

Narkomani er visst ikke noe man rammes av,-men nrmest snubler inn i p grunn av svakhet eller s velger man det selv.

Forskning sier at det ikke finnes noen allment akseptert  forklaring p hvorfor noen mennesker begynner med narkotika,-min oppfatning er ganske annerledes.

Jeg har hrt mange historier om bde psykiske vansker,-overgrep,-vold ,-atferdsproblemer og depresjon.

Noen ganger tenker jeg at dette er en gruppe mennesker som uheldigvis ikke har blitt sett,-hrt eller fanget opp i tide og rett og slett begynt med selvmedisinering uten innse konsekvensene fr det er for sent.

Noen sker bare tilhrighet og betaler en voldsomt hy pris.

En som er avhengig av tunge narkotiske stoffer kan faktisk d av abstinenser dersom man brslutter,-vi kan tenke at de opprettholder en avhengighet mens de simpelthen prver unng d.

Rusomsorgen i Norge har blitt bedre de siste rene men det er fremdeles stort behov for opprustning av rusomsorgen.

Det brukes store ressurser p avrusning mens ettervernet ikke alltid er bra nok,-det er vanskelig ikke tenke at det ogs er en rsak til overdoser ettersom man etter avrusning har mindre toleranse enn fr og tar for mye ved et uhell,-ettervernet er minst like viktig som selve behandlingen.

De fleste i hjemmesykepleien ser jevnlig at avrusede personer fr en kommunal bolig vegg i vegg med tidligere langer eller andre som lider av narkomani.

Det viktigste for et menneske er fle tilhrighet,-vi er faktisk flokkdyr,-og nr vi skal begi oss ut p noe som er nytt og kanskje skremmende sker vi til det kjente for trygghet,-og da er det helt uforstelig for meg at avrusede personer blir tildelt boliger i belastede omrder med store rusproblemer,-de skal liksom samles p et sted men de har liten sjanse til forbli rusfrie nr de tilbakefres til sitt gamle milj.

Jeg kan se at det kan vre vanskelig lse fordi det er ogs et holdningsproblem,-vi er "redde" for de narkomane,-det er best samle de "belastede" menneskene p en plass s resten av samfunnet ikke blir forstyrret.

Det hjelper ikke s mye at du i bunnen er Ole som ikke lrte sykle fr du var syv,-gruet seg til frste skoledag og grt nr mamma gikk,-at du ville lre bygge hus eller bli pilot,-at du ble mrkeredd p grunn av onkelen din eller ble utrygg og redd fordi ingen ville hre p deg nr du forskte fortelle hvorfor du utagerte eller var s "vanskelig" i frste klasse.

Det hjelper ikke at du tilslutt ble s voldsomt redd og desperat,-s nedbrutt og alene at du tilslutt lot deg fange,-og uansett hvor ille miljet er s opplever du for frste gang en tilhrighet og en flelse av verdi,-for de som sitter ved siden av deg med et slvt blikk har gtt i dine sko,-kjent p din redsel og nikker anerkjennende nr du endelig tr snakke.

Det hjelper ikke,-for du ER narkoman...og da slutter du vre alt annet ?

Det kan ramme hvem som helst i alle sosiale lag,-de aller fleste kjenner noen som er rammet eller er prrende,-foreldre blir makteslse vitner til at deres barn gr til grunne.

Helsepartiet vil jobbe for en bedre politikk bde for de rammede og ogs deres prrende,-men en av de viktigste ressursene for f dette til er nettopp de rammede og deres prrende,-hva skal til for redde flere liv,-hvordan kan vi forebygge rusmisbruk og ikke minst skape en politikk som gir rammede en reell sjanse til forbli rusfrie etter behandling ?

Sammen kan vi gjre en forskjell !

https://helsepartiet.no/

Ddsannonse med nske om bedre saus til eldre !

At vre eldre lider av under og feilnring har vrt en diskutert problematikk lenge uten at det synes ville lse seg.

Nr problemet frst er fastsltt skadebegrenser man s godt man kan med tilskudd og ernringsdrikker p bl resept,-men skal man f i seg nring for overleve fremfor leve for det gode mltidet ?

I fagbladet leste jeg en artikkel om Olemann Heggem som etter ha tilbrakt sine siste dager p et sykehjem vil at det i hans ddsannonse skulle st:

"I stedet for blomster kan du donere til ditt lokale sykehjem remerket oppgradering av generelt drlig mat og saus.

https://fagbladet.no/nyheter/i-stedet-for-blomster-kan-du-donere-til-ditt-lokale-sykehjem-oremerket-oppgradering-av-generelt-darlig-mat-og-saus-6.91.573537.f91f358

Mat er magisk,-vi har alle sterke minner knyttet til nettopp mat uten at vi ndvendigvis er det bevisst.

Noe alle kan relatere til er den flelsen vi fr p julaften nr det oser av rets koseligste middag,-lenge fr vi sitter med en tallerken er vi allerede fyllt med forventning og glede,-vi stiller ikke bare sult med mat.

Vi har alle sterke minner knyttet til mat,-nr jeg kjenner lukten av solbr tenker jeg straks p farmor som kokte saft og lagde fruktgrt til oss og umiddelbart blir jeg oppstemt og fyllt av gode flelser.

Lukten av mat som tilberedes skaper bde forventning og sult,-lukten av plastbegere varmet i en micro skaper neppe helt den samme iveren ?

I samme artikkel i Fagbladet refereres det til vr eldreminister se Michaelsen som har uttalt at hun vil satse p gode mltider og god mat,-er det den samme ministeren som i debatten p NRK mente at vi kunne f frivillige inn i hjemmetjenesten for smre brdskiver og tilberede mltider,-s vi kunne spare penger p sykepleierene ?

Selv jobber jeg i hjemmetjenesten og det tilberede mat er en del av den kliniske observasjonen vi gjr av en pasient,-samtidig er det ogs slik at vi som kjenner pasientene godt vet hva de nsker seg,-det handler om ville bruke ressurser p det vi p "gulvet" mener vil ha effekt.

Det enkle er faktisk det beste,-fremfor jakte p nye lsninger s burde de med makt heller sprre oss som str i det hva som vil fungere i forholdt til bekjempe problematikken med under og feilnrte eldre bde i institusjon og hjemme.

Det som er fint med hjemmetjenesten er at vi selv til en viss grad kan styre hva vi bruker tid p hos en pasient,-og mer en en gang har jeg opplevd voldsom matglede fordi jeg har tatt meg tid til koke egg eller bare hjelpe til med lage noe som ikke har vrt i plastikk ment for oppvarming i microen.

Matglede handler om kjente smaker som gir gode minner,-lukten av noe godt som brer seg i rommet og for mange ogs litt selskap til et mltid,-det tilberede et mltid er en kjlighetshandling for mange,-vr eldregenerasjon kryr av husmdre som la all sin flid i srge godt for sine med god mat og ikke minst alle de som nt godt av hjemmelaget mat som et bevis p at de var verdsatt og elsket.

Overgangen til masseprodusert mat pakket i plast m jo bli lei for mange,-borte er lukten av forventning og vissheten om at maten blir servert i kjrlighet,-en eldre mann fortalte meg at det fltes mer som obligatorisk "foring",-et ndvendig onde.

Vi vet allerede at sykehjem som bruker ressurser p egen kokk og god fersk mat har gode statistikker i forhold til ernring,-og den kostnaden er uansett lavere enn de kostnadene man mter med feilnring og de komplikasjoner som flger med det.

Lsningen er enkel og helt uten hokus pokus,-fersk mat tilberedt p institusjoner og ansatte med tid til tilberede og delta i mltider skaper matglede og apetitt.

Vi som jobber med de eldre trenger simpelthen bare mer tid til skape den gode matopplevelsen,-og er det s mye forlangt be om en god saus til kjttkakene..?

Helsepartiet jobber for at vi skal f den gode matopplevelsen tilbake for vre eldre,-les mer om oss her :

https://helsepartiet.no/

 

 

hjertesukk...hvor er gladsakene ?!?

N har jeg hatt lang ferie,-bde fra blogg,-politikk og jobb men det er p tide kaste seg inn i hverdagen igjen !

Jeg har ofte tenkt at jeg ikke vil at dette skal vre en sutreblogg eller at vi skal betegnes som et syteparti som bare ramser opp alt som er galt,-n har vi jo gode alternativer til det vi mener kan bli bedre men enn s lenge er realitetsorientering kanskje det viktigste vi gjr.

Derfor hadde jeg virkelig et nske om finne noen gladsaker dele,-noe vi kunne applaudere regjeringen litt for men de gode avgjrelsene overskygges av de som er fryktelig drlige.

Da jeg leste denne artikkelen fikk jeg rett og slett vondt i magen !

https://frifagbevegelse.no/nyheter/regjeringa-vil-fjerne-offentleg-stotte-til-tannregulering-6.158.571921.32b6f286bf

Av alle ting mener jeg at tannhelse er noe staten ikke kan delegge mer enn de alt har gjort ved bare late som at tennene vre ikke er en del av oss og vrt totale helsebilde,-men jeg tok feil !

Det er omtrent umulig f refusjon p tannbehandling men heldigvis har det vrt slik at barn i det minste fr ndvendig behandling og ved behov for tannregulering har det vrt refusjonsordninger som har gjort det mulig for selv lavinntektsfamilier gi barna sine en best mulig start p egen tannhelse.

Vi vet jo at man br ha et best mulig utgangspunkt fr man blir konomisk ansvarlig for egne tenner,-jeg kan ikke tenke meg noe verre enn da havne i en situasjon hvor det anbefales en regulering men at man rett og slett ikke har penger.

At regjeringen n vil fjerne sttteordningen  for noen er helt hrreisende.

Man deler behovet for regulering opp i tre kategorier,-"klart behov",-"stort behov" og "svrt stort behov",-og det er gruppen med et "klart behov" for tannregulering som n kan miste sttte til behandling.

Det som forundrer meg er at nr en tannlege sier at en pasient har et klart behov for tannregulering s mener alts Hie at flesteparten her kun har et kosmetisk behov,-og personlig tenker jeg at det er bde arrogant og hensynslst overfor de det gjelder.

I kategorien som har et klart behov er det ikke alvorlige bittfeil eller alvorlige feilstillinger p tenner men alikevel kan det by p problemer nr tennene str hulter til bulter.

For noen kan en kjeve med for liten plass skape smerter og spenninger som over tid gir andre problemer.

At tennene overlapper hverandre gjr det svrt vanskelig gjre det rent imellom tennene,-det bygger seg lettere opp tannsten og man er mer utsatt for karies og hull.

For meg virker det atter en gang som om regjeringen vil spare idag for at du skal betale dobbelt imorgen,-selv om staten nekter innse at vre tenner er en del av vr helse er det jo slik at ogs her er det voldsomt mye hente p forebyggende arbeid,-og for mange er en tannregulering en forebygging mot fremtidige potensielle problemer.

Tannhelse er noe jeg selv personlig ogs er svrt opptatt av fordi jeg selv har hatt store problemer p grunn av tannlegeskrekk,-og selv har jeg p ingen mte mulighet til gjre noe som helst fordi det er s voldsomt kostbart.

For noen r siden ba jeg om hjelp p en klinikk som spesialiserte seg p tannlegeskrekk,-men at de tok seg ekstra god tid kostet ekstra ogs og jeg spaserte ut med en kvittering p nesten fire tusen for rntgen og behandlingsplan,-og budsjettet p behandlingsplan var p nrmere 40 000,-da var det kun behov for erstatte to jeksler men jeg hadde ingen mulighet til gjennomfre noe snt konomisk.

Med periodisk tannverk og ikke minst skammen over mangle tenner er dette noe jeg p ingen mte unner mine barn,-men vissheten om at jeg som alenemor alikevel kan klare gi de en god start selv om de mtte trenge regulering har vrt en trst,-at denne muligheten n blir rsket vekk er verre enn tannverk.

Om tannlegen deres sier det er "Et klart behov for tannregulering",-og samlet pris kan komme opp mot 27 000 sier det seg selv at uten en refusjonsordning s m jeg avst,-og som mor kan jeg ikke annet enn forakte tanken p at man skal kutte i denne refusjonsordningen.

Det er forlengst etablert at tannhelse er status,-det er ikke bare bilen,-huset eller hytta som avslrer hvilken sosial status du har,-tennene viser hvor mye penger du har.

Til tross for at tannhelse beviselig har stor pvirkning p generell helse og kan pfre enkeltmennesker bde sykdom og lidelse viser n regjeringen at de ikke bare nekter innse helsegevinsten ved muliggjre det for alle ivareta egne tenner,-men de skal jammen meg ta dette fra barn slik at barn av foreldre med lav inntekt blir enda mer utsatt.

Noe av det jeg er mest glad for i Helsepartiets stortingsprogram er nettopp at vi vil ha tannhelse inn i egenandelsordningen og at det finnes politikere som innser at forebyggende arbeid og regelmessig pleie ikke bare sparer enkeltmennesker for undig lidelse men ogs staten for undvendige kostnader for konsekvensen av drlig tannhelse i form av infeksjoner,-sykdom og ufrhet.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

Hvor ble det av 23 Juli ?

Umiddelbart etter tragedien p Utya 22 Juli samlet nasjonen seg bde i sorg og empati,-sammen skulle vi vise verden at vi svarte p hat med kjrlighet og enhver som ble rammet av dette ufattelige angrepet skulle vi bre s lenge noen mtte bres.

Hele verden s p oss med beundring for den enorme rausheten som vokste frem,-jeg tror selv mange Nordmenn ble litt overveldet og rrt over hvordan alle samlet seg i kjrlighet.

Politikerene vre grt offentlig og lovet store midler til bde overlevende-prrende,-etterlatte og berrte,-vi er et bitte lite land og det ble estimert at minst 6000 mennesker er direkte berrt av tragedien.

180 millioner ble fordelt til berrte og ikke berrte kommuner,-i 2014 rapporterte riksrevisjonen at 114 millioner hadde blitt brukt samtidig som det ogs ble avdekket at midlene ikke ndde frem til s mange berrte alikevel.

En av de berrte kommunene hadde brukt midlene til blant annet bevertning,,-kulturinnslag,-administrasjonsoppgaver (deltakelse i begravelser) og evalueringsmter.

At en kommune bruker av disse midlene for lnne seg selv for delta i begravelser,-lage minnemarkeringer og ha mter om hvordan hvordan midlene skal benyttes samtidig som en berrt familie fr avslag p en sknad om om sttte i oppflgingsyemed er bare helt feil.

En kommune ble gitt midler men visste ikke hva midlene var ment til,-n vet vel ingen hva disse midlene ble brukt til ?

Helsepartiet nsker en gransking av hvordan de ulike kommunene har brukt midlene de har blitt tildelt,-hvor mye har egentlig gtt direkte til oppflging av overlevende og etterlatte ?

I 2013 var det satt av 50 millioner kroner som kommunene kunne ske p for tiltak rettet inn mot ofre og etterlatte etter 22. juli, men da ret var omme var det nesten ingen kommuner som hadde skt om ekstra midler,-og da var ogs de 50 millionene borte fra statsbudsjettet.

I en rapport fra Regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging utarbeidet i samarbeid med gjenlevende ungdommer fremkommer det blant annet at mange ikke klarer gjennomfre studier,-mange sliter med klare jobbe 100%,-noen selvmedisinerer med rus bare for komme seg igjennom en hverdag hvor hye lyder,-uniformerte mennesker eller rett og slett rde roser gir dem stt med angst og minner de ikke lenger orker huske.

Det kan virke som om kommunene ikke helt vet hvordan de skal hndtere dette,-ofre som har vrt for traumatiserte til selv aktivt be om hjelp har ikke blitt fulgt opp og prrende har ikke blitt tatt nok hensyn til,-mange fr beskjed om "ringe hvis det er noe".

Allerede i 2014 slo stttegruppa for de etterlatte alarm om manglende hjelp og sttte til ofre og prrende,-og idag er det mange som har lest historien til  Cecilie Herlofsen som overlevde bli skutt tre ganger p Utya,-idag er hennes situasjon slik at hun n m leve p sosialstnad som utbetales mot pant i hennes leilighet som hun kjpte med erstatningen hun fikk etter tragedien.

https://www.tv2.no/a/9935778

Jeg noterer meg at mange politikere allerede kledelig uttaler seg i harnisk og mener dette er alldeles hrreisende behandling av henne som overlevende etter det verste terrorangrepet p Norsk jord...jo det er vel og bra,-men dette er et resultat av elendig oppflging og ingen kvalitetssikring av hvor midlene som ble tildelt kommunene har gtt !

Jeg har selv snakket med og mtt etterlatte og prrende som fler at de blir mtt med en slags ide om at de forlengst burde vrt ferdig med 22 Juli n,-at de m g videre.

Helsepartiet vedtok p sitt siste landsmte en resolusjon som krever at oppflgingen av 22 Juli ofrene gjenopptaes,-i 2013 ble den psykososiale oppflgingen etter 22 Juli offisiellt lagt ned,-Helsepartiet krever ogs en granskning av hvordan midlene som ble tildelt kommunene ble brukt.

Jeg mter ofte sorg i mitt yrke og et av mine favorittsitater er "Sorg er kun en hjemls kjrlighet",-og det er mange emosjonellt hjemlse som slett ikke finner ro etter 22 Juli,-Helsepartiet krever at de berrte fr den hjelpen de trenger og at alle midler faktisk gr direkte til de som trenger det.

22 Juli 2011 var Nasjonens mrkeste dag mens 23 Juli 2011 var en av vre aller mest lysende dager preget av hp,-kjrlighet og samhold,-timene,-dagene og rene etter fortoner seg mer gr og hplse for veldig mange som fremdeles sliter med komme seg igjennom en enkelt dag.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

Verdens heteste yrke !

Jeg s at en radiokanal har en konkurranse hvor de etterlyser Norges heteste arbeidsplass,-men de som har det aller varmest n kan ikke sende inn hverken bilder eller videoer p grunn av taushetsplikten.

Uten kunne skryte av det eller tigge anerkjennelse i sosiale medier tror jeg nok at jeg og mine kolleger uten tvil har det varmere enn de fleste p jobb.

P en helt vanlig dag mter vi varmekabler p full guffe og en panelovn for sikkerhets skyld.

Det kan virke helt absurd med en utetemperatur som bikker 30 at noen er s redde for fryse p seg en lungebetennelse at de fyrer opp for sikkerhets skyld og har et lite arsenal ullsokker beredt.

En typisk pasient som skal ha hjelp til dusj gjr noen ganger nettopp det,-og nr man ser de str der uten ty og de er s skrinne at de nesten er gjennomsiktige s veier omsorgen tyngre enn frykten for heteslag,-med papirtynn hud over et fravrende isolasjonslag s virker det jo tenkelig at de faktisk KAN fryse i 30 varmegrader...?

Nr de er trygt geleidet ned p dusjkrakken sin kommer det vanskeligste valget,-skal jeg ikle meg plastikkuniformen min som skal beskytte meg mot vannsprut,-eller er det s varmt at det pakke legemet inn i plast vil generere mer vske i fri flyt enn et dusjhode p ville veier kan forrsake ?

Nr pasienten endelig er ute av dusjen er vi noen ganger langt vtere,-vi trker pasienten etter beste evne mens det drypper av oss.

Noen synes at det kan g an sette badedren litt p gltt for slippe ut noe damp,-etter at de har ftt p seg noe ty selvsagt,-de vil for all del ikke utsettes for trekk.

Med rolige hender bistr vi pasienten med hudpleie og pkledning,-vi forsker vise omsorg og forstelse for at det tar tid kle seg nr man nrmer seg nitti,-og selv med jernsmak i munnen og flakkende blikk forsker vi respektere frykten for pne en dr eller et vindu,-vi m for all del ikke slippe varmen ut !

Det aller verste som kan skje nr ty og sko endelig er p og man yner et hp om f pnet badedren fr heteslaget inntreffer er nr pasienten med stor selvflge sier at: "Hrfneren ligger nederst i skapet til venstre".

Da setter man selvsagt opp dren,-det blir fryktelig drlig sveis om den ansvarlige ligger flat p gulvet og fner i lse luften.

Med klissvt uniform vakler vi ut av badet og ut av huset,-kjenner litt p luften og tenker "jss,-fryser det p n eller...?"

Dette er ikke en klagesang for oss som tilbringer disse hete dagene i vt uniform mens vi klamrer oss til et dusjkabinett,-det er en hyllest til alle oss som klamrer oss til et duskabinett med et svett smil mens vi gir omsorg til de som trenger oss og ikke minst trenger at vi ikke klager nr de selv har mest klage over.

Jeg vet at vi i hjemmetjenesten har de aller varmeste dagene n,-men s har vi allerede de aller varmeste hjertene og vi er vant til at det vi gjr ikke alltid fr den hyllesten det fortjener.

Med vt rygg byer jeg meg i stvet for alle som i disse dager str dusjfaste fullt pkledt men alikevel lar rausheten trumfe all annen hete !

 

 

Bli politisk og le deg skakk !

Lrdag 26 Mai pner vi drene for vrt andre landsmte i Helsepartiet,-og du er invitert !

Hvorfor skal du egentlig komme p et landsmte,-er det ikke nok bare stemme p oss da ?

For veldig mange er det slik at demokrati handler om retten til stemme,-men demokrati og politikk er s mye mer.

Hvor ofte har du ikke tenkt at de folkevalgte slett ikke representerer deg,-at det du helt sikkert trodde de ville lfte frem brtt koker bort s man nesten blir litt skuffet ?

Du tenger ikke vre politisk aktiv ret rundt for f din stemme hrt,-du trenger heller ikke vre folkevalgt for tale andres sak,-er du engasjert og har kjennskap til en sak du brenner for er din stemme viktig,-p landsmtet !

P et landsmte stemmer man over resolusjonsforslag og evt endringer i resolusjoner,-en resolusjon er en fellesuttalelse som er ment sammenfatte hva flere parter erklrer som enighet,-alts hva VI i Helsepartiet mener og vil jobbe mot.

Da er det viktig at s mange som mulig deltar,-bare da kan man si at man representerer et gjennomsnitt av befolkningen,-og kanskje har nettopp du kunnskaper og erfaringer som gjr at en tanke brtt stiller seg annerledes ?

Jeg har selv vrt med p jobbe frem resolusjonsforslag for hjemmetjenesten,-og jeg vet med sikkerhet at det inkludere de som faktisk vet hvor skoen trykker er helt prekrt for skape god politikk.

Vi skal ogs stemme over kandidater til valgkomiteer,-det er din sjanse til stemme p den kandidaten du mener sikrer dine interesser nr verv skal deles ut.

Jeg deltok p landsmtet ifjor og det sterkeste yeblikket for meg var da det skulle stemmes over om tannhelse skulle inkluderes i egenandelsordingen,-jeg viftet med stemmeseddelen min s langt armen rakk,-det ble et solid flertall og jeg satt der og visste at jeg hadde vrt med p bestemme at Helsepartiet vil at tannhelse skal inkluderes p linje med resten av kroppen vr.

Vil du vre med p bestemme vr politikk og allerede er medlem s meld deg p her :

https://helsepartiet.wufoo.com/forms/z3sv96h1vj7bsg/

Hvis du ikke er medlem kan du alikevel bli med p landsmtet og bli kjent med oss,-meld deg p her:

https://helsepartiet.wufoo.com/forms/ze78bzz15n6lkh/

I r som ifjor skal vi ha landsmtemiddag,-en flott anledning til bli bedre kjent med vre medlemmer,-men i r har vi ftt en spesiell gave !

Sturla Berg Johansen vil underholde oss helt gratis,-og vi fr en smakebit p hans kritikerroste show #denflelsen,-eller Sturla p bl resept som noen ogs beskriver showet.

https://www.youtube.com/watch?v=qzVHYi8t0WI#action=share

Landsmtemiddag kl 2000 p Posthallen Restaurant lrdag kl. 2000
Posthallen Restaurant & Bar ligger midt i Oslo sentrum i Prinsens gate 8, parallellgaten til Karl Johans gate.

Pmelding her:https://helsepartiet.no/landsmotemiddagen/

Jeg hper inderlig at vi sees,-at vi stemmer sammen og srlig at vi ler litt sammen !

 

 

 

Vrens viktigste date !

Tenk at vi nrmer oss vrt andre landsmte !

For meg er det en seier,-det er et solid bevis p at vi ikke var en dgnflue,- vi har kommet for bli !

Det er ekstra godt fordi fr stortingsvalget var det flere som kommenterte at vi bare var enda et "smparti" som stjal stemmer,-men faktum er at vi stjal mange stemmer og bare her i stfold var det vi som fikk flest stemmer blant "smpartiene",-og det som et helt nyfdt parti og vaklevorne i en valgkamp mot et stortingsvalg !

Bare det at vi p rekordtid maktet etablere fylkeslag over hele landet og stille med stortingskandidater sier noe om at vi faktisk er et etterlengtet alternativ.

Nesten daglig mottar jeg henvendelser fra pasienter,-prrende og ansatte i helsevesenet som er takknemlige for at vi finnes og nsker sttte oss,-og det kunne si at de er velkommen til vrt landsmte,-at de kan vre aktive i et fylkeslag eller lokallag gjr at jeg fler at jeg representerer et parti som har kommet for bli.

Det er en utrolig god flelse kunne si at jeg snart skal delta p mitt andre landsmte for Helsepartiet,-vi HAR nemlig kommet for bli.

Lrdag 26 Mai pner drene for Helsepartiets andre landsmte,-landsmtet arrangeres i Teatersalen til BUL i Rosenkrantzgate 8 i Oslo.

Detaljer finner du her:

https://helsepartiet.no/program-helsepartiets-landsmote-2018/

Alle som er nysgjerrige p oss og vr politikk er hjertelig velkomne men for stemme over saker p landsmtet m du vre medlem i partiet.

Alle vre medlemmer har sendt inn sine forslag til hvordan vi kan forbedre hverdagen til pasienter,-prrende og ansatte,-det er mange resolusjoner som skal stemmes over og videre bli en del av vr offisielle politikk.

https://helsepartiet.no/bli-med/

Jeg deltok p Helsepartiets aller frste landsmte ifjor  og ble overveldet av engasjementet og viljen til skape en forandring ikke bare i helsevesenet men ogs p alle andre arenaer i livet som faktisk pvirker vr helse.

Politikken vr handler om langt mer enn kun helseforetak og og kampen mot et budsjettstyrt helsevesen,-helse og livskvalitet pvirkes av svrt mange faktorer og Helsepartiet tar alle disse p alvor.

Hos oss finner du en politikk som tar helhetlig menneskesyn p alvor og virkelig nsker inkludere alle i de beslutninger som pvirker vre liv,-og om du vil vre med bestemme s meld deg inn og kom p landsmtet !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helsepartiet i debatten !

 

igr presenterte regjeringen sin nye helsereform "Leve hele livet"og dermed var det duket for debatt i NRK med blant annet Erna Solhaug,-Jonas Gahr Stre og se Michaelsen,-ja og s meg fra Helsepartiet !

Jeg ble invitert p bakgrunn av kronikken jeg skrev i Aftenposten rettet mot eldreminister se Michaelsen i forhold til bemanning i eldreomsorgen.

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/a27xJ2/Vil-du-ha-det-slik_-fru-eldreminister--Helene-Spro

Da jeg ble oppringt av NRK trodde jeg frst det var lokalradio,-jeg tenkte at det fr jeg vge men da de sa at oppmte var p Marienlyst gikk det opp for meg hva jeg hadde sagt ja til og jeg tror jeg hadde fullstendig sirkulasjonssvikt i noen minutter.

For vre helt rlig var jeg livredd fra jeg ble loset inn til jeg kunne plukke av meg mikrofonen,-jeg vknet idag med jernsmak i munnen og kunne knapt huske hva jeg hadde sagt.

https://www.facebook.com/helsepartiet/videos/1985640328175777/

Jeg har ftt utrolig mange positive tilbakemeldinger og ogs mange henvendelser om alt vi kunne ftt med,-alt jeg burde ha sagt p vegne av "oss p gulvet",-frst n i ettermiddag s jeg innslaget og leste reaksjonene.

Utrolig mange har reagert p at eldreministeren mener vi kan lse bemanningsproblematikken ved innfre mer frivillig arbeid i eldreomsorgen,-svrt mange har ogs bemerket at de kunne se p utrykket mitt at ogs jeg reagerte med en lattermild mine da eldreministeren uttalte dette,-og den reaksjonen var spontan og rett fra hjertet.

Jeg husker at jeg viftet diskre med pekefingeren slik vi hadde ftt beskjed om dersom vi ville svare p en uttalelse,-men jeg var ogs s livredd at der er ikke umulig at Gelius oppfattet det som skrekkspasmer fra en overnervs amatr kastet inn i et digert NRK studio med drevne politikere proppet med medietrening.

Idag er jeg stolt over at jeg turte,-stolt over Helsepartiet som har klart markere seg nok til bli  inkludert i de store debattene som angr helse.

Helsepartiet har beskrevet seg selv som ett grasrotopprr,-vi vil rske ls i byrkratiet og tvinge fornuften og folkevettet tilbake til stortinget,-en politiker skal representere folket,-ta beslutninger p vegne av folket men da m ogs folk kunne kjenne seg igjen i det politikerene sier og representerer.

Ofte har jeg hatt samtaler med pasienter,-kolleger og prrende hvor det har blitt bemerket at det burde vre "en av oss" som fr uttale seg om eldreomsorg,-vi som kjenner det p kroppen.

Jeg har selv sagt at nr ingen av de innfrir,-nr jeg opplever at vi ikke blir hrt eller tatt p alvor,-ja s fr jeg vel bli politiker selv da....en ide jeg angret litt p da jeg sto under strlekastere og trippet mellom kameraer og ventet p mitt signal til hoppe inn i debatten p direktesendt tv.

Idag angrer jeg ingenting,-jeg er glad beina bar meg og stemmen holdt,-for de tilbakemeldingene jeg har ftt er takknemlighet nettopp for at jeg vget.

Det er mye i den nye reformen som er fantastisk bra,-sfremt vi fr nok ansatte til gjennomfre det i praksis,-men det er ogs viktig trre peke p det som ikke fungerer og hvilke utfordringer vi m lse fr vi begir oss ut i ett hav av lfter,-for det er faktisk vi p gulvet som skal innfri disse lftene.

N fler jeg at det nesten umulige har skjedd,-at vi har ftt en stemme gjennom Helsepartiet,-vi har samlet oss og er s sterke sammen at vi ikke kan ignoreres,-og selv har jeg erfart at det kaste seg ut i noe som er skremmende gir avkastning og er verdt det for alle de som ikke kan eller vil kaste seg ut i det men alikevel trenger f sin stemme hrt.

Besk vr hovedside og les mer om oss !

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvem skal lse bemanningskrisen i eldreomsorgen ?

Noe av det frste vr eldreminister gjorde i sin post var kunngjre at hun nsker tffere helgeturnuser for sykepleiere i eldreomsorgen.

Videre var regnestykket slik at dersom alle sykepleiere jobbet annenhver helg fremfor hver tredje omtrent fire ganger i ret s vil bemanningsproblematikken lse seg.

Du kan lese saken her: https://sykepleien.no/2018/02/eldreministeren-vil-ha-toffere-helgeturnus-sykepleiere-i-eldreomsorgen#disqus_thread

Jeg husker jeg ble litt lamsltt da jeg leste det,-ja jeg ble nesten litt lei meg.

Ikke fordi vi har s voldsomt mye imot jobbe ekstra helger,-det gjr vi faktisk svrt ofte,-selv har jeg jobbet flere helger enn jeg har hatt fri siden jul i alle fall.

N har det gtt litt tid siden artikkelen og reaksjonene har ikke latt vente p seg,-og selv har jeg fordyet skuffelsen og ogs tenkt litt p hvorfor det fles s skuffende.

Mange ble provosert og debattene gikk hylytt i garderober og p rapportrom,-selv fikk jeg uttallige henvendelser fra bde sykepleiere og andre fagarbeidere som mente at dette mtte vre det motsatte av rekruttere dyktige folk til yrket vrt,-mange opplevde at de ble behandlet som en del av ett maskineri og at drift skulle g foran bde trivsel og milj.

Til forandring er det n flere ledige stillinger enn noen gang i hjemmetjenesten,-og man skulle tro at alle som har vrt sulteforet p sm helgestillinger skulle slss om muligheten til f en forutsigbar inntekt,-men stillingene str der like ledige og venter....felles for de ledige stillingene er nettopp at de innebrer faste vakter annenhver helg.

Vi som jobber i eldreomsorgen fler like stor skuffelse hver gang lfter blir brutt,-vi blir frustrert over at vi blir "brukt" i valgkamper for s g i glemmeboken s fort en posisjon er sikret,-sykehjemsplassene vi s desperat trenger uteblir,-bemanningen er stadig p ett minimum og hver gang vi fr en budsjettkning ser vi at de ekstra kronene gr til toppledere.

Jeg tror mange med meg fler at vi ikke blir hverken verdsatt eller sett fordi vi blir aldri hrt.

si at vi skal lse bemanningsproblematikken ved ha en enda tffere helgeturnus gjr at jeg tenker at de neppe har reflektert over hvordan arbeidshverdagen vr faktisk er eller hva konsekvensen av kreve dette kan bli.

Mange fler at strikken tyes stadig mer og snart er iferd med ryke.

Nr andre gr i tog frste mai eller tar med ungene p tivoli p 17 mai,-ja da er vi p jobb.

Nr andre spent pakker bilen for reise til pskefjellet med barn og familie,-ja da er vi p jobb.

Nr andre bestiller seg sydenferier med familien i vinterferien fordi de simpelthen ikke klarer vente p sommeren,-ja da er vi p jobb.

Nr andre samler familien til julefeiring med familiemiddag og gaver med barna sine,-ja da er vi p jobb,-nr dere klemmer hverandre ved midnatt for nske hverandre ett godt nyttr s sitter mange av oss i helsevesenet foran en skjerm og skriver rapport etter kveldens vakt med en gnagende drlig samvittighet overfor ungene hjemme som m starte det nye ret uten oss.

oppfordre oss til flere helgevakter da fles nesten litt arrogant og kynisk,-de frihelgene vi har blir litt mer hellig for oss enn andre,-for det er ingen dager som er hellige i eldreomsorgen,-alle de rde dagene med fri som andre gleder seg til er bare enda en vakt for oss.

Nr det er sagt skal man lete lenge etter mer lojale ansatte enn i nettopp helsevesenet og vi dekker helgevakter etter beste evne,- kreve mer av oss er demotiverende.

Den som kan lse bemanningskrisen vi opplever er den som vger hre p oss,-se oss som mennesker og ta p alvor at vi ikke bare trenger bli hrt,-men at det bli hrt er en del av lsningen.

Det er faktisk vi som eier de varme hendene eldreomsorgen trenger !

 

 

 

 

Gladsaker vs Skandaler

Det er en ting jeg har bitt meg litt merke i i kjlvannet av alle de negative artiklene om Kalnes sykehus,-ja og helsevesenet generellt.

Det deles ofte gladsaker ogs,-men oftere enn fr synes jeg at de som deler gladsakene ogs bemerker at de har sett seg lei p "skandaleiveren" og at vi har verdens beste helsevesen nettopp fordi de har hatt en flott opplevelse.

At vi er s bortskjemte at vi syter og klager nr vi burde vite bedre....

Jeg leste senest idag om en fantastisk opplevelse fra Kalnes med flott omsorg og pleie hvor hele oppholdet var preget av trygghet og naturligvis en stor takknemlighet for at de ble s godt ivaretatt,-det er ingen tvil om at mange har gode og trygge opplevelser i mte med Norsk helsevesen.

Hva er det da med denne "skandaleiveren" blant de som mener at noe er galt ?

Det er her man m oppklare litt,-jeg er jo selv en av dem som ofte deler saker som beskriver bde skandaler og tragedier i Norsk helsevesen og attptill har gjort det til en liten misjon forske jobbe for ett enda bedre helsevesen.

Hva er det som gir en pasient den gode opplevelsen ?

Samtlige som deler gladsaker forteller om omsorgsfulle pleiere,-engasjerte leger og at alle deres behov ble dekket p en god mte.

Det er de ansatte som gir pasienten den gode opplevelsen.

Hva om jeg fortalte deg at en sykepleier jobbelt dobbelt skift for at det skulle vre god nok bemanning til mte dine behov nr du trengte det,-at denne sykepleieren jobbet overtid for at DU skulle slippe vente og f en drlig opplevelse ?

Hva om jeg fortalte deg at du fikk den hjelpen nr du trengte det fordi en annen pasient kunne/mtte vente litt til ?

Hva om jeg fortalte deg at du fikk din lunsj nr du ville fordi din pleier valgte hoppe over sin egen lunsj for rekke alt som skulle gjres p avdelingen ?

Nr din gode opplevelse kanskje har gtt p bekostning av bde pleier og andre pasienter,-synes du fremdeles at vi er verdens beste p helse ?

Nr Helsepartiet sier at vi vil jobbe for ett bedre helsevesen for pasienter,-ansatte og prrende s er det ikke de ansatte vi vil gjre noe med,-det er SYSTEMET.

Det er ikke systemet eller budsjettene som gir deg en god pasientopplevelse,-det er ikke sykehusdirektrer eller styringsmodeller som gir deg en god opplevelse,-det er ikke politikerene som gir deg en god opplevelse,-det er de ansatte som gjr det p TROSS av direktrer,-budsjetter,-styringsmodeller og politikk!

Det er de ansatte som lper beina av seg,-ikke rekker hverken g p toalettet eller spise,-ansatte som jobber helger,-helligdager og ferier for ta vare p nettopp deg som pasient eller prrende.

Mange av de som har ivaretatt deg gr i sm stillinger hvor de er pkrevd jobbe annenhver helg og hvor vaktene deres nrmest blir bestemt under marsjen,-bde vaktplan og neste lnn er uforutsigbar men de var der...for deg nr du trengte dem.

Det er p sin plass minne alle p noe srdeles viktig,-om du har hatt en flott opplevelse i ditt mte med helsevesenet s m man faktisk unne de ansatte som har jobbet s hardt for gi deg den gode opplevelsen et bedre system jobbe under,-ett system basert p tillit som gir rom for at alle skal kunne f like god omsorg som deg.

Det er vi ansatte som gir deg omsorgen,-ofte p tross av og ikke p grunn av systemet vi jobber under.

Det er fantastisk at s mange opplever helsevesenet p en god mte,-men desto viktigere er det for Helsepartiet lytte til det de ansatte varsler om,-srlig fordi vi vet at det varsle om elendige forhold nrmest er tabubelagt og de fleste har en voldsomt hy terskel for fortelle om hvordan de har det p sin arbeidsplass.

Om skandaleoverskriftene gir oss argumenter s er det nok slik at det er nettopp gladsakene fra helsevesenet som virkelig gjr at vi engasjerer oss i jobbe for ett bedre helsevesen,-det skylder vi alle de som jobber for omsorg,-respekt og menneskeverd underlagt et system som er basert p budsjetter og umenneskelig effektivitet.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kan du stole p at vi hjelper deg..?

Det er nok mange med meg som s innslaget p TV2 hjelper deg ikveld om Tove som l dd i eget hjem i flere dager uten at hjemmetjenesten oppdaget det.

Prrende stiller naturlig nok sprsmlet om hvordan i all verden dette kunne skje,-og kan vi stole p dem som sier de skal hjelpe de som trenger det ?

Fr jeg s programmet hadde jeg mange tanker om hvordan mange kanskje har misforsttt de prosedyrene vi jobber under og frikjente igrunn hjemmetjenesten fr jeg hadde sett innslaget.

Etter ha sett innslaget ser jeg at det er begtt feil at tjenesteutverene,-men for meg s er det ogs penbart at svikten mest sannsynlig ligger i stort arbeidspress.

I innslaget ble det lagt vekt p at tiltaket hos pasienten var at man skulle observere at medisiner ble tatt,-men det str ikke noe om hva man skal gjre dersom man ikke fr kontakt med pasienten.

Selv har jeg flere pasienter med samme tiltak og i samme milj,-flere er aktive og ofte ikke hjemme nr vi kommer,-men da er det ogs presisert i tiltaket at pasienten er inneforsttt med at en del av avtalen er vre hjemme ved avtalt besk,-dersom pasienten ikke er hjemme s drar vi videre.

Hvordan skal man vurdere situasjonen nr pasienten ikke svarer p telefon eller pner dren selv..?

Det er ingen selvflge gjennomske en leilighet fordi en pasient tilsynelatende ikke er hjemme eller evt sover,-hos noen er det ogs poengtert at man ikke under noen omstendighet skal ta seg inn ske uten at man ogs har med seg en kollega.

Dette er ogs situasjoner jeg selv har opplevd,-og jeg har ringt kolleger og fortalt at pasienten ikke pner dren eller svarer p tlf,-hva skal jeg gjre..?

Dersom en kollega da sier at pasienten hadde det bra igr og snakket om beske noen idag,-ja da slr jeg meg til ro med at pasienten mest sannsynlig er ute og vurderer at det ikke er ndvendig gjennomske leiligheten,-en slik avgjrelse preges naturligvis av tidspress og kjennskap til pasienten.

Jeg har pasienter med diagnoser som gjr at dersom pasienten ikke pner dren eller svarer,-ja s er det hastverk med komme seg inn i bolig og gjennomske fordi sannsynligheten for at det er oppsttt akutt sykdom eller i verste fall dd er stor,-jeg har ogs pasienter med alvorlige diagnoser som ofte ikke er hjemme og som er kjent for glemme gi beskjed til oss,-da er det lettere vurdere det slik at pasienten sannsynligvis er ute.

Det g igjennom en bolig er ikke noe man bare kan gjre heller,-man skal ha skjellig grunn og det er noe som vurderes fra pasient til pasient og i forhold til tiltaket hos hver enkelt.

Jeg har selv opplevd lse meg inn hos en tilsynelatende frisk person for s finne vedkommende dd helt uventet,-og selv om det er vr jobb s er det noe som preger oss som mennesker,-selv erkjenner jeg at jeg opplever en reell frykt nr jeg ikke fr kontakt med en pasient og det ske gjennom en bolig da er ikke noe jeg vil gjre alene,-dersom man ikke har nok bemanning til kunne f hjelp og sttte av en kollega s kan frykten rett og slett bidra til at man gjr en drlig vurdering.

I saken vi s p tv ikveld str det i rapporten at pleiere som lste seg inn i boligen observerte vinflasker p bordet og mente de hrte snorking fra soverommet,-det er en drlig vurdering ja,-men for meg skinner det klart igjennom at observasjonene som er rapportert er preget av bde underbemanning,-frykt og kanskje manglende prosedyrer.

Uansett hvor travelt jeg har det p en vakt s vet jeg at jeg alltid vil f hjelp av en kollega dersom jeg ber om det,-det er kanskje ikke tilfelle for alle,-noen synes det er vanskelig ta av kollegers tid for dempe egen frykt nr man egentlig bare skal gjre jobben sin.

Det aller viktigste som ikke er belyst i denne saken er om dette ddsfallet kunne vrt unngtt,-og ettersom det ikke er nevnt s vil jeg anta at ddsfallet i seg selv var uunngelig og at problematikken ligger i at pasienten l dd i flere dager fr det ble oppdaget.

Kan du stole p hjemmetjenesten,-kan man vre trygg p at vi faktisk ivaretar de som trenger det ?

Jeg mener at det kan du,-men selvsagt rammes ogs vi av menneskelig svikt og drlige vurderinger preget av underbemanning,-det eneste som kan styrke oss og din trygghet i forhold til dine prrende som skal ivaretaes av helsevesenet er kt grunnbemanning.

De aller fleste i hjemmetjenesten er altruistiske mennesker drevet av en enorm vilje til omsorg,-for helt serist,-vi tiltrekkes ikke av lnn eller betingelser akkurat,-samtidig kveles evnen til omsorg av stoppeklokker og budsjett og til syvende og sist nr ett ddsfall blir en sak p TV2 hjelper deg,-ja s er det vi som blir gransket og kritisert,-ikke de politikerene som har tvunget oss inn i en tvangstrye styrt av konomi,-NPM og budsjettprioriteringer !

 

 

 

 

 

 

 

 

En lang lang Fredag...

Det er endelig Fredag,-for mange er vi godt inn i en deilig pskeferie med en etterlengtet pust i bakken,-hytteliv og lave skuldre.

For mange er det ogs bare enda en Fredag,-at det er helg betyr ikke at det skal slappes av,-kanskje er det motsatt...?

Det er paradokset med jobbe i mitt yrke,-vi ser livet fra s mange vinkler og perspektiver at det kan bli overveldende,-de gangene jeg mener meg urettferdig behandlet av prrende eller opplever at jeg blir mtt med krav jeg p ingen mte kan mte s blir jeg frustrert.

Andre ganger ser man kanskje samme situasjon i ett s annet lys at man knappt vedkjenner seg flelser man hadde dagen fr.-frustrasjonen man har flt blir brtt til voldsom omsorg for dem som lever i den frustrasjonen,-selv om de tar den ut p meg.

Srlig n nr det er "ferietid" for s mange blir de som aldri kan ta seg ferie mer synlige.

Prrende som snakker om hytta de ikke har vrt p p flere r fordi mor eller far er syk eller dement,-prrende som lengter etter ha bare en eneste fridag fra bekymringer og frykt for sine.

Prrende som forteller at "fr" reiste de alle til syden for litt varme og kos,-men det gr ikke lenger.

De planlegger ikke hytidsdager for seg selv,-de forsker skape litt hytid for familiemedlemmer som ikke makter det selv.

Ofte har jeg sagt til prrende at de m bare stole p at deres blir ivaretatt,-at de M ta seg litt fri og hvile ut s de ikke blir pasienter selv,-samtidig vet jeg jo ogs at nettopp i hytider er bemanningen lavere,-ressursene er frre og vi kan ikke holde alt vi lover,-men jeg unner dem s inderlig en pause.

Det er nok nettopp i hytidene prrende blir mer bekymret for sine bde fordi de har erfart at det er lavere ressurser i helsevesenet,-.samtidig er det stengt bde hos fastleger og apotek,-nr andre planlegger slappe ekstra godt av er det mange prrende som m sette inn ett ekstra gir for kompensere,-hytidene som de fleste bruker til avslapping blir til en ekstra tung arbeidsperiode for mange prrende.

Jeg synes selv at hytider er ekstra tunge bde fysisk og psykisk,-og det gjr noe med en nr man m haste videre etter ha snakket med en prrende som ikke vet sin arme rd og egentlig kanskje bare trenger litt forstelse og omsorg,-Jeg kan jo g fra hele situasjonen,-uansett hvor sliten jeg er etter en kveldsvakt s kan jeg i det minste legge meg uten frykte at en av de jeg er aller mest glad i skal vandre ut i 13 minus uten ty og fryse ihjel.

N nr alle legger ut fantastiske bilder i sosiale medier og hyller rets frste utepils,-flyelslyper i marka og hyfjellssol,-ja s gr mine tanker til alle de som ikke engang vger tenke p reise noe stede,-slappe av eller la tankene fare ett yeblikk,-fordi de er prrende,-og det kan man aldri ta seg ferie fra.

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor klager du til meg....??

Vr terskel er hy,-vi som jobber i helsevesenet har hrt det meste og sett det meste.

Paradokset er at vi vet at den frustrasjonen som kommer vr vei egentlig ikke er rettet mot oss eller  ment for oss.

Noen ganger m vi bare vre litt mental sppeldunk for de som ikke har noen annen mte kaste sitt mentale avfall p,-og det er greit.

Dette privilegiet gjelder vre pasienter,-de ser vi daglig og har en dialog med p godt og vondt s vi alltid kan rede ut evt misforstelser eller kanskje lappe over noen utbrudd.

Det er langt vanskeligere med prrende,-srlig nr de ikke engang har innsikt eller forstelse for vr arbeidshverdag.

Noe jeg husker veldig godt fra mine frste r var en episode hvor en datter kom for se til sin mor tre dager fr jul,-jeg hadde ikke mtt kvinnen fr og visste ikke at hun var datter av pasienten engang,-hun hadde ikke beskt sin mor p mer enn ni mneder og var tilfeldigvis i hennes hjem da jeg kom p tilsyn.

Hun kjeftet meg huden full fordi det ikke var byttet til julegardiner,-det var stvete i seksjonen og det var ikke satt frem en eneste julenisse,-adventsstake eller juleduk.

Fordi jeg var s uerfaren s ramlet det ut av munnen min,-"Ja om det hadde vrt min enslige mor hadde jeg vrt like flau som du sikkert er n"

For meg var det klinkende klart at hjemmesykepleien gir sykepleie i hjemmet,-ikke julegardiner eller nisser i vinduet,-jeg tenkte ikke lengre.

N derimot innser jeg at vi faktisk m forklare at vi ikke er en erstatning for prrende,-vi kan ikke ta deres oppgaver selv om vi mange ganger skulle nske det,-men vi har knapt kapasitet til gjre det aller ndvendigste,-da relatert til liv og helse,-ikke julepynt eller pskekyliinger.

Selv tyve r senere er mtet med misfornyde prrende vanskelig.

For en tid tilbake fikk vi en pasient med ett brudd som trengte praktisk hjelp fr legging,-vi forklarte at vi sjeldent kan garantere ett klokkeslett men at vi virkelig gjr s godt vi kan,-og hun hyllet oss som engler og sa at hun skulle vre glad bare vi kunne hjelpe henne fr klokken ble 22:00.

Egentlig nsket hun besk tidligere men s at det kunne bli vanskelig for oss.

Dette formidlet hun kanskje til sine prrende,-at hun nsket tidligere besk men at det ikke alltid lot seg gjre,-og en kveld da jeg kom til henne 21:30 mtte jeg en prrende i gangen som var meget frustrert.

Fr jeg rakk rekke frem lanken for hilse proklamerte han at "Dette er for DRLIG,-du kommer ALT FOR SENT !!"

At han var nesten to meter hy med en kraftig og irritert stemme gjorde at jeg nesten ble litt redd.

Pasienten s beklemt ut og jeg unnlot kommentere,-jeg bare beklaget,-jeg ville ikke at hun skulle fle at hun var rsak til dette utbruddet.

Jeg hjalp henne med det hun nsket,-jeg lste meg ut av huset og satt meg i bilen og begynte grte.

Denne vakten hadde jeg allerede rykket ut p flere alarmer,-matpausen ble brukt til roe ned en med angst som ikke ville vre alene,-jeg var tissetrengt,-sulten og trett,-jeg var allerede lei meg for at jeg ikke strakk til.

Mens jeg satt der i bilen og grt for meg selv ringte det inn en alarm,-jeg hadde tid men ly til kolleger og sa at jeg var opptatt med hennes stell fremdeles og delegerte,-jeg mtte summe meg og samle meg fr neste pasient.

Jeg innser at for mange prrende kan det virke naturlig klage sin nd til oss,-vi er jo nrmest,-men vi har den svakeste stemmen,-og kanskje ogs den svakeste ryggen til bre akkurat dine sorger.

Vi er de det er minst nyttig klage til,-klag heller til brukerombudet i din kommune,-kommunelegen,-fylkeskomunen eller enhetsledere,-klag til en politiker,-klag til noen med MAKT !

For jeg har innsikten,-forstelsen og erfaringen,-men jeg har ingen makt til skape noe konstruktivt ut av din frustrasjon,-jeg drukner like mye i den frustrasjonen selv.

Helsepartiet vil gjre noe med frustrasjoen til pasienter,-prrende og ansatte,-sttt oss s vi fr den makten vi trenger for gjre endringer.

Sttt vr rett til bli hrt !

https://helsepartiet.no/

 

 

Det vres,-ogs i Helsepartiet !

 

Tiden mellom vinter og vr er tung for mange,-fr jul er hvert snfnugg og stup i gradestokken bare ett skritt nrmere jul,-forventning og glede.

Etter jul derimot er det ikke s mye glede seg til enn pske og vr,-og den tiden kan bli bde lang og tr,-mange opplever lite energi og det kan vre vanskelig finne initiativ.

N er dagene lysere,-solen titter frem mer og mer,-ja det er til og med litt varmt i solveggen.

Det yrer litt mer i skrotten og med vrsol, lfte om deilig sol og sommer kommer bde energien og tiltakskraften krypende.

For helsepartiet har denne vinteren gitt mange oppturer,-det har vrt veldig viktig vise at vi er serise og har alle de rette intensjoner,-at noen har tvilt eller fremmet usanne pstander er kanskje noe man m regne med,-men for meg personlig har det vrt leit.

Derfor var nok vinterens hydepunkt at en sak jeg var med p klage inn til PFU fikk medhold,-jeg mente at selv om man str i offentligheten og m tle bde kritikk og argusyne s skal man ikke tle ondsinnet lgn eller personangrep,- vinne frem i PFU var godt.

Helsepartiet har ogs ftt hele regnskapet gjennomgtt og ftt bekreftet at alt er i sin skjnneste orden.

Jeg sa fr valget at Helsepartiet var s nyfdt at vi var i barsel,-med alt det medfrer.

N synes jeg at vi har klart oss gjennom den tffeste perioden,-mer enn ett r har gtt og vi er ferdig med kolikken og de frste melketennene,-vi er klare for avansere fra krabbing til ging,-og nr vi frst har ftt stablet oss opp skal vi jammen meg sprinte oss opp og frem til kommunevalget !

Det som er spesiellt positivt er at vi kanskje ogs n fremstr som et reellt politisk alternativ for flere,-vi gjorde et kjempegodt stortingsvalg med tanke p at vi var s nyfdte,-og s er vi her fremdeles,-like engasjerte og enda flere.

Vi var svisst ikke et politisk blaff,-eller en fjert i motvind som min mor ville sagt,-vi er her fremdeles og vi vil bli her !

Mange av oss opplever ogs at flere kjenner til Helsepartiet,-er nysgjerrige og vil vite mer.

Nr jeg snakker om Helsepartiet er det hyppigste sprsmlet om hvordan vi kan gjre en forskjell som et parti med bare en sak,-men saken er jo den at helse gjennomsyrer hele vrt liv og land.

Alt pvirker vr helse  positivt eller negativt enten det dreier seg om sikker inntekt,-tak over hodet og mat i skapet.

Det er utrolig mye helse i forebygging,-skape gode vilkr for vre innbyggere og legge en god strategi for fremtiden.

Om du tar en titt p vr hjemmeside vil du se at vi neppe er et parti med kun en sak,-men vi er overbevist om at alle aspekter av livet pvirker vr helse p en eller annen mte.

https://helsepartiet.no/

For noen dager siden hadde vi rsmte i stfold fylkeslag hvor vi ogs snakket om at vi noen ganger blir mtt med at pasienter har hatt en flott opplevelse i sitt mte med helsevesenet og derfor ikke ser behovet for endringer i helsevesenet,-men det er litt som si at det neppe kan vre s forbanna kaldt i Sibir hvis du selv aldri har vrt kald eller frossen.

Helsevesenet kan vre et lukket uvesen fordi det krever s mye st frem med de manglene man opplever bde som ansatt,-pasient og prrende.

Boken "Helsesviket,-brev fra helsevesenet" skrevet av Lise Askvik er en bok som inspirerte meg fordi jeg kjente meg igjen som ansatt og samtidig fikk meg til undres fordi jeg synes alle som tr fortelle hvordan det egentlig er er s utrolig modige.

Det burde ikke vre slik at det krever mot si ifra om kritikkverdige forhold ?

Hvis du kunne tenke deg lese denne boken,- s kan du kommentere "ja" her eller p https://www.facebook.com/Helsepartibloggen-749998315173531/,-og s er du med i trekningen om ett eksemplar som jeg sender deg i posten.Jeg trekker en vinner innen kl 1800 frstkommende Mandag :)

God pske og god helse til deg og dine !

 

 

 

 

 

 

 

Kjre sykepleier.

Jeg er en av de du har mest med gjre,-og du kan ikke velge meg bort s lenge jeg velger deg.

Jeg er like priviligert som pasientene jeg,-hvis jeg ringer med et sprsml,-ja da M du faktisk ta deg tid til svare meg og bist s godt du kan,-ofte m du tilogmed komme meg til unnsetning.

Da jeg skulle opp til eksamen var jeg s nervs men en av lrerene mine sa at om jeg fikk et helt umulig sprsml jeg ikke ikke kunne svare p,-ja da kunne jeg svare:"jeg konfererer med ansvarlig sykepleier p vakt".

Da kan du ikke f feil,-for det er nemlig de sykepleierene du jobber med som har det overordnede ansvaret,-er det noe du er usikker p kan du stole p at de redder deg ut av situasjonen med sin kunnskap og erfaring.

I det yeblikket du kontakter en sykepleier og formidler din bekymring har du p en mte overlatt stafettpinnen videre og du er fri for skyld dersom noe skulle g galt.

Vi lrte ogs at det farligste i vrt virke som helsefagarbeidere var ikke kjenne vr egne begrensninger,-ett bitte lite snev av usikkerhet er mer enn nok for kontakte den sykepleieren som er p vakt med deg.

Jeg lener meg p deg for alt du er verdt,-vi har lrt at det er nettopp deg vi skal lene oss p.

Det er du som sitter igjen etter hver vakt for passe p at alt er i orden,-jeg kan g hjem fordi jeg vet at du ikke gjr det fr du vet at alle pasienter er ivaretatt.

Jo,-jeg ser jo at du er opptatt,-listen din er full og du er kanskje opptatt med legge ny veneflon p en cancerpasient eller i en tung samtale med en prrende,-men du skal jo vre til for meg ogs s jeg kan g hjem fra vakt med ryggen fri.

Ryggen din er kanskje bde vond og lut av alt den m bre,-ikke bare av pasienter,- men ogs kolleger som setter sin lit til at nettopp du ordner opp ogs for oss.

At du fortviler over at det ikke er nok sykepleiere p jobb skjnner jeg godt,-en ting er vre ansvarlig for alle pasientene,-men at du har et ansvar ogs overfor kolleger er det kanskje ikke alle som tenker p,-men jeg tenker p det.

Som sykepleier er du s viktig at det er tilogmed foresltt at du skal jobbe annenhver helg for fylle det enorme behovet for akkurat deg,-men om du skulle finne en partner i samme yrke med samme turnus vil det jo si at av rets 52 helger ville dere ikke hatt en eneste helg sammen,-skal man f familiekabalen til g opp m man jo srge for at minst en forelder er hjemme med barn i helgen,-men er du sykepleier har du visst ikke krav p f vre noe mer enn nettopp det.

Sykepleierene har ett ansvar som er enormt,-i praksis fungerer de som ledere fordi vi lener oss p dem,-vi er fritatt for skyld hvis vi har kontaktet dem,-vi legger vre byrder i deres fang uansett hvor mye de allerede brer p,-vi kan ikke utfre en god jobb uten kunne lene oss p dem.

Jeg kunne ikke gjort en god jobb uten dyktige sykepleiere konferere med,-sykepleierene vre brer fryktelig mange p sine skuldre,-bde pasienter og ansatte,-at de orker bre alt er mer enn jeg kan begripe noen ganger.

Jeg skulle nske jeg kunne gi dere den belnningen dere fortjener,-jeg skulle nske dere kunne f mer lnn,-hyere status og bedre arbeidsvilkr s dere ikke forlater oss blendet av andre som gir dere akkurat det dere fortjener og trenger av en arbeidsgiver.

Det er jo ikke bare pasientene som trenger dere,-vi trenger dere ogs.

Desverre har jeg ikke mer enn det dere er vant til,-en liten hyllest og noen tomme ord med et klapp p skulderen,-for vi vet jo at dere kommer p jobb imorgen uansett.

 

 

 

 

 

 

 

En dose reseptfri rettferdighet !

Idag tikket det inn en mail som bde var helt forventet men ogs etterlengtet.

For en tid tilbake var det en del ting som ble postet og psttt av eksluderte personer,-noe av det var s tvete at det ikke var grunn til bekymring,-men samtidig ble det ogs fremmet grove lgner bde om partiet og enkeltmennesker i partiet som ble presentert som sannheter.

At mennesker i bitterhet og frustrasjon lirer av seg sin eder og galle er forventet,-men personangrep og pstander som angriper karakter og verdi er alikevel vondt,-nr man ogs ser at enkelte faktisk biter p og svelger det hele s blir man ikke bare forbannet men ogs sret.

En kveld ble jeg gjort oppmerksom p et radiointervju med flere av de eksluderte som ble hyppig delt i sosiale medier-og i dette intervjuet ble det fremmet pstander som er direkte lgn.

I kommentarfelter p facebook var det medlemmer som i harnisk sa at de skulle melde seg ut,-at de ble helt sjokkert av hre "sannheten" om partiet,-og det var vel da det rk en liten sikring hos meg.

Jeg visste jo at alle pstandene allerede hadde blitt tilbakevist,-partilovnemden hadde konkludert forlengst med at vi ikke hadde gjort noe galt men alikevel ble gamle tilbakeviste lgner presentert som "ferske nyheter".

Det l nok mye arbeid bak dette for noen av de eksluderte for jeg har selv blitt kontaktet av flere medier deriblant NRK lokalt i forhold til henvendelser gjort for forske sverte enkeltmennesker i partiet,-men en kjapp kildesjekk har selvsagt resultert i at det ikke har blitt noen sak.

Det fortalte meg at de endelig hadde funnet et medium som lettere lot seg rive med av "skandalefaktoren" uten faktisk sjekke sannheten i det som ble presentert.

Jeg skrev en klage til PFU,-og en av de eksluderte annonserte tilogmed overfor meg personlig at en eller annen "idiot" hadde forskt stoppe sannheten deres ved klage,-lite visste hun at jeg var en av dem.

Senere fant jeg ut at jeg ikke var alene om klage innslaget inn for PFU.

N er alts saken ferdigbehandlet og kanalen som sendte dette ble fellt,-og for en deilig flelse nr man fr det helt svart p hvitt at man har helt rett i sin klage,-det er IKKE greit lyve om mennesker for rettferdiggjre sin egen bitterhet !

For meg personlig er det ogs en seier fordi det betyr at man ikke m godta at andre sprer usannheter og lgner om deg som person,-at det er vel verdt kjempe for rettferdighet og sannhet.

Pleieren i meg har voldsom respekt for andres opplevelse av egen virkelighet,-selv nr den ikke ndvendigvis stemmer helt overens med realitetene,-nr et menneske fler seg urettferdig behandlet skal de mtes der de er og bli tatt p alvor,-men g til regelrett personangrep og fabrikere grove lgner for rettferdiggjre sine egne flelser p bekostning av andre er en grense ikke engang jeg kan akseptere at man krysser.

Derfor feirer jeg at rettferdigheten vant selv om det nok gr litt p bekostning av noens selvrettferdighet.

http://presse.no/pfu-sak/249ab-17/

 

 

Diagnose:Prrende

Noe av det som har sltt meg aller mest i min korte aktive periode er hvor mange mennesker som tar kontakt for blir hrt.

Mange har forlengst gitt opp,-de har resignert og bare akseptert at de har fallt mellom to stoler i systemet og ikke fr adekvat hjelp.

Veldig mange sier de vil dele sin historie for at andre ikke skal oppleve det samme,-som om de har gitt opp hpet for seg selv.

Det er pfallende mange prrende til eldre som har vonde historier som nesten virker usannsynlige,-og som fagperson selv har jeg nrmest ramlet av stolen flere ganger over det jeg blir fortalt.

Mange sier jo at de frykter alderdommen men jeg har innsett at fr jeg frykter egen alderdom br jeg frykte mine foreldres alderdom !

Om du tenker at det verste m vre ha syke pleietrengende foreldre langt unna er det verste s tr jeg pst at du tar feil,-for n har jeg hrt uttallige opplevelser som viser at helsevesenet nrmest forventer at du som prrende skal ta ansvar for dine gamle dersom du er i fysisk nrhet.

I mange tilfeller kan det virke som om det ha prrende i umiddelbar nrhet gjr at du havner nederst p ventelisten p sykehjemsplass,-da er ikke behovet like akutt ?

Men hva gjr man da nr man har foreldre hjemme alene som p ingen mte er istand til ivareta seg selv ?

For mange er hjemmetjenesten en god lsning men p ingen mte bra nok dersom de ikke dekker behovet til pasienten,-og da er man ogs avhengig av at det reelle behovet blir observert,-dokumentert og tatt i betraktning nr man vurderer hvor mye hjelp en pasient skal f.

Noen opplever at pasienten er vurdert til kunne ivareta egen hygiene og vanlig stell fordi de fremstr som vellstellt,-uten ta med i betraktningen at det er en snn eller datter som vasker sin forelder nedentil,-flger dem p toalettet og bde trker og skifter ved behov.

Ved ett tilfelle fikk en dement dame hjemmesykepleie for gi medisiner fordi pasienten ikke mestret dette selv,-tiltaket var kun pse at medisiner ble tatt.

Samtidig hadde et demensteam allerede vurdert pasienten til ikke vre egnet til bo alene eller ivareta seg selv,-det ble dokumentert bde hallusinasjoner og utagerende atferd som utrolig nok ikke er finne noe sted i kommunens vurdering av sknaden om sykehjemsplass.

Ved ett tilfelle var det branntillp i pasientens bolig som til alt hell ble oppdaget av prrende men som til tross for ryklagt leilighet ikke klarte f med seg pasienten ut av boligen !

Kommunens lsning var da innstallere hjelpemidler for forhindre branntillp og varsle pasienten p flere mter ved branntillp,-men hvordan i alle dager skal det skape trygghet for prrende nr pasienten ikke engang mestrer en microblgeovn eller en fjernkontroll og attptil reagerer med utagerende atferd fremfor evakuere ?

Jeg husker en historie jeg fikk fra en ansatt i brannvesenet i forhold til brannsikring for demente eldre,-dette er nok tyve r tilbake men er et utrolig godt eksempel p hvor galt det kan g nr man absolutt skal "hjelpe" demente til bo hjemme lengst mulig.

En herremann hadde vrt p nippet til starte brann hos seg selv flere ganger fordi han trrkokte kaffekjelen sin,-kommunen installerte komfyrvakt slik at kokeplaten ikke var p mer enn ti minutter av gangen og familien ble bedt om kjpe en kaffetrakter s han kunne f sin hyt elskede morgenkaffe uten fare for brann.

Han hadde en komfyr av den gamle sorten hvor kokeplatene blir ildrde av varme nr de str p fullt s man mente det var lurt bare gjemme unna hele kaffekjelen og f mannen til trakte kaffe istedet.

Det som skjedde var at mannen satte hele kaffetrakteren p kokeplaten,-og selv om den var tidsinnstilt smeltet plasten i kaffetrakteren,-det tok fyr og huset brant ned.

For prrende til demente som lever alene hjemme m det vre en bunnls frykt og enorm frustrasjon dersom man ikke blir tatt p alvor i sine henvendelser til kommunen,-noen blir ogs mtt med at kommunen ikke har obervert det samme behovet som prrende utrykker og opplever at pasienten fr s lite tilsyn at prrende m gi avkall p svrt mye i eget liv for ivareta sine eldre p en trygg mte.

Da m man ta ut avspasering og feriedager,-mange forteller at de rett og slett har "misbrukt" egenmeldinger for kunne ta seg av en gammel mor eller far.

Det er ganske hjerteskjrende hre en fortvilet prrende si at dersom jeg overlot en tre-ring hjemme alene for g p jobb,-ja da hadde kommunen sttt p trappa umiddelbart for redde barnet fra en slik drlig omsorgsperson,-men hvorfor er det ingen som ser at det overlate en forsvarsls dement mor eller far hjemme alene kan vre like ille ?

For mange prrende fles det like ille og det gr p bekostning av arbeid,-egentid og ferie,-og for noen har hyt fravr gjort at de har tapt karrieremuligheter.

Har man ett sykt barn har man krav p foreldrepenger og jobben din er trygg i all den tiden barnet ditt trenger deg,-det er nemlig ett krav barn har,- alltid ha en forelder/omsorgsperson tilstede.

Det virker ikke som om eldre demente har noe krav p f ha en omsorgsperson tilgjengelig for det er p ingen mte tilrettelagt for prrende,-og det til tross for at det nrmest er en selvflge at prrende flger pasienten til legetimer,-tannlege og bistr i det pasienten trenger nr kommunen ikke strekker til,-det er prrende som skal rykke ut ved behov.

Vi vet at prrende sparer staten for enorme summer med den jobben de gjr,-vi vet ogs at mange prrende pdrar seg bde sykdom og lidelse som en direkte rsak av vre i en s belastende situasjon som det for mange er.

Mange forteller at det oppleves nyttelst klage p vedtak og pfallende mange forteller at de som har fattet et vedtak ogs sitter i det utvalget som skal vurdere klagen din,-at det blir en evig rundans man taper rett og slett fordi man slites ut.

Helsepartiet hadde et eget kapittel i sitt stortingsprogram som gjaldt prrende,-en viktig men nesten usynlig gruppe i samfunnet vrt.

https://helsepartiet.no/parorendepolitikk/

En fattig trst for noen men kanskje ogs et hp for fremtiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

O`Jul med din glede..?

Julen nrmer seg med stormskritt og nr jeg surfer rundt i sosiale medier i min lille frjuls-rus s er det overveldende mye forventning,-flotte kalendere og allerede noen pyntede juletrr som kunne ftt selveste Gucci grnnere enn en Edelgran av misunnelse.

Det som ikke er fullt s synlig er alle de som gruer seg til julen,-ikke for at det er s mye stress med all den gode maten som skal kjpes inn eller alle de flotte gavene som skal pakkes inn,-de gruer seg fordi de ikke engang vet om de har rd til noe ekstra til jul.

Mange trygdede har spinket og spart i en tid allerede men for mange er vissheten om at de ikke vil makte det heller i r overhengende,-og det kveler all glede og forventning.

Det er utrolig flaut ha drlig rd i julen,-og jeg tror det begrenser mange,-det er vanskelig vise at man har s mye mindre i en tid hvor det ser ut som om det er viktig vise hvor mye man har.

For mange r siden takket jeg selv nei til en invitasjon til julefeiring fordi jeg visste at min snn ville f frre og billigere julegaver enn alle de andre barna,-og julaften var den ene dagen i ret hvor jeg ikke ville at han skulle skille seg ut.

Det ret var min frste jul som alenemor og jeg husker at jeg ivrig tok med meg guttungen og et akebrett ned til torget for kjpe et juletre,-jeg holdt p besvime da det eneste som var igjen var edelgran som kostet omtrent det samme som 13 liter melk og 11 kneipp,-og ikke hadde jeg penger nok p meg heller.

Jeg var nok ganske blodrd i fjeset da jeg stotret at jeg skulle bare se p noen andre trr et annet sted fr jeg bestemte meg....mannen som solgte juletrr sa at om jeg ikke fant noe som passet kunne jeg komme tilbake p julaften formiddag og kanskje f et som var til overs.

Det var et yeblikk preget av intens skam der jeg sto med en forventningsfull unge,-og turen hjem med et tomt akebrett var tung.

Litt lutrygget men med en innbitt vilje til lage jul i heimen dro jeg med meg akebrettet tilbake p julaften formiddag,-og som lovet fikk jeg en edelgran helt gratis,-det fineste og vondeste treet jeg noensinne har hatt i hus,-men ogs det treet jeg husker aller best fordi det symboliserte s mye.

Jeg har kjent p den flaue flelsen,-det er fremdeles flaut tenke p enda det er mer enn femten r siden og jeg ikke lenger trenger veie opp prisen av et juletre mot melk,-brd og plegg.

Julen forsterker vr glede,-vi blir mer bevisste p samhold og samvr,-vi hyller familien vr og bruker juletiden til feire alt vi setter s stor pris p,-og vi skal vise det med vre rause med materielle goder.

Gjennom adventstiden og julen er vi nesten plagt vre glade,-glede oss over livet,- lykken og den roen vi alle skal ha n i denne frjulstiden.

For noen er ikke advent preget av forventning,-den er preget av at man m samle styrke for overleve ogs i r.

Julen forsterker ogs det som er trist,-den ensomme blir mer ensom enn noensinne i julen,-de fattige fler seg mer eksponert og drukner seg i selvpfrt skam over ikke kunne levere.

En ting er ha det vanskelig i en "normal" verden,-noe ganske annet er det bre p en gr sky av utilstrekkelighet  i en verden preget av glitter og fargesprakende glede,-og redselen for skille seg ut eller "delegge" gleden for andre gjr at det er ekstra vanskelig si hvordan man egentlig har det,-n nr man er litt plagt vre s grusomt lykkelig.

Nettopp derfor er det s givende engasjere seg i Helsepartiet som har et prinsipprogram som viser vilje til gi de aller svakeste langt bedre vilkr fysisk,-psykisk og ogs konomisk.

Dagens regjering er i et desperat behov av en realitetsorientering,-det er ikke samsvar mellom det bildet de maler og den virkeligheten mange lever i,-deres virkelighetsoppfatning stemmer ikke for de som n gruer seg til dagene som kommer fordi de er underlagt og ndegitt regler og satser satt av noen som ikke virker ha vrt p knrne av skam over ikke kunne kjpe et juletre for fireringen sin.

I et av verdens "rikeste" land er det svrt mange som har det akkurat slik akkurat n,-og det hper jeg vi kan gjre noe med.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

Hvorfor helsepartiet ?

Et personlig innlegg,-men s er det ogs det sterke personlige engasjementet som drifter et nyfdt parti som igrunn ikke har s mye mer enn engasjement og vilje p kontoen.

Mange forteller om opplevelser fra helsevesenet,-jeg jobber selv i hjemmesykepleien og hrer mange beretninger p godt og vondt og det er viktig at det gode ogs blir presentert.

Jeg er mor til et prematurt barn og ilpet av snart ti r har det allerede blitt mange opplevelser med helsevesenet p godt og vondt,-jeg deler vr historie med dere ikveld.

Jeg var 29 uker p vei med et jentebarn og var fremdeles i full jobb,-etter en helt grei dagvakt i hjemmesykepleien sovnet jeg p sofaen etter jobb lrdag ettermiddag,-og brvknet rundt midnatt og var forfjamset over at jeg hadde sovet s lenge p sofaen.

Da jeg reiste meg opp fosset det blodtilblandet vann nedover beina mine og jeg ble naturligvis livredd og ringte legevakt,-jeg fikk beskjed om at jeg sikkert bare hadde tisset p meg og at det var helt normalt,-dessuten hadde jeg ikke feber eller andre symptomer p at noe var galt.

Jeg forskte forklare at jeg trodde det var mer alvorlig enn det men fikk ikke annet svar enn at jeg i tilfelle mtte pberegne lang ventetid p legevakt siden det var Lrdag kveld/natt.

Min bedre halvdel sov som en stein,-han hadde lagt teppe over meg p sofaen og unnet meg nok en god lur og ante fred og ingen fare,-han vknet fort da jeg fortalte han at han mtte kjre meg til fdeklinikken fortere enn det som lov er,-og turen fra Sarpsborg til sykehuset i Fredrikstad tror jeg var gjort p ti minutter.

Jeg husker at jeg var redd det kunne vre morkakelsning og kom p en dokumentar jeg hadde sett om hvordan piloter spente musklene i beina for beholde best mulig sirkulasjon og trykk til overkropp for unng besvime av G-krefter,-jeg spente musklene i beina s hardt at jeg knapt kunne g da vi endelig ankom sykehuset.

Det var ingen som mtte oss,-vi mtte ringe p dren i hovedinngangen og be om f komme inn,-ingen hadde blitt varslet og muligens burde vi ringt p akuttmottaket istedet,-men vi var i panikk.

Jeg lagde blodspor hele veien opp til tredje etasje hvor noen endelig grep fatt i situasjonen,-og kort tid etter l jeg p operasjonsbordet og jentungen skulle reddes ut fra en livmor som ikke lenger gjorde jobben sin.

Jeg husker flere leger som snakket seg imellom og nevnte diagnoser p latin,-desverre for meg visste jeg hva det betydde men samtidig var de s rolige og overbevisende med sine ord om at de skulle hjelpe oss begge at jeg endelig fikk litt ro og trygghet.

Jeg skapte litt furore da jeg brtt kom p at jeg burde si at jeg ogs hadde blodtype Rhesus minus,-en ting var at jeg hadde bldd mye men om jentungen ikke hadde samme blodtype kunne det bli en katastrofe i seg selv,-men fr hun var fullstendig forlst sjekket de blodtypen hennes og kunne lettet bekrefte at hun hadde samme som meg,-jeg er fremdeles imponert over at de ikke lot seg gripe av panikk men bare handlet.

Frst trodde de at termindatoen mtte vre feil fordi hun veide nesten 1400 gram,-men s viste det seg at hun hadde hjertesvikt og hadde samlet vann i kroppen,-etter medisinering falt vekten til noe som var mer forenlig med den termindatoen som var satt.

Den omsorgen vi mtte p nyfdtintensiven p Fredrikstad sykehus kan ikke beskrives med ord,-det var alltid en hnd holde i,-det var alltid en klem tilgjengelig og oppmuntring hadde vi visst frikort p.

Midt oppe i dette skulle jeg sende inn sknad til nav om foreldrepenger og ble bedt om en legerklring p tilstanden til ungen,-jeg oppfattet det som om de ville ha bekreftet at hun ville overleve en kalendermned slik at jeg ikke skulle ende opp med skylde dem penger dersom hun skulle d,-den dagen var det mange hvite frakker som ble grtt ned p avdelingen.

Det ble bestemt at hjertefeilen ikke skulle opereres fr hun var strre og jeg var trygg p at jeg skulle klare observere nr hjertesvikten begynte pvirke hennes daglige liv og utvikling.

Da hun var to r skulle hun opereres p Rikshospitalet,-men kontrasten til nyfdtavdelingen var enorm !

Det var ikke rom for overnatting p rommet,-og jeg mente de mtte vre helt p jordet om de trodde at vi begge skulle overnatte p pasienthotell utenfor sykehuset ?

Etter masing fikk vi en skumgummimadrass som vi forskte dele p gulvet i et svrt trangt rom som ikke virket vre beregnet for barn med prrende,-det var yeblikk hvor jeg ikke flte meg velkommen.

Dagen for inngrepet kom,-jeg skulle holde fast ungen mens de la inn venefloner og ga narkose,-flelsen av en tung og livls kropp i armene mine ga meg en pminnelse om min strste frykt,-det var ingen hender eller klemmer tilgjengelige for fokuset til alle var p pasienten,-forstelig nok,-men i sterk kontrast til det jeg opplevde p nyfdtintensiven hvor jeg nrmest opplevde at det holde oss gende var det samme som god pasientbehandling,-den lille pasienten trengte foreldre som var rolige og ikke preget av grensels frykt.

Samme kveld som inngrepet ble utfrt l vi p gulvet p rommet til jentungen og var lettet,-men min bedre halvdel virket syk og febril.

Jeg spurte en av sykepleierene p vakt om det var mulig f tatt en crp eller sjekk p han siden ungen ikke skulle utsettes for infeksjonsfare,-men svaret var NEI,-jeg husker at jeg ble helt forfjamset for jeg vet jo at de hadde utstyr til sjekke infeksjonsstatus p avdelingen ?

Istedet mtte pappa ta drosje til oslo legevakt hvor han fikk pvist en kraftig infeksjon hvorp han naturligvis mtte sjekkes inn p pasienthotellet for skne ungen vr.

NPM i et ntteskall..

Dagen vi skulle utskrives mtte jentungen frst igjennom flere underskelser for bekrefte at alt hadde gtt som det skulle,-og hjertet ble sjekket med ultralyd og doppler.

Vi lengtet desperat etter vre egne senger og kunne ikke skrives ut fort nok,-men legen som underskte sa ingenting,-han ringte p flere andre leger og de skulle ogs underske,-og ingen av de hadde en mine som tilsa at vi snart skulle hjem.

Det viste seg at den coilen de skulle sette inn i aorta fra hjerte til lunge hadde lsnet og skutt inn i hyre lunge og jentungen mtte tilbake p operasjonsbordet,-selv var jeg helt lammet av frykt bare ved tanken p at et fremmedlegeme hadde skutt inn i hennes lunge og s for meg bldninger og komplikasjoner,-i verste fall dd.

De klarte fiske den ut fra lungen og de fikk tilslutt satt inn en plugg som klarte stoppe lekkasjen fra lungeaorta.

Da vi endelig kunne skrives ut ba kirurgen meg komme inn p kontoret sitt frst,-han sa at han beklaget veldig og forsto meg godt dersom jeg ikke hadde tiltro til at alt n skulle vre i orden,-derfor tilbd han meg se videoen fra inngrepet hvor man kunne se helt tydelig at lekkasjen ble stoppet og at lungevevet var relativt uskadet uten bldning.

Han virket oppriktig lei seg og jeg ga han en klem og takket han for at han hadde mot til utfre inngrep p barn,-det krever mer enn kunnskap og erfaring.

Jentungen har klart seg bra,-noen utfordringer har det vrt men hun flges godt opp av kommunen og stortrives i skolen,-men et problem har oppsttt,-magebesvr.

Hun klager stadig over magesmerter men uttallige prver viser ingen tegn til allergier eller overflsomhet,-mer skremmende er det at hun ogs sier at hun noen ganger mener hun har vondt i hjertet nr hun har gym.

Vi fikk endelig henvisning til spesialist og jeg var hpefull og antok at dette mtte bli tatt p strste alvor,-men hun ble foreskrevet avfringsmiddel ??

Jeg ringte spesialistkontoret og raste fra meg,-at hun fremdeles ikke har ftt hverken ultralyd eller rntgen er for meg uforstelig,-at ingen har tatt hyde for at noe anatomisk kan vre feil med tanke p at hun var prematur er enda mer uforstelig !

Jeg vet at ungen har reelle smerter fordi jeg har kunnskap nok til observere henne klinisk,-jeg VET at noe er galt men ikke hva,-men det virker som om barn med magesmerter enten har drlige nerver eller allergier,-og dersom man ikke kan bekrefte noen av delene s gjr man ikke mer ?

Hvis man ikke fr bekreftet en diagnose eller mistanke m man jo lete videre ?

N er ungen min kanskje heldig uansett fordi mamma blir lett en bjeffende pitbull og krangler seg til alt som man egentlig har krav og rett p,-men hva med de som ikke har de ressursene ?

Ilpet av disse rene som egentlig ikke er s mange s har vi opplevd enorm raushet,-omsorg og respekt,-ansatte som har brent seg inn i vre hjerter for resten av livet,-men vi har ogs opplevd skremmende yeblikk hvor jeg har blitt lamsltt av mangelen p raushet,-omsorg og respekt.

Vi har sett begge sider av helsevesenet p godt og vondt,-for oss har det forelpig gtt bra og det vil det forhpentligvis ogs gjre i fremtiden,-men det har skapt et engasjement i meg for lfte de ansatte som favner pasienter og prrende p en mte som er ubeskrivelig og selvsagt f bort de systemene som hindrer de ansatte i nettopp dette.

Vr opplevelse s langt er at de ansatte er engler som vingeklippes av et umenneskelig system.

Jeg har mange gode grunner til engasjere meg i Helsepartiet,-vi har et godt prinsipprogram som lfter bde pasienter,-ansatte og prrende,-det er p tide at vre ildsjeler belnnes og at vi fr et helsevesen som ikke preges av konomistyring men nettopp verdighet,-omsorg og respekt.

https://helsepartiet.no/

Jeg har aldri vrt i tvil eller usikker i min sak nr jeg har bjeffet og kjeftet p vegne av de jeg er glad i og redd for miste,-n har jeg ftt en mulighet til bjeffe p andres vegne ogs gjennom helsepartiet,-og jeg hper at flere slr seg sammen med oss for kjempe for de som ikke har stemme nok til bjeffe hyt nok i et helsevesen som er bde tunghrt,-byrkratisk og konomistyrt !

https://helsepartiet.no/bli-med/

 

 

 

 

 

 

 

 

HELSEPARTIET,-veien videre

 Kjre medlem !

Tusen takk !

 DIN sttte er kjrkommen og viktig!

Vi er mange som vet at titusener av landets pasienter, prrende og helseansatte daglig har store utfordringer fordi de norske helsesystemene ikke fungerer godt nok, ogs n etter valgkampen.

Et lite, nystartet politisk parti kan ikke forandre verden, men vi arbeider for holde offentlighetens fokus p de saker vi brenner for; en hyrere prioritert helsesektor, et skifte fra mlstyringssystemet New Public Management i offentlig sektor over mot skandinavisk tillitsledelse, for en helt annen lojalitet festet i befolkningens helsebehov -samt for drift og investeringer som gir et tilbud som svarer til behovene.

Det er ikke lite be om, men for oss som vet at liv og helse ligger helt til grunnen for all livsutfoldelse, s er dette den aller viktigste oppgaven felleskapet m prioritere. 

Politikk handler om prioritere. 


Helsepartiet vil prioritere liv og helse hyere, gjennom de programmer og tiltak vi foreslr i vre politiske programmer. Har du lest dem begge?

De kan trygt anbefales som oppbyggende lektyre i en stadig mrkere rstid:
Her finner du vre programmer

Nytt medlem?
Kjenner du en som er enig med oss, en som kanskje vil sttte vrt arbeid med et medlemskap i Helsepartiet?

N kan du lett melde inn en venn gjennom vr nye og superenkle nettlsning som du finner her 
NB! Alle som melder seg inn n i november og desember fr medlemskap ut desember 2018.

Med vennlig hilsen

Alle oss i arbeidsutvalget
Anne-Lise Juul. Vibeke Jarness, Jens Johan Orning, Ragnhild Lvvold, Lene Haug og Lise Askvik
Et meget godt resultat for Helsepartiet

Helsepartiet ble til p rekordtid.

Aldri noen sinne har et politisk parti blitt etablert s raskt i Norge. 8. februar 2017. da Helsepartiet ble en realitet for alvor til vi stilte lister i 18 fylker ved stortingsvalget gikk det bare litt over syv mneder.

Vi fikk 0,4 prosent av stemmene og ble nest strst av de sm, bare sltt av Pensjonistpartiet.

Med beskjedne ressurser lyktes vi med drive valgkamp i nesten hele landet og vi fikk relativt stort oppmerksomhet bde i lokal og nasjonal presse. Vre kandidater deltok i debatter, skrev kronikker og stod p stand. Det gav resultater.


Helsepartiet  har med dette etablert seg i norsk politikk og har ftt et solid fundament for videre arbeid. Tusen takk til alle dere som bidro.
I fjor p disse tider...
Var Helsepartiet fortsatt bare en id ,- rundt 3000 av de 5000 underskriftene som trengtes for opp starte p et nasjonalt parti var i boks. En hndfull ildsjeler stod p med underskriftsamling omtrent dag og natt. Via Facebook og media kom det ogs inn signaturer fra hele landet per post. Men Helsepartiet var enn ikke registrert, det fantes ikke noe styre, intet partiprogram, ingen fylkeslag, ingen medlemmer og ingen listekandidater.

 

Bakgrunnen


Likevel hadde Helsepartiet allerede da solid fundamentert i et sterkt nske om gjre noe med et helsevesen som gjennom tir stadig hadde ftt drligere kr. Mange hadde lenge nsket endre norsk helsepolitikk og snu den negative trenden. Helsepartiets grunnlegger er journalist, forfatter og programleder Lise Askvik. Kanskje det var fortiden som uredd riksmegge (som hun selv kaller seg), som gjorde at Lise Askvik var fandenivoldsk nok til bestemme seg for startet sitt eget riksdekkende politiske parti en oktoberdag i 2016?
Les om Helsepartiets spennende bakgrunn
 
Et r senere... har Helsepartiet
1500 medlemmer
Gjennomfrt en god valgkamp
Ftt over 10.000 stemmer
Sikret seg grunnmur konomisk med statsttte for fire r fra januar 2018
Et stort sentralstyre med tillitsvalgte fra hele Norge
19 fylkeslag
En godt utviklet politikk
Et arbeidsutvalg med fem medlemmer som str for den daglige driften av partiet og som mtes hver uke for arbeide med utviklingen av Helsepartiet videre
En nasjonal ungdomsorganisasjon
Frst og fremst har Helsepartiet ftt med seg mange mange svrt dyktige og engasjerte mennesker med p laget.

Nr vi sammen har ftt til alt dette siden vi startet opp fra bunnen av med en hndfull mennesker - er det nrmest ingen grenser for hva vi kan f til de neste to rene frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2019! 


Presseklipp

Vi er i gang med samle presseklippene fra 2017. Det kommer mange flere etter hvert.
Her kan dere se noen av presseoppslagene om Helsepartiet i 2017

Send oss gjerne flere presseklipp fra ulike medier s legger vi dem ut p Helsepartiet.no. Send presseklipp og debattinnlegg, video, bilder og annet vi br legge ut og til lene.haug@helsepartiet.no

Vi jobber med nettsidene
Kyrre Dahl (leder i HP Telemark) som er presseansvarlig for partiet arbeider ogs med skrive om nye relevante helsesaker p nettsiden.
Tips han gjerne om spennende saker.
I samfunnsdebatten
Helsepartiets medlemmer, tillitsvalgte og kandidater i hele landet har deltatt flittig i samfunnsdebatten. Vi holder p med samle alle debattinnlegg og kronikker ogs.
Her ser du noe av det vi har lagt ut.

Helene Spro som er nestleder i Helsepartiet stfold som stiller imidlertid i en srklasse. Hjemmesykepleieren og firebarns-moren str bak den populre Helsepartibloggen.

Flg Helsepartibloggen p Blogg.no og Facebook og f penhjertige og forfriskende oppdateringer om helsepolitikken.
Veien videre:
Det er mye som skal skje fremover i Helsepartiet i tiden fremover. Frst og fremst skal vi utvikle mer politikk. 2018 blir et r der vi skal bygge organisasjonen sterk og utvikle lokalpolitikk. Vi starter opp tidlig i 2018 med arbeid med fylkesvalgprogrammer i fylkeslagene og senere med arbeid med lokalprogrammer i lokallagene som skal stiftes.

Politiske utvalg
Vi har allerede startet arbeide med utvikle nye politikk ved sette ned to politiske utvalg et som skal se p borgerlnn og et som skal se p rettssikkerhet knyttet til varslervern.

Ordinre rsmter i januar 2018
Fylkeslagene innkaller til ordinre rsmter med behandling av politikk, foredrag og valg i januar 2018. Det skal da velges blant annet fylkesstyrer, programkomiteer og nominasjonskomiteer. 

Har DU lyst til engasjere deg, s nl ikke med ta kontakt med din fylkesleder.
Se oversikt over fylkeslagene her.

Oppstart av lokallag
I 2018 vil Helsepartiet arbeide med stifte lokallag i norske kommuner. De frste vil f oppstart allerede i februar 2018.
Ta kontakt med fylkeslagsleder i ditt fylke eller oss i hovedorganisasjonen om du vil bidra til starte lokallag i din kommune.
BIDRA TIL AT HELSEPARTIET FR INNFLYTELSE OG KAN PVIRKE SAMFUNNET TIL BLI MER MENNESKEVENNLIG OG PREGET AV
VERDIGHET, OMSORG OG RESPEKT.

Du kan bidre p mange mter, som frivilig p aksjoner og stand, med foredrag, med starte lokallag og mange andre ting. Vi er sm og nystartet og trenger bistand til det meste :-) Ikke minst trenger vi komisk drahjelp. Det er dyrt arrangere landsmtet, trykke opp brosjyrer og valgmateriell og drive en organsisjon med 19 fylkeslag og mange medlemmer samtidig som vi skal drive med politikk.

S om du har mulighet til hjelpe oss som sponsor eller kjenner noen som kanskje vil sponse oss er penger kanskje det vi trenger aller mest om vi skal lykkes. Kontonummer til vr sponsorkonto er 1286 50 72455 - Lillestrmbanken

Du kan ogs sttte oss ved sende et bidrag med Vipps


Eller ring 91697833

Med vennlig hilsen
Styret i Helsepartiet Oslo
Flg med Helsepartiet p Facebook, og del, diskuter, kommenter, tag og lik.
 
Flg med p Helsepartiet p Twitter - engasjer deg i diskusjonene og retweet.
 
Send oss din historie om hvorfor du vil engasjere deg i Helsepartiet og hva du er opptatt av forbedre i norsk helsepolitikk. Be gjerne andre om gjre det samme. 

Vi gleder oss til det videre arbeidet og
ser frem til hre fra deg,

 

Vr adresse er:
Helsepartiet
c/o Lise Askvik
Farseggen 76
Leirsund, 03 2015
Norway

En Politi-vits ?

"Et offentlig utvalg, nedsatt av regjeringa, gr inn for legge ned Utrykningspolitiet, og mener de nye politidistriktene vil sikre fortsatt god trafikksikker innsats gjennom strategisk styring,-saken er ute p hring med en frist til 1 Desember."

Jeg mtte dobbeltsjekke datoen for artikkelen for det lyste litt frste-april av den,-men nei det er helt riktig at dette vurderes !

Mer enn to tusen ruspvirkede frere er tatt s langt i r p Norske veier,-og vi vet at mrketallet er strre og at nettopp rus er en stor medvirkende rsak til mange trafikkulykker.

Mange blir ogs btelagt for mobilbruk og hy hastighet,-det er en ekstrem egoisme som rr blant enkelte bilister som mener at deres behov for sjekke mobilen mens de kjrer er viktigere enn livet og sikkerheten til oss og vre barn.

Fakta:

Tatt i UP kontroll i 2017

  • 2148 tatt i ruspvirket tilstand
  • 67.349 tatt for kjre for fort
  • 4249 tatt for grov fartsovertredelse
  • 16.368 tatt for trafikkfarlig atferd

(Kilde: UP. Tallene gjelder fram til november 2017)

Hvis UP virkelig skal legges ned s kan jeg ikke se annet enn at dette fr katastrofale konsekvenser?

"I et felles opprop fra Trygg Trafikk og 16 organisasjoner ber de om et mte med justisminister Per-Willy Amundsen fr jul,? Vi frykter at man mister kontrollvirksomheten som UP str for. Redselen er at om dette legges til politidistriktene s vil trafikksikkerheten bli bortprioritert i kampen om andre gode oppgaver som politiet har ansvaret for, sier distriktsleder i Trygg Trafikk, Frode Skjerv."

Det sier seg jo selv,-noen ganger tenker jeg at politiet har noen sterke fellestrekk med mange av oss i helsevesenet,-man har en stor ambisjon om gjre en forskjell og noe godt for et bedre samfunn,-men den dagen man trr inn i yrkeslivet s oppdager man at ressursmangel gjr at man ofte m bortprioritere mange oppgaver man selv anser som skrikende ndvendig.

Helsepartiet nsker styrke politiet,-ke ressurser og gi dem muligheten til kunne yte oss den lovfestede retten vi har til f hjelp og beskyttelse,-for mange m det vre frustrerende at en oppgave ofte m g p bekostning av en annen og snn kan vi ikke ha det !

Vi trenger virkelig de ressursene for vi vet jo at mange ikke respekterer den tilliten de blir gitt den dagen de fr et frerkort i lanken,-det er egentlig litt absurd at politiet skal vre ndt til gjete trafikken for spare deg og meg for treffe p en av dem og kanskje risikere bde skade og dd.

Det som er enda mer absurd er at det er et enormt nettverk med fokus p kun varsle om kontroller fra politi eller veivesen,-et raskt sk bare p facebook viste at en gruppe som varsler i stfold har mer enn 12 000 medlemmer !

Det er flusst med apper og sms-tjenester som varsler allerede fr en kontroll er aktiv,-bare man ser en politibil s varsles det.

Det er forvrig litt underlig at s mange mennesker er mer redd for en bot eller miste frerkortet enn de er for skade eller drepe et annet menneske,-men de lever kanskje i en boble hvor de tror at det ikke gjelder dem.

Om det er fartskontroll eller promillekontroll vet man ikke med mindre man blir tatt,-men det er helt penbart at dette gir muligheten for de som kjrer ulovlig til unnslippe en kontroll og fortsatt utgjre en risiko p vre veier.

Jeg hper dette ikke gr igjennom,-og aller helst ville jeg nsket meg det motsatte,-nemlig et enda strre og sterkere UP !

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

Tenk om...?

Egentlig burde jeg fortet meg i seng for jeg har nettopp kommet hjem fra kveldsvakt og skal p igjen imorgen tidlig,-men det er noe som har surret og gtt i tankene mine p jobb ikveld.

Fr jeg dro p jobb delte jeg et bilde med dere fra en artikkel i Agderposten om et sykehjem hvor tre demente beboere i lpet av f r har vandret ut for s fryse ihjel.

Iflge artikkelen er det s underbemannet p denne institusjonen at ansatte gruer seg for g p jobb,-de vet at de ikke kan garantere at ikke flere demente kommer seg ut p vandring og s fryser ihjel som flge av det.

Journalisten spr,:"hva om en barnehageleder sa det samme?"

S begynte jeg tenke over hvordan det i realiteten hadde vrt om det faktisk var det vi mtte forholde oss til nr vi leverte vre barn til barnehagen,-at man ikke kan garantere at de ikke stikker av og kanskje blir pkjrt eller drukner i en bekk...?

Tenk om det var slik at dersom det var lite folk p jobb s mtte ungene bare ha p bleier for sikkerhets skyld i tilfelle de ville ha hjelp til g p do nr det egentlig ikke var tid til det ?

Tenk om de ansatte sa at vi prver passe p at ingen faller og skader seg men man m nok regne med det dersom ungen din er en som vandrer rundt i et forsk p underholde seg selv.

-Det tryggeste er selvsagt om de frivillig bare holder seg i ro og ikke krever s alt for mye oppmerksomhet...?

Dersom ungen din fr et raserianfall og det ikke er nok folk til at en kan sitte og trste s bare medisinerer vi litt s vi fr ro p avdelingen.

Ofte ser man at demente kan oppleve uro og utrygghet som resulterer i utagering,-noen ganger m man medisinere,-men ofte kan en varm hnd og menneskelig nrhet bidra til at vedkommende finner tilbake til roen.

Ved drlig bemanning ker "behovsmedisiner".

Jeg har aldri hatt en nr prrende p institusjon og kan ikke relatere til de prrendes flelser eller bekymringer egentlig,-fr jeg s denne artikkelen hvor det blir spurt om vi ville godtatt dette for vre barn....og n har jeg kanskje en liten pekepinn p den bekymringen og gnagende frykten enkelte prrende kanskje sliter med.

Jeg har ftt helt vondt av tenke p dette,-men jeg er ogs lettet over at det finnes noen som vger sammenligne demente med barn,-fordi at for noen s blir det feil,-men for meg tenker jeg at de ofte er like hjelpeslse rent rettslig og de evner ikke alltid tale egen sak eller st p noen krav.

Mange er HELT avhengige av at noen fremmer deres sak.

Hva om vi hadde hatt et eldrevern p linje med barnevernet som rett og slett omplasserte eldre som ikke fikk forsvarlig pleie og omsorg ?

Jeg ville aldri levert fra meg ungen min i barnehagen under samme forhold,-jeg har en garanti jeg stoler hundre prosent p om at han alltid er trygg,-ivaretatt og passet p.

Jeg vet at han nyter av masse nrhet og oppmerksomhet fra de voksne,-jeg vet at de har fokus p god stimulering og aktivisering for at han skal ha det godt fysisk og psykisk.

Tanken om at han skulle lide p grunn av underbemanning har faktisk aldri fallt meg inn.

Jeg betaler omtrent 3000 pr mned for denne garantien,-i enkelte kommuner kan pristaket p en sykehjemsplass vre p 40 000,-dog er det dgnpris kontra dagpris,-men det er nesten s jeg ville trodd de hadde vrt tryggere i en barnehage ?

Nr det gjelder barnehager har vi den fordelen at dersom det er store bemanningsproblemer s kan man faktisk kreve at barnehagen m stenge til det er forsvarlig drive igjen,-mon tro hvordan det skulle sett ut om sykehjem fikk samme plegg ?

Ikke umulig at det finnes hjemmel for det men det er jammen ikke godt vite for i helsevesenet blir det jo gitt dispansasjoner til det meste etter behov....da snakker vi behovet til budsjett og ledelse.

Det hadde nok vrt en stor trygghet for institusjonansatte dersom de visste at om det ikke er forsvarlig bemanning,-ja s stenger butikken inntil det er det !

Istedet skal det hysjes ned,-dekkes over og i alle fall ikke varsles...-vi skal bare hper at alt blir bedre imorgen,-men det blir ikke bedre med mindre man er villig til faktisk bruke penger p eldreomsorg.

Dette er jo et av hovedargumentene til Helsepartiet,-vi har pengene,-vi har rd til god omsorg og helse,-det er viljen det str p !

Og hvorfor i all verden er det ikke vilje til ivareta de svakeste som trenger oss mest ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ventesorg

Noen prrendesamtaler setter dypere spor enn andre.

Ofte opplever vi at prrende nesten trenger en slags tillatelse til f srge selv om deres nrmeste ikke er dende.

Noen ganger mister man sine nrmeste p en helt annen mte selv om de lever med deg side om side.

Det tror jeg kan vre fryktelig vondt.

Kan man f lov til srge over tapet av en som faktisk ikke er dd ?

For en tid tilbake kom jeg over en forfatter som har skrevet en bok som heter "ventesorg"

Forlagets omtale av boken:

"I denne boken reflekterer forfatter Hanne-Karine Sperre over verdiene knyttet til ventesorg. I bunnen ligger en dyp kjrlighet til hennes multifunksjonshemmede bror, som dde 13. Desember 2016. Forfatteren forteller pent om hvordan hennes aksept og forsoning i forhold til livet og dden ble formet, mens hun ventet p at broren skulle d. 
Boken er en invitasjon til leve godt med det livet som er, den er en oppfordring til leve mer og lengte mindre. 
I Ventesorg er Hanne-Karine Sperre frst og fremst sster og prrende."

Jeg har egentlig tenkt at dette var en aktuell bok for prrende hvor den nrmeste har alvorlige kliniske diagnoser hvor dden er nrt forestende,-men s hadde jeg en samtale med en prrende til en dement ektefelle som fikk meg til tenke at dette er en bok for alle med en eller annen slags uforlst sorg som de m vente med vise.

snakke med noen som sier at de opplever tapet av sin ektefelle like sterkt som et ddsfall,-men de kan ikke srge s veldig for ektefellen er jo ikke dd,-ja det er vondt.

De m vente s det passer seg srge over det tapet man kanskje har kjent p i lang tid...det er nok bde tabubelagt og utrolig isolerende dersom man ikke har ett nettverk lene seg p.

"Jeg mistet konen min for tre r siden men jeg kan ikke srge enn",-det er utrolig vanskelig bre en sorg man tror andre ikke forstr og som man kanskje ikke helt forstr selv.

For oss som ser dette og vet at det bre p sorg og vente p tillatelse er en grusomt tung byrde s er det en viktig del av omsorgen vise anerkjennelse for hvordan de kanskje har det,-og for noen er det ogs en slags tillatelse til f lov til utrykke litt sorg.

Derfor vil jeg anbefale denne boken til deg som kanskje kjenner deg litt igjen i ventesorgen,-du kan kjpe boken her :

https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/ventesorg-hanne-karine-sperre-9788230016077?LGWCODE=9788230016077;127265;5859&gclid

Det er mye trst i det kjenne at man har lov til srge lenge fr dden,-og man er ikke s alene som man fler seg.

 

 

Hva tenker dere om dette...?

Jeg leste nettopp om en sykepleierstudent i praksis som nektet servere svinekjtt eller alkohol til beboere p et sykehjem.

Saken kan du lese her:

https://www.aftenposten.no/norge/i/8RzbA/Sykepleiestudent-nektet-a-servere-svinekjott-pa-sykehjem

Vi bruker mye tid p tilrettelegge slik at alle kolleger fler seg komfortable med oppgavene de skal utfre,-samtidig er det ogs slik at pasienten skal komme foran vre personlige holdninger og standpunkt,-noen ganger m vi forholde oss til ting som gjr oss ukomfortable.

Det er litt snn at nr du tar p deg kjortelen er du nytral bde i forhold til religion og politikk.

Etter mange r i yrket har ogs jeg opplevd pasienter med holdninger og syn som jeg personlig har tatt sterk avstand fra,-men det er ikke noe jeg kan ytre eller opplyse pasienten om,-det er ikke relevant for pasientens helse eller velferd om jeg er enig eller uenig-min jobb er gi omsorg og ivareta pasientens helse.

Jeg har hrt horrible uttalelser og kommentarer,-jeg har ogs opplevd f pasienter hvor det er en klar innstruks om ikke ta dem i hnden for hilse p dem.

Mange har ogs opplevd at prrende sier bestemt de ikke vil at pasienten skal ha besk av kvinnelige menstruerende pleiere.

En eldre og svrt religis dame som jeg selv oppfattet som verdens steste sjokkerte meg voldsomt en kveld da jeg beskte henne.

De var da nyhetsbildet var preget av bildet av den lille gutten som hadde druknet og skyllt inn p en strand,-nyhetene var p da jeg var der og jeg sa "huff det er flt se",-hvorp hun svarte,-"ja det er til pass for dem nr de p dd og liv skal hit alle mann"

En gang hadde jeg en mannlig pasient med fire dtre som aldri beskte ham,-jeg hadde utrolig mye sympati for mannen da han dde alene i eget hjem uten at noen i familien viste noen omsorg,-senere fikk jeg vite at han hadde sonet mange r for overgrep.

Det er en stor del av gi god omsorg,-mte pasientene der de er,-la de lufte sine ytringer,-frustrasjoner og flelser uten la egne holdninger pvirke hvordan man mter dem.

Jeg tenker ogs at det m vre enklere for oss fye oss og akseptere mer,-for hva er hensikten med forske korrigere eller belre et eldre menneske som kanskje attptil er syk,-nr man er srbar klamrer man seg jo fast til det som er mest kjent fordi det gir trygghet,-vre seg kultur,-religion eller overbevisning..?

Alle mennesker fortjener omsorg og hjelp,-vondt er like vondt for alle,-og lindring skal man ha uansett.

Det er annerledes om man fler seg krenket,-da skal man jo si ifra,-men s er det s vanskelig nr man ikke har gtt i andres sko vurdere hvor den grensen gr for den enkelte,-men slik jeg har oppfattet det skal det mye til fr en pleier kan nekte utfre en oppgave p bakgrunn av religion eller overbevisning.

Jeg ble spurt en gang om hvor vi stillte oss i debatten om ulv i Norge,-selv er jeg ikke helt sikker p hvor jeg str i den debatten,-men jeg svarte at min jobb er uansett srge for at du holder deg frisk nok til fortsette kjempe for det DU tror p uavhengig av hva jeg selv mener om ditt standpunkt.

Dette er et utrolig vanskelig tema egentlig,-men ogs veldig viktig.

Hvor gr egentlig grensen for hva vi kan motsette oss av oppgaver,-og p hvilket grunnlag ?

 

 

 

 

 

 

Sentralstyreseminar 2017

I helgen var det mange som mtte opp p seminar p Lillestrm,-og for en lrerik helg !

Selv om det naturligvis var viktige ting p agendaen denne helgen var nesten det aller beste endelig f treffe mange jeg har hatt god kontakt med p Facebook.

Vi er mange og vi er spredd over hele landet,- gjennom helsepartiet har jeg blitt kjent med mange utrolig flotte mennesker,-mange kom langveisfra og det var utrolig koselig endelig f treffe dem !

Lise Askvik pnet seminaret med litt politisk historie, - et av de partiene som virkelig hadde trbbel i etableringsfasen sitter idag p stortinget og den muligheten er stor ogs for oss om vi n har fokus p vrt eget slagord,-verdighet,-omsorg og respekt,-ogs overfor hverandre.

Forut for seminarhelgen ble det ogs klart at Partilovnemden IKKE finner noen ulovligheter i Helsepartiet og vi kunne starte helgen med vissheten om at vi er helt frikjent for de anklager som er fremsatt,-selv om det var forventet er det godt f det p papiret.

Vi kan vre veldig stolte av hva vi har ftt til p denne korte tiden,-Helsepartiet er knappt ett r og vi har allerede vrt igjennom et stortingsvalg.

Lene Haug presenterte en to-rs plan for Helsepartiet og da ble det penbart at det er n den virkelige jobben med partibygging starter,-det er N det er viktig f vrt budskap spredt s vi kan f flere medlemmer med oss i kampen.

Vi m jobbe mot kommunevalget og det er et mye strre stykke arbeid enn forberede seg til et stortingsvalg !

P seminaret oppsummerte vi valgkampen og gikk igjennom det som har vrt bra og det som har vrt drlig,-konklusjonen er at vi har gjort en god innsats og det er mer enn nok kreativitet og potensiale i oss til virkelig gjre et knallsterkt kommunevalg.

Vi har jobbet med sette sammen noen etikk-regler for Helsepartiet,-helt klare er de ikke men vi har et godt utgangspunkt.

Man kan sprre seg om det skulle vre ndvendig men s har vi jo ogs en nasjonal lov som sier at vi ikke skal skyte hverandre nr uenighet oppstr,-s selv om de aller fleste igrunn er utstyrt med bde god sans for etikk og samfunnsnormer s br man for sikkerhets skyld ha et regelsett man kan presentere hvor vi rett og slett m bekrefte at vi er inneforsttt med hvordan vi vil ha det sammen.

Selv om det for mange er penbart at frivillig arbeid og dugnad er nettopp det,-frivillig,-s har vi ogs funnet at det kan vre lurt informere om at det ikke er noen lnnede stillinger eller verv.

Det er ikke alltid lett finne noen som vil jobbe uten lnn,-men de man finner er utrolig mye verdt for det er et brennende engasjement fra dere som gjr at vi kan drive frem med kraft og entusiasme,-de som lar seg motivere av f vre med p en aldri s liten helsepolitisk revolusjon er nyaktig det vi trenger.

Har du engasjement og vil bidra,-stort eller smtt,-ja s er du velkommen og svrt nsket !

Helt ulnnet er det jo ikke med tanke p at vi kanskje vinner den beste belnningen,-nemlig et samfunn som har helsefremmende kvaliteter for alle.

Jeg gleder meg veldig til tiden som kommer,-jeg gleder meg til jobbe mer sammen med de jeg allerede kjenner og s gleder jeg meg til f muligheten til treffe mange nye mennesker som ogs vil jobbe sammen med oss.

https://helsepartiet.no/bli-med/

 

 

 

 

Fakta om selvmord

Idag hadde vi kurs p jobben og temaet selvmord var p agendaen i forhold til pasientene vre,-og vel hjemme surfet jeg meg inn p sidene til Folkehelseinstituttet for finne flere fakta,-og det er skremmende lesning !

Hvert r registreres det mellom 500 og 600 selvmord i Norge,-det betyr at dobbelt s mange mister livet sitt i selvmord som i trafikken hver r.

Det som slr meg litt er alle ressursene som brukes til forbygge trafikkulykker,-det er satt av enorme pengesummer for bygge trygge veier,-det er satt av enorme ressurser for kontrollere at kjrety er trygge og at sjfrene overholder trafikkregler.

Det er selvsagt helt rett bruke disse ressursene,-men burde man ikke da bruke enda mer p forebygge selvmord ?

Politiet er godt synlige i trafikken og holder kontroller mot bde fart og rus,-og vi har alle sterke meninger om trafikksikkerhet og som foreldre bruker man jo store summer p sikre barna i bilen,-men har du tenkt p at det er statistisk strre fare for miste et barn til selvmord enn i en trafikkulykke ?

Et ukjent antall selvmord er skjult som ulykker. For eksempel er antall registrerte selvmord i trafikken doblet fra 4 per r til mer enn 8 per r etter at ulykkesanalysegruppene ved Statens vegvesen begynte studere rsaker til trafikkulykker i 2005. Det pgr et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for selvmordsforskning og forebygging ved Folkehelseinstituttet og Statens vegvesen for studere skjulte selvmord i trafikken. Det er nrliggende tenke seg at selvmord ogs skjules som andre typer ulykker, for eksempel drukning eller fallulykker.

Mange ukjente ddsrsaker kan ogs vre skjulte selvmord. For eksempel dr hvert r over 600 mennesker i utlandet uten at ddsrsak blir registrert i Norge. Mange av disse kan vre selvmord. Til slutt vet man at leger kan skjule selvmord ved skrive andre ddsrsaker.

I 2015 var det 400 selvmord blant menn og 190 blant kvinner, det tilsvarer 15 selvmord per 100 000 menn og 7 per 100 000 kvinner,-men det antas at antall selvmordsforsk blant kvinner er tre ganger s hy som hos menn.

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsk rlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort p grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sr-Trndelag for rene 1995-1999. Det er vanlig anta at det er  om lag 10 selvmordsforsk for hvert selvmord.

For hvert eneste selvmordsforsk kan man anta at det har vrt en slags kontakt med hjelpetelefoner,-fastlege,venner eller familie.

Mer enn 80 prosent av dem som tar livet sitt, har vrt i kontakt med allmennlege siste ret fr selvmordet finner sted, og opptil 66 prosent i lpet av siste mned. Bedre kunnskap om selvmord og selvmordstanker blant helsepersonell kan kanskje forebygge selvmord,-selv tenker jeg jo at man ogs br ha et ordentlig tilbud til de som oppsker legen sin med slike tanker,- vente i mnedsvis p behandling er ikke ideellt.

Det er ikke s uvanlig at man ilpet av livet sitt mter s stor motgang at man har tenkt p hvordan det ville vrt om man bare forsvant,-men dersom man har disse tankene over tid,-kanskje tilogmed planlegger hvordan man ville tatt sitt eget liv s M man ske hjelp !

Det er fremdeles tabubelagt bde snakke om egne selvmordstanker men ogs det ha mistet noen til selvmord,-men egentlig burde det snakke med sine egne om temaet vre like naturlig som alt annet vi gjr for beskytte de vi er glade i.

Det ikke makte vre i sitt eget liv m vre grusomt smertefullt,-men vi snakker ikke s hyt om den type smerter selv om det p mange mter kan vre langt verre enn fysisk smerte,-og denne typen smerte kan man  faktisk d av.

Mange eldre plages ogs av tanker om selvmord,-noen sier rett ut at de bare nsker d,-selv om man ikke gjr noe konkret s er det alikevel s alvorlig at det m taes tak i,-vi kan ikke vre kjent med at mennesker har det slik uten f rett og god hjelp !

Statistikkene viser  tydelig at dette er noe som angr veldig mange av oss,-sannsynligheten for at noen nr deg plages med selvmordstanker er faktisk ganske stor,-eller kanskje plages du av det selv uten makte snakke om det eller be om hjelp ?

Om du selv eller noen du kjenner sliter med slike tanker anbefaler jeg denne nettsiden for gode rd og nyttige lenker,-du er ikke alene og om du har glemt hvor verdifull du er s la noen minne deg p det fr du tar en avgjrelse som ikke kan endres.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/selvmord-og-selvmordstanker

I helsepartiet har dette vrt et tema i forhold til ungdomshelse hvor vi nsker sette inn langt strre ressurser til psykisk helse og forebyggende helsearbeid.

Bare det ha flere helsesstre tilgjengelige kan bidra til at flere unge blir bedre informert og ikke minst ogs innser at de ikke er alene og at det finnes hjelp,-og hjelpetilbudet m selvsagt styrkes betraktelig.

Vil du lese mer om Helsepartiets politikk kan du beske vr hjemmeside

https://helsepartiet.no/

 

 

 

Hva er helse ?

Da jeg tok utdanningen s lrte jeg at god helse er fravr av lyte og sykdom,-drlig helse var det motsatte.

Er det egentlig s enkelt ?

Helse er et mektig ord nr man forsker definere det og sette det i sammenheng med livskvalitet,-for det er da vitterlig mange som med "lyter" og sykdom alikevel har god livskvalitet ?

Samtidig er det ogs mange som ikke har en eneste lyte eller diagnose som alikevel har veldig drlig livskvalitet.

-hva er det da som pvirker vr helse og bestemmer om vi har det bra eller drlig,-om vi er i en situasjon som vil pvirke vr helse negativt eller positivt ?

Det er nok litt for enkelt si at dersom du diagnostisk er "lytefri" s har du god helse og god livskvalitet,-vi mennesker er mer komplekse enn det.

Vi trenger hre til,-bli sett og verdsatt,-vite at vr flokk er trygg.

Du kan vre frisk som en fisk men alikevel vre i en situasjon som er helseskadelig.

Stress,-angst,- svnmangel og konstant bekymring er faktisk svrt skadelig for oss.

Hva bekymrer DEG ?

Vi er selv ansvarlige for egen helse men s har vi jo ogs en egen helseforsikring i den skatten vi betaler til staten,-derfor burde vi kunne stole p at de skal bist oss nr vi befinner oss i en situasjon som er vanskelig.

Det er selvsagt relatert til helse men ogs fast inntekt,-konomisk trygghet,-forutsigbarhet og vissheten om at man FR hjelp nr man trenger det pvirker vrt daglige liv og helse.

Det som gir oss trygghet bidrar til god helse om det s er trygge skoleveier for vre barn,-nok politi til ivareta vr sikkerhet,-nok ressurser til sikre et godt rettsvesen,-kompetanse til sikre gode tjenester i det offentlige og ikke minst sikre nytrale og kvalifiserte klageinstanser.

Vi trenger vite at vi er trygge i vr flokk,-at noen skal passe p oss nr vi ikke makter det selv,-at noen skal beskytte oss nr vi trenger det og tale vr sak de gangene vi ikke har krefter til gjre det selv.

Vi trenger vite at det gode alltid vinner,-men mange som har vrt i kamp med det offentlige opplever at de blir motarbeidet,-misforsttt eller oversett.

Det er svrt mye som pvirker vr helse og livskvalitet,-at vi skal mtte kjempe for det som er rett er ogs en enorm belastning for de det gjelder,-vi trenger noen som vil kjempe for oss koste hva det koste vil.

Vi trenger noen som vil st oppreist kjempe for alt fra kreftbehandling til gratis parkering p sykehus,-pleieplenger og prrenderettigheter-rett til fast arbeid og rett til forutsigbarhet i eget liv.

Vi trenger noen som vil kjempe for at det vi alle mener er en menneskerett og burde vre en selvflge,-sunn formuft som ikke er gjennomsyret av idiotisk byrkrati men et snev av medmenneskelighet.

Nettopp derfor trenger vi et Helseparti som ser at det aller meste i vrt daglige liv faktisk pvirker vr helse og som vil kjempe for den enkeltes rett til kunne leve et fullverdig liv uansett sykdom eller lyte,-at vi alle skal vre sikret en god fremtid og hverdag med god livskvalitet.

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

 

Unge problemer i en gammel kropp ?

"Jeg plages snn av angst,-jeg er redd nesten hele tiden men vet ikke hvorfor.

Jeg hadde det slik noen ganger i yngre dager ogs men n er det verre enn noensinne.Det banker snn i brystet at jeg tror jeg skal d,-jeg blir helt svett i hendene og m sitte p badet til det gr over,-der er det ingen vinduer s jeg fler meg litt tryggere.Men s blir jeg redd for bli redd igjen,-det fles som om det aldri noensinne skal g over"

Det fles litt underlig selv for meg nr jeg snakker med en pasient som pner seg opp om egen angst for som oftest fr vi servert begrepet i klar sammenheng med yngre mennesker.

Noen ganger virker det som man liksom ikke har lov til ha slike problemer nr man har ndd en viss alder,-men ogs eldre lider av spiseforstyrrelser,-ettervirkninger av overgrep og traumer,-merker etter et liv med bagasje man kanskje ikke nsket ha med seg.

Jeg har selv opplevd flere ganger at eldre pasienter helt tydelig insinuerer at deres forlegenhet i stell eller frykt for berring er en ettervirkning av noe de har opplevd.

Jeg kan heller ikke huske at noen av de pasientene jeg har opplevd har hatt psykiske plager har ftt tilbud om samtaleterapi eller behandling,-nr de forteller legen sin om angst og svnproblemer fr de bare mer medisiner.

Eldre har like god effekt av samtalebehandling som alle andre,-men de fr ikke det samme tilbudet,-hvorfor ?

Er det ikke like viktig hjelpe  en pasient som har suicidale tanker nr man for eksempel har passert 75 ?

ikke makte vre i sitt eget liv er fryktelig vondt,-uansett alder,-men at man ikke tar det like alvorlig hos eldre synes jeg er en skam.

P en mte opplever jeg dem som mer utsatt en andre fordi de har vokst opp med en ide om at man ikke skulle snakke om slike plager,-for mange er det et s stort tabu at det kanskje er tyngre bre ?

"Nei man snakket ikke om slikt" er et vanlig svar nr jeg spr om de noensinne har oppskt hjelp,-og mange makter heller ikke be om hjelp selv p oppfordring.

De gangene jeg har opplyst om hjelpetefefoner man kan ringe kun for f snakke litt anonymt mter jeg en klar oppfatning av at det er for ungdommen det.

Spr man om de har ett nettverk eller noen de kan henvende seg til er svaret at det er ingen som egentlig vet hvordan de har det eller de vil ikke belaste noen med sine tunge tanker.

Nr det snakkes om lfte psykiatrien,-styrke tilbudet og kompetansen s er det sjeldent man hrer om vre eldre,-de er kanskje den aller stilleste pasientgruppen men m ikke glemmes for det,-det er ikke slik at den som roper hyest har mest vondt,-det kan faktisk vre helt motsatt.

Idag er det verdensdagen for psykisk helse og jeg nsker et strre fokus p eldres psykiske helse,-forebyggende arbeid og tiltak for styrke de eldres tilbud og vern !

 

 

 

 

Vi har livets rett !!

Tenke seg til at det bare er noen mneder siden  Helsepartiet ble en realitet,-og etter intens jobbing fra sentralstyret og engasjerte mennesker maktet vi bygge fylkeslag i hele Norge OG stille med lister i 18 av 19 fylker !

Det er faktisk ikke annet en helt utrolig at man p s kort tid har klart vokse fra en ide til et helt reelt politisk alternativ ved et stortingsvalg.

Vi er kanskje ikke s mange,-men fy flate for et engasjement og enorm vilje vi har vist det Norske folk,-og det har betalt seg i stemmer.

Vi har mer enn nok til vite sikkert at vi bestr som parti,-vi er i en posisjon hvor vi kan f partisttte og rett og slett bruke all fokus p bygge videre.

Lise Askvik har fr beskrevet skapelsen av partiet som en styrtfdsel,-det har gtt rasende fort og kanskje trenger vi en liten barselperiode for f god oversikt og planlegge fremover.

For noen,-meg selv inkludert,-har det nesten til tider vrt et snev av ammetke i denne politiske sprinten.

Nesten hele prosessen har vrt drevet av tillit,-og ikke alle har hndtert sine verv med den ydmykhet som i alle fall jeg tenker br flge en slik tillit.

I sum har vi alikevel klart oss bra men det er litt av en jobb for sentralstyret hndtere alle flgene av det dele ut verv basert p tillit og hp,-det er p sin plass bye seg litt i stvet for partileder Lise Askvik,-nestleder Lene Haug og partisekretr Anita Borgvang !

Jeg nsker dem en god valgnatt,-en optimistisk dagen derp og en velfortjent pust i bakken.

Vi har gjort et fantastisk valg med tanke p at vi er s nyoppstartet,-vi har ftt bekreftet at vi hrer hjemme i den politiske verden og vi skal n jobbe beinhardt for bygge et fantastisk parti som i all hovedsak skal favne om verdier som menneskeverd,-respekt og omsorg.

Det har vrt en voldsom glede flge med p opptellingen av stemmer ikveld,-hver enkelt stemme er jo et menneske som gir sin tillit til at du kan bidra til skape en positiv forandring,-det er en enorm gave og hver eneste stemme er utrolig viktig og gir i alle fall meg en flelse av refrykt.

Veien blir litt til mens vi gr,-tar du flge med oss er du ogs med p pvirke vr politikk og vrt program.

Jeg vil takke alle som har bidratt i valgkampen,-hver eneste en som har vist oss tillit og gitt oss en stemme !

Helsepartiet har kommet for bli,-og n skal vi vokse oss store og sterke med deg p laget.

Vil du vite mer om oss s besk vr hovedside:

https://helsepartiet.no/

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet November 2018 August 2018 Juni 2018
helsepartiet

helsepartiet

44, Sarpsborg

Til tross for bde tidsklemmer,-unger og jobb s klarte jeg snuble over Helsepartiet,-Lise Askevik tente en gnist i meg som n har blitt en flamme som ikke kan temmes ! Fr jeg visste ordet av det var jeg nestleder i HP stfold og brtt sto jeg jammen p en stortingsliste ogs ! Vi M gjre noe med det konomistyrte helsevesenet vi har idag,-vi m slutte med bedriftskonomien og tenke samfunnskonomisk,-slutte se kostnadene p den syke men se verdien av den friske,DA blir det synlig hvor mye verdiskapning det ligger i gi rett behandling til rett tid ! Det er lov HP !!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker